Rundt 30 prosent av de som går på videregående skole, dropper ut. Hele 40 prosent dropper ut fra yrkesfag, mens rundt 20 prosent ikke fullfører allmennfag.

Noen slutter på skolen fordi det dukker opp en jobb, mens andre sliter i mange år med å få fotfeste i arbeidsmarkedet.

Hvilke muligheter har disse ungdommene når de søker jobb, og hva kan øke sjansene for å bli ansatt?

Det er i hovedsak tre arbeidsmarkedstiltak som Nav bruker:

• Arbeidspraksis
• Lønnstilskudd
• Opplæring, eller kvalifisering

Vikarbyrå er en annen mulighet når den faste jobben lar vente på seg.

Forsker Kristine von Simson ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) har sammenlignet jobb i vikarbyrå, lønnstilskudd, opplæring og arbeidspraksis blant ungdommer som droppet ut fra videregående.

Hun har fulgt dem i arbeidsmarkedet, og resultatene viser at sjansene for å få jobb og å bli i jobb er veldig forskjellige for de ulike tiltakene.

Arbeidspraksis - negativ effekt

Arbeidspraksis er det mest brukte arbeidsmarkedstiltaket i Nav, også blant unge.

Arbeidsgivere som tar noen inn til arbeidspraksis betaler ikke lønn. Derimot kan de få et lite driftstilskudd fra Nav. Meningen er at praksisen skal styrke muligheten til å komme i fast arbeid.

Det gjør den ikke, viser forskningsresultatene. Heller tvertimot.

I praksisperioden blir sjansene for å få ordinært arbeid gjennomsnittlig redusert med 35 prosent, sammenlignet med å ikke delta på noen tiltak eller å ta jobb gjennom vikarbyrå.

Forskeren kaller dette en innlåsningseffekt, fordi praksisen tar opp tid som ellers kunne blitt brukt til å søke jobber.

Etter praksisperioden har ungdommene heller ikke økt sjansene for å få en fast jobb. Når de så kommer seg i arbeid, blir de mye kortere. Sannsynligheten for å gå ut av ordinært arbeid er 86 prosent høyere, sammenlignet med ungdom som ikke har deltatt i arbeidsmarkedstiltak eller jobbet i vikarbyrå.

– Vi snakker om gjennomsnittseffekten her. Noen kan selvfølgelig ha nytte av dette, men i sum er dette en negativ effekt, sier von Simson.

Opplæringstiltak – får arbeid lettere

Opplæringstiltak har en positiv effekt både under og etter tiltaket. Dette er en type klasseromsbaserte tiltak der deltagerne får yrkesrettet opplæring eller kursing i jobbsøking.

De øker sannsynligheten for å få ordinært arbeid med rundt 40 prosent.

Denne effekten forsvinner imidlertid så fort ungdommene kommer i arbeid, fordi deltagelse på opplæringstiltak er knyttet til kortere tid tilbrakt i det ordinære arbeidsmarkedet.

Det øker sannsynligheten for å gå ut av ordinært arbeid med 55 prosent.

Lønnstilskudd - stor positiv effekt

I tiltaket lønnstilskudd jobber deltagerne i ordinære bedrifter, men arbeidsgiver mottar tilskudd for deler av lønna i inntil ett år.

Mens 50 prosent av deltagerne på lønnstilskudd finner seg ordinært arbeid, gjelder dette kun for 30 prosent av de øvrige tiltaksdeltagerne.

– Sammenlignet med de andre tiltakene, har lønnstilskudd en stor positiv effekt, sier von Simson.

Ikke overraskende er den positive effekten stor mens tiltaket pågår, og øker sannsynligheten for å få jobb med 65 prosent.

Effekten forsvinner når tiltaksperioden er over, men lønnstilskudd er det eneste tiltaket som faktisk forlenger perioden med ordinært arbeid. Ungdom som har deltatt i en slik ordning har 60 prosent lavere sannsynlighet for å forlate det ordinære arbeidsmarkedet.

Vikarbyråer – effektivt supplement

For ungdommer som jobber i vikarbyrå er sjansen for å få jobb den samme som for annen ungdom mens vikararbeidet pågår. Etter vikarjobben, øker sannsynligheten for ordinært arbeid med 34 prosent.

