- Ofte har det å være arbeidsnarkoman blitt likestilt med det å jobbe mye. Men det å være arbeidsnarkoman innebærer langt mer, forteller psykolog Cecilie Schou Andreassen.

I sin doktoravhandling om arbeidsnarkomani ved Universitetet i Bergen, har Schou Andreassen gått nærmere inn på hva som egentlig kjennetegner en arbeidsnarkoman.

Mye tid på jobben

For det er nemlig en rekke faktorer som må være på plass før en person kan kalles arbeidsnarkoman:

• Du bruker frivillig så mye tid på arbeidsrelaterte aktiviteter at det går på bekostning av, samt får negative konsekvenser for, sosiale, familiære og andre rekreasjonsaktiviteter.
   
• Du vedvarende tenker eller fokuserer på jobb selv når du ikke er på jobb. Den arbeidsnarkomane familiefar eller mor sitter gjerne og tenker på jobb og arbeidsoppgaver mens de spiser middag sammen med familien.
   
• Du arbeider utover de krav som blir forventet av arbeidsgiver eller som er nødvendig for egen økonomi – basert på egen fri vilje.
   
• Flere forskere på feltet mener at arbeidsnarkomani er en form for avhengighet, på lik linje med andre typer avhengighet som avhengighet til spill, rus og tilsvarende diagnostiserbare tilstander.

Oppvekst?

Årsaken til at noen blir arbeidsnarkomane er sammensatte. Men psykologen mener det kan relatere seg til personlighetstrekk ved den enkelte.

- Om man blir arbeidsnarkoman kan ha med forhold fra tidligere i livet å gjøre eller hvordan man er som person. Noen er ekstremt perfeksjonistiske, mens andre søker anerkjennelse gjennom jobben. Man blir ofte formet fra man er små, mener hun.

- I tillegg kan det være faktorer i organisasjonen som er med på å opprettholde eller trigge personens iboende arbeidsnarkomane tendenser, der man for eksempel ser sjefen sitte veldig mye på overtid.

- Det kan også tenkes at den arbeidsnarkomane tiltrekkes og søker seg inn i organisasjoner der lange og mange arbeidstimer ligger nedfelt i kulturen, legger Schou Andreassen til.

Behandling mulig

I alt omlag 900 personer på tvers av bransjer er spurt om deres arbeidsvaner. Blant bransjene som Schou Andreassen har undersøkt er både mediebransjen, farmasøytisk industri, universitetssektoren og flere andre bransjer.

Men de individuelle forskjellene mellom bransjene har ikke vært tema for avhandlingen. Dette vil komme i senere arbeider fra psykologen.

Det finnes en rekke behandlingsformer for en arbeidsnarkoman. Men det er ofte når man er utbrent eller når familielivet raser sammen og skilsmissen er et faktum, at folk skjønner at de har løpt for mange maraton i arbeidsoppgaver.

- Slike ting kan få folk til å stoppe opp og tenke gjennom sine prioriteringer, valg og verdier i livet. For andre kan vanlige behandlingsformer som samtaleterapi fungere, sier Schou Andreassen.

Hun jobber selv som klinisk psykolog i Stiftelsen Bergensklinikkene med rusavhengighet, og er seniorkonsulent i konsulentselskapet Right Management.

- I klinisk samtaleterapi eller coaching kan den arbeidsnarkomane hjelpes til å regulere sine arbeidsvaner. Fokus i samtalene kan være identifisering, bevisstgjøring, motivering og mestring av positive arbeidsrelaterte endringer, forteller hun.

Jobben viktigst

Schou Andreassen understreker at de fleste av oss har perioder i livet der jobben går på bekostning av familie, venner og sosialt liv.

- Men den arbeidsnarkomane lar imidlertid jobben få forrang hele tiden på tvers av yrker og bransjer.

- Det er altså mulig å jobbe lange timer, betjene et boliglån, betale for to biler og samtidig ikke være en arbeidsnarkoman, sier hun.