- Det er et trist faktum at barnevernsbarn ofte får mindre utdanning enn andre, sier Marianne Dæhlen, forsker ved NOVA. (Foto: Scanpix, Berit Roald)
- Det er et trist faktum at barnevernsbarn ofte får mindre utdanning enn andre, sier Marianne Dæhlen, forsker ved NOVA. (Foto: Scanpix, Berit Roald)

Barnevernsbarn velger yrkesfag

De har like gode karakterer og like høye ambisjoner om å studere som andre unge, men barnevernsbarna begynner oftere på yrkesfag. Her dropper mange av dem ut.

Published

Ungdom som har vært i kontakt med barnevernet, er en mangfoldig gruppe. Likevel har de til felles at skolegangen stopper opp når de er ferdig med grunnskolen.

Et forskningsprosjekt som har fulgt 1500 elever i Oslo fra ungdomsskolen og over i videregående utdanning, gir oss økt innsikt i hvorfor så mange barnevernsbarn ender opp med lav utdanning.

Samme ambisjoner som andre 

Marianne Dæhlen, forsker ved NOVA.  (Foto: Nova/Høgskolen i Oslo og Akershus)
Marianne Dæhlen, forsker ved NOVA. (Foto: Nova/Høgskolen i Oslo og Akershus)

Forsker Marianne Dæhlen ved forskningsinstituttet NOVA har sett på skoletrivsel og utdanningsvalg blant de om lag fem prosent av Oslo-barna som har vært i kontakt med barnevernet. Hun har sammenliknet disse med Oslo-barn som ikke har vært i kontakt med barnevernet.

Undersøkelsen viser at i 10. klasse på ungdomsskolen er det lite som skiller barnevernsbarnas utdanningsambisjoner fra andre ungdommer. Nesten like mange kan tenke seg å ta høyere utdanning.

– Likevel er det et trist faktum at barnevernsbarn ofte får mindre utdanning enn andre, sier Dæhlen.

Selv når forskeren sammenlikner barnevernsbarn og andre barn med like karakterer og samme ambisjonsnivå på ungdomsskolen, så viser det seg altså at færre av barnevernsbarna tre år senere har valgt studieforberedende linje på videregående.

I stedet velger flere av barnevernsbarna yrkesfag – et valg som blir første skritt vekk fra høyere utdanning.

Fullfører ikke yrkesfag

– Valg av yrkesfaglig utdanningsprogram er en viktig grunn til at barnevernsbarna ikke oppnår høyere utdanning, mener Dæhlen.

Det forskeren foreløpig ikke kan forklare, er hvorfor så mange av barnevernsbarna ikke fullfører utdanningsløpet de har valgt.

– Hvem av barnevernsbarna som fullfører, hvilke utdanningsprogrammer de fullfører og når de faller fra yrkesfaglig utdanning, er jeg nå i ferd med å undersøke, forteller forskeren ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). 

Trivsel henger sammen med karakterer

Dæhlen har også studert barnevernsbarnas skoletrivsel.

Barnevernsbarna trives generelt noe dårligere på skolen enn det klassekameratene gjør.

– Forskningen min støtter likevel tidligere studier som viser at skolen kan være et godt sted å oppholde seg for denne utsatte ungdomsgruppen, sier Dæhlen.

De barnevernsbarna som trives godt på skolen er først og fremst de som oppnår gode eller greie karakterer, som har gode venner på skolen og som opplever støttende lærere.

Men ikke for alle

Når barnevernsbarn ikke har slike positive opplevelser, mistrives de mer enn sine klassekamerater.

– Barnevernsbarn som har det dårlig på skolen, har det altså langt dårligere enn andre sammenlignbare barn. For denne gruppen blir skolen nok en arena hvor det ikke går bra for dem, sier Dæhlen.

Hun mener dette viser hvor nødvendig det er å legge til rette skolehverdagen – faglig og sosialt – for denne utsatte ungdomsgruppen.

På spørsmål om hvorfor det er så viktig at barnevernsbarn tar høyere utdanning, svarer Dæhlen:

– At barnevernsbarna ikke får kompetansegivende utdanning, enten det er yrkesfaglig eller høyere utdanning, er et trist faktum fordi vi vet at risiko for å bli marginalisert som voksen er relatert til lavt utdanningsnivå som ungdom.

Referanse:

Kristinn Hegna, m.fl. Kvalifisering og sosial inkludering i yrkesfaglig utdanning i videregående skole (SAFETY-VET). Prosjektbeskrivelse