Mobbing i arbeidslivet har fått mye oppmerksomhet de siste tjue årene.

Flere studier viser at mobbing på arbeidsplassen er et utbredt problem og kan ha store konsekvenser for den det gjelder.

Men før Morten Birkeland Nielsen ved Psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), har få studert metodene som brukes til å tallfeste utbredelsen.

I Nielsens doktorgradsstudie svarte 2 500 tilfeldige utvalgte fra hele landet på om vedkommende var offer for mobbing. Det ble brukt variasjoner over to hovedtyper spørreskjema.

– Med utgangspunkt i de to variantene varierte forekomsten av mobbing fra rundt 0,5 prosent til 13 prosent, sier Nielsen.

Påvirker respons og rekruttering

I den ene undersøkelsen måtte deltakerne krysse av hvilke handlinger de hadde vært utsatt for i en tidsperiode, og la forskerne definere om en er mobbet eller ei.

I den andre typen skjema, må en derimot selv definere om en er mobbet eller ei ut fra om en føler seg mobbet.

I en annen studie undersøkte Nielsen medlemmer i en støttegruppe mot mobbing. I tillegg utførte han en meta-analyse, hvor han så på tidligere litteratur om emnet.

– Også funnene fra disse undersøkelsene viste at valg av design og metode har en markant innvirkning på både respons og rekruttering, påpeker Nielsen.

Sår tvil om gyldighet

I følge Nielsen har mobbeundersøkelser stort sett dreid seg om årsaker til mobbing og hvilke virkninger plagingen får.

Det er svært få som har studert hvordan metodevalg påvirker resultatene.

Han mener det er et problem at så mange forskjellige metoder benyttes i mobbeforskningen.

– Dette fører til at en vet lite om gyldigheten til de ulike forskningsmetodene, og det er usikkert om resultater fra ulike undersøkelser av mobbing kan sammenlignes, sier Nielsen.

Det finnes også en etisk dimensjon ved denne variasjonen. Hvis en sjef ønsker å vise at det ikke forekommer særlig mye mobbing på hans arbeidsplass, er det bare å ty til den metoden som gir de ønskede tallene.

– Dette er nok en grunn til at en bør bruke flere metodiske tilnærminger når en undersøker mobbing, mener Nielsen.

– Får konsekvenser

Professor Ståle Einarsen ved Det psykologiske fakultet, UiB, er en pionerforsker på mobbing. Han mener at Nielsens forskning vil få store konsekvenser for fremtidig mobbeforskning som benytter seg av spørreskjemametodikk.

– Nye forskere i dette feltet vil måtte forholde seg til dette arbeidet dersom de ønsker å kartlegge og tallfeste mobbing, sier Einarsen.