Han leder et forskningsmiljø i Bergen som er blant de fremste i verden på temaet mobbing i arbeidslivet.

I halvparten av tilfellene er mobberen en leder, i 40 prosent av tilfellene skjer mobbing mellom kolleger, viser forskning.

Landsdekkende undersøkelse

Mobbing i arbeidslivet skjer altså oftest mellom sjef og underordnet. - En landsdekkende undersøkelse i 2005 viser at i 50 prosent av tilfellene opplevde under-ordnet seg mobbet av leder.

40 prosent av tilfellene var mellom kolleger, mens i de siste ti prosent av tilfellene ble leder mobbet av underordnet, opplyser Einarsen.

- I mange år har det vært fokusert på den effektive lederen. Vi studerer den destruktive lederen: hvilke typer ledere kan karakteriseres som destruktive? Vi undersøker også hvordan ulike former for organisasjon påvirker det psykososiale miljøet.

Mobbeforskerne i Bergen er dessuten svært opptatt av varslerne, og hvordan personer som tør si fra om uakseptable forhold på arbeidsplassen, blir behandlet.

Få tydelige trekk

Én årsak til at mobberen er vanskelig å danne seg bilde av, er at den som mobber normalt ikke oppfatter sin negative adferd som mobbing, eller sin adferd som negativ.

Dermed er det vanskelig å undersøke motivasjon og årsaker. Ut over at mobberen ofte er en leder, er det få tydelige trekk.

- Mobberen er litt oftere mann enn kvinne, men det har også sammenheng med at ledere oftere er menn, sier Einarsen.

Kjønn ser ikke ut til å være noen viktig variabel. Kvinner og menn er like utsatt for mobbing. Det rammer unge og eldre og foregår på alle nivåer i virksomheten.

Mobbing i akademia

- Det er heller ingen funn som tilsier forskjell mellom private bedrifter og offentlig sektor når det gjelder forekomst mobbing. Det er ingen forskjell mellom akademiske miljøer og samfunnet for øvrig, heller, viser de nyeste undersøkelsene.

- Kan mobbing på akademiske arbeidsplasser ha sammenheng med status og prestisje?

- En undersøkelse ved Universitetet i Bergen tidlig på 90-tallet viste at det spesielt var ansatte midt i karrieren, folk i 40-årene, som rapporterte om mobbing. Det kan jo tolkes i retning av å ha noe å gjøre med status og kamp om posisjoner, sier Ståle Einarsen.

Ledende

Forskningsmiljøet i Bergen, som på engelsk kaller seg Bergen Bullying Research Group, har vokst frem av mobbeforskning som begynte ved universitetet tidlig på 1990-tallet.

- Mot slutten av tiåret begynte fenomenet å få betydelig oppmerksomhet også i internasjonal faglitteratur, og på den tiden hadde forskningsmiljøet her i Bergen allerede en god base, forteller Einarsen.

I årene etterpå har forskernes interesse for mobbefenomenet bare fortsatt å øke. Miljøet i Bergen er internasjonalt ledende og samarbeider med forskere over hele Europa.

- Voldsom økning

- Økningen i publiserte artikler om dette temaet, er voldsom, bekrefter prosjektlederen.

Gruppen i Bergen består av fire seniorforskere og fem stipendiater. De utvikler målemetodikk, kartlegger omfanget av mobbing, årsaker til mobbing hos individer i ledelse, i organisasjonsmiljø og i samfunnsforhold, mobbingens konsekvenser for den enkelte og for virksomheten.

Dessuten utvikles metoder for forebygging og håndtering av mobbing i virksomheten, samt metoder for rehabilitering av tidligere ofre for mobbing.

Ny, stor undersøkelse i år

Datagrunnlaget Tematisk forskningsgruppe om mobbing i arbeidslivet bruker til sine studier, er omfattende. I 2005 ble det utført an landsomfattende undersøkelse som omfattet alle temaene gruppen arbeider med.

Videre finnes datamateriale fra norske virksomheter, case-studier på individnivå, undersøkelser blant arbeidere i Nordsjøen der respondentene har svart i to runder, en stor internasjonal database med 30 000 respondenter fra nærmere 20 land, en rekke studier fra ulike typer virksomheter og en dansk rehabiliteringsstudie, for å nevne en del.

Den store landsomfattende undersøkelsen som ble utført i 2005, gjøres på nytt igjen i år. Det sikrer data fra de samme deltakerne på ulike tidspunkter. Undersøkelsen skal også gjennomføres i 2010.

Forskningsrådet har gjennom Arbeidslivsprogrammet bevilget fire millioner av en total prosjektstøtte på vel 11 millioner kroner som Tematisk forskningsgruppe om mobbing i arbeidslivet har fått for å finne svar på en rekke problemstillinger rundt mobbing i arbeidslivet.