Arbeid som er nødvendig for samfunnet utføres både innenfor og utenfor arbeidsmarkedet. Disse to betydningene av arbeid bør holdes atskilt, mener seniorforsker Hanne Heen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).
Tall fra SSB anslår omfanget av frivillig arbeid til nesten halvparten av alt arbeid i industrien, og ubetalt omsorgsarbeid utgjør omkring 40 prosent av brutto nasjonalprodukt.
I moderne samfunn fremstår lønnsarbeidet som den mest grunnleggende formen for arbeid.
Det som definerer lønnsarbeidet er imidlertid ikke hva som gjøres, men at den faktiske aktiviteten foregår innenfor en markedsrelasjon mellom en som kjøper og en som selger arbeidskraft.
– Vi fokuserer ofte på lønnsarbeid når vi snakker om arbeid. Jeg er redd for at dette er for snevert når vi skal diskutere arbeidets mening for individer og for samfunnet som helhet, sier Hanne Heen.
Hun leder prosjektet Arbeidets mening. Om arbeid, verdsetting og identitet i Forskningsrådets program Arbeidslivsforskning. Et av prosjektets mål er å kartlegge hva som styrer folks avveiing av lønnsarbeid mot andre aktiviteter.
Økonomi forklarer ikke alt
Førtidspensjonering, uføretrygd og høyt sykefravær skaper bekymring blant politikere og myndigheter. Tiltak for å få flere til å stå lenger i arbeid, fokuserer oftest på den enkeltes økonomi og/eller forhold på arbeidsplassen.
Forskningsprosjektet har som en arbeidshypotese at økonomiske faktorer og forhold på arbeidsplassen ikke er uttømmende forklaringer på hvorfor folk deltar i arbeidslivet.
– Det politiske målet om at alle skal stå lenger i arbeid, tar utgangspunkt i at lønnet arbeid er det som ivaretar samfunnsoppgavene. Det å stå i arbeid er det samme som å være ansatt og motta lønn for de timene man legger ned på en arbeidsplass.
– Vi bør imidlertid legge langt mer vekt på forhold utenfor arbeidslivet, mener Heen.
Frivillig verdiskaping
Heen trekker blant annet fram all den aktiviteten som skjer i frivillige organisasjoner, samt ulønnet arbeid i hjemmet.
Hvorfor noen velger innsats i frivillige organisasjoner framfor lønnet arbeid, blir dermed noe av det Heen ønsker å kartlegge.
– Det foregår en stor verdiskaping i ubetalt arbeid i familien og gjennom frivillig arbeid, ifølge seniorforskeren ved AFI.
Tall fra Statistisk sentralbyrå anslår omfanget av frivillig arbeid til rundt 200 000 timer eller nesten halvparten av alt arbeid i industrien, og pengeverdien av det ubetalte omsorgsarbeidet anslås til omkring 40 prosent av brutto nasjonalprodukt.
Bredt utvalg
"Seniorforsker Hanne Heen ved AFI."
Prosjektet vil undersøke hvilken betydning lønnet og ulønnet arbeid har for den enkeltes identitet.
Prosjektlederen står overfor en betydelig innsamling av data og skal intervjue personer i tre ulike grupper: folk som står i fast arbeid og personer står utenfor arbeidslivet, enten de er hjemmearbeidende med kontantstøtte, uføretrygdede eller arbeidsledige.
Annonse
Den siste hovedgruppen er personer i randsonen av det organiserte arbeidslivet.
– Av ulike grunner veksler mennesker mellom å delta i arbeidslivet og stå utenfor.
– Eksempler kan være personer i grenselandet mellom betalt og ikke-betalt arbeid i frivillige organisasjoner, personer som frivillig eller ufrivillig veksler mellom å delta i arbeidslivet og stå utenfor, samt mennesker som har meldt seg ut av et tradisjonelt karriereyrke for å forfølge andre interesser, forteller Heen.