Vikarbyråarbeid ser ikke ut til å ha noe å si for hvor lenge ungdommene blir i arbeidsmarkedet.

– Vikarbyrå kan være et effektivt supplement til ordinære arbeidsmarkedstiltak, særlig sett i forhold til den type tiltak som oftest tilbys ungdom, nemlig arbeidspraksis, sier von Simson.

Flere europeiske studier finner at vikarbyråarbeid har en positiv effekt på senere sysselsettingsmuligheter.

– For mange kan jobb i vikarbyrå være et springbrett til arbeidslivet, spesielt for de som ikke har så mye arbeidserfaring fra før. De får prøvd seg, samtidig som risikoen synker for arbeidsgiveren, som får teste arbeidere, sier von Simson.

Datamaterialet hun bruker kan ikke vise hvor ungdommene blir ansatt etter vikarjobben.

Tidligere forskning støtter også hypotesen om at midlertidig arbeid kan være en inngangsport til arbeidsmarkedet, inkludert studier som ser spesielt på ungdom.

Føler seg utnyttet

Internasjonal forskning viser dessuten at tiltak i det ordinære arbeidslivet, som for eksempel lønnstilskudd, har god effekt. Når det gjelder den manglende positive effekten av arbeidspraksis, er ikke von Simson den første forskeren her i landet som varsler om dette.

Arbeidspraksis virker mot sin hensikt for ungdom under 20 år, konkluderte Inés Hardoy ved ISF i 2005.

Manglende investering og oppfølging av deltakerne trekkes ofte fram som en av årsakene. 

– Andre har pekt på at ungdom i arbeidspraksis ofte føler seg utnyttet, og at arbeidsgivere som tilbyr praksisplasser, kan se på deltagerne som gratis arbeidskraft, sier von Simson.

Både Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Arbeids- og velferdsdirektoratet oppgir at de er godt kjent med forskningen på feltet. Hvordan har det seg så, at arbeidspraksis fortsatt er det mest brukte tiltaket?

– Det er et ubyråkratisk tiltak som er lett å få til, sier statssekretær Kristian Dahlberg Hauge i ASD.

Arbeidspraksis mye billigere

Arbeidspraksis er det mest brukte tiltaket blant ungdommene som dropper ut. von Simson tok utgangspunkt i alle som startet videregående opplæring mellom 1996 og 2000.

Blant de som droppet ut deltok rundt 4 500 i arbeidsmarkedstiltak, fordelt på 2 700 i arbeidspraksis, 1500 i opplæringstiltak og i underkant av 300 på lønnstilskudd. Rundt 800 jobbet i vikarbyrå.

På landsbasis ser vi et lignende mønster. Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet deltok over 23 000 mennesker i arbeidspraksis ved utgangen av februar. 16 200 i ordinær og 7 000 i skjermet virksomhet.

I fjor kostet tiltaket arbeidspraksis i ordinær virksomhet nærmere 200 millioner kroner. Tidsbegrenset lønnstilskudd kostet nærmere 400 millioner.

Vil bruke mer lønnstilskudd

– Forskningen viser at det ikke er noen samlet effekt etter arbeidspraksis. Det vitner om at det må utvikles og bli bedre, sier statssekretær Dahlberg Hauge.

– Vi er i gang med å forbedre og forenkle tiltaksstrukturen. Arbeidspraksis i ordinær virksomhet er ett av tiltakene vi ser på.

Departementet har satt i gang et forskningsprosjekt ved Frischsenteret, som skal se nærmere på effekter av arbeidspraksis og gå mer i dybden på enkeltgrupper. Denne forskningen skal etter planen være ferdig i løpet av året.

Regjeringen ønsker også å vri tiltaksbruken mot mer lønnstilskudd. Ifølge regjeringsplattformen vil de «øke satsingen på lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter, i samspill med attføringsbedrifter som tilbyr arbeidsmarkedstiltak».

Forskningen til von Simson er del av det større forskningsprosjektet The Educational System in Norway: Putting it to the Test of the Labour Market.