Mens 15 prosent av alle 35-åringer bytter jobb hvert år, er det bare 5 prosent av 60-åringene som gjør det samme. Fafo-forsker Anne Inga Hilsen har gransket den siste gruppen og funnet ut hva som er spesielt med dem som våger å bytte jobb som seniorer. (Foto: Bård Amundsen/forskning.no)
Mens 15 prosent av alle 35-åringer bytter jobb hvert år, er det bare 5 prosent av 60-åringene som gjør det samme. Fafo-forsker Anne Inga Hilsen har gransket den siste gruppen og funnet ut hva som er spesielt med dem som våger å bytte jobb som seniorer. (Foto: Bård Amundsen/forskning.no)

Det går an å bytte jobb etter at du har fylt 50 år

Noen ser mørkt på arbeidslivet etter 50. En forsker intervjuet seniorer som byttet jobb. Hun har samlet de beste rådene de har å gi til andre.

Publisert

Forsker Anne Inga Hilsen ble først og fremst slått av hvor viktig tilfeldigheter har vært for yrkeskarrieren til det begrensede utvalget på tjue jobbyttende seniorer som hun intervjuet.

«Grip muligheten» var det hun oftest fikk høre fra de 7 mennene og 13 kvinnene hun snakket med i alderen 57-70 år.

Å bli senior i arbeidslivet

– Mange seniorer forsvinner ut i uføretrygd før pensjonsalder.

– Andre sitter fast i jobber de ikke har helse til å betjene. Noen har ikke kompetanse til å få andre jobber.

Arbeidslivet for seniorer har flere utfordringer som dette, sa Hilsen da hun under Arendalsuka presenterte en rapport forskningsinstituttet Fafo har lagd på oppdrag for Senter for seniorpolitikk.

– Men det er ingen automatikk i at slikt som dette må være knyttet til aldring, la hun til.

Forskere vet nemlig at Norge kan være et godt land å bli senior i arbeidslivet, sammenlignet med en rekke andre land.

Intervjuet de som byttet jobb etter 50

Ganske mange seniorer har en lang og god karriere i yrkeslivet – uten å bytte jobb – før de en dag går av med pensjon. Dette er ansatte som gjerne føler at de har havnet på rett plass og har en passe utfordrende og meningsfull jobb. En ikke ubetydelig gruppe seniorer i norsk arbeidsliv tilhører denne kategorien, har tidligere Fafo-forskning slått fast.

Arbeidstakerne Anne Inga Hilsen har snakket med tilhører ikke denne kategorien. De har alle byttet jobb som seniorer. Enten har de gått til en helt annen virksomhet eller de har byttet jobb innenfor samme organisasjon.

Fire fakta om seniorer i arbeidslivet

  1. I 2003 ble man av folk flest regnet som «eldre» fra 55 år. I dag blir du først ansett som «eldre» fra du er innpå 60 år.
  2. Sannsynligheten for at du som senior er sysselsatt øker mye dersom du har en del utdanning, helst høyere utdanning.
  3. Arbeidslivet til norske seniorer preges av høy arbeidsglede. Å fortsette å jobbe som senior gir økt livskvalitet til mange.
  4. Helseutfordringer er en viktig årsak til at mange likevel tidligpensjonerer seg.

Kilder: Seniorbarometeret, Senter for seniorpolitikk

Grip sjansen, når den oppstår!

Å planlegge arbeidskarrieren sin høres fint ut.

Men for de fleste er det nok ikke sånn arbeidslivet arter seg i praksis.

Det som slo Fafo-forskeren etter å ha intervjuet de tjue seniorene som alle hadde byttet jobb som godt voksne, var nemlig at samtlige av dem hadde grepet tak i en nokså tilfeldig mulighet som oppsto.

De hadde selv tatt et aktivt grep – da muligheten plutselig var der.

Flere av senior-arbeidstakerne fortalte også forskeren at de slet med helseproblemer, som de hadde tatt konsekvensen av. Ikke gjennom å bli uføretrygdet eller pensjonere seg, men gjennom å velge seg over i en annen og bedre tilpasset jobb.

Noen hadde sluppet unna turnusarbeid, andre hadde fått redusert stilling eller begynt som selvstendig næringsdrivende.

Eller som en senior sa det: «De trenger alltid sykepleiere, derfor tar jeg sjansen på å skifte jobb.»

Andre pekte på at de som seniorer er kommet i en økonomisk situasjon som gjør dem mer uavhengige. «I Norge sulter du ikke i hjel om du gjør et feil valg,» formulerte en det.

Noe som også slo forskeren, var at folk som hadde byttet jobb tidligere også var de som våget å bytte jobb som seniorer. Folk lærer åpenbart av tidligere jobbskifter.

Seks råd til seniorer

Forskeren spurte også intervjuobjektene sine om gode råd de har å gi til andre seniorer som ønsker å bytte jobb.

Slik faller sysselsettingen blant seniorene i arbeidslivet. Blant 60-åringer er innpå 70 prosent i arbeid. Etter 62 år faller sysselsettingen raskt. Blant 67-åringer er bare 24 prosent i arbeid. Det er tilsynelatende et stort potensiale for mer yrkesaktivitet blant seniorer. (Tall og grafikk: Seniorpolitikk.no)
Slik faller sysselsettingen blant seniorene i arbeidslivet. Blant 60-åringer er innpå 70 prosent i arbeid. Etter 62 år faller sysselsettingen raskt. Blant 67-åringer er bare 24 prosent i arbeid. Det er tilsynelatende et stort potensiale for mer yrkesaktivitet blant seniorer. (Tall og grafikk: Seniorpolitikk.no)

Her er noen av rådene hun fikk:

  • Aller viktigst: Grip muligheter når de oppstår! Ikke se på deg selv som et offer for omstendigheter. Føler du at du ikke er på riktig sted i riktig jobb, så ta selv et grep for å endre på det. Våg å ta en sjanse.
  • Faglig oppdatering og kurs av mange slag gjør det enklere å følge med og være attraktiv i arbeidslivet. Samtidig kan det gjøre det lettere å skifte stilling eller bytte jobb.
  • Flere av seniorene Helsing intervjuet så positivt på muligheten dagens pensjonssystem gir for å trappe ned, men fortsette å jobbe. Flere som jobbet redusert stilling opplevde at det ga dem både overskudd og motivasjon til å fortsette i arbeidslivet.
  • Skaff deg en god sjef. Som eldre arbeidstaker kan en god leder på jobben være ekstra mye verdt. Da føler du deg ønsket, får muligheter og hjelp til å komme deg fram. Dette rådet var det flere av seniorene som gjentok.
  • Vær tydelig, meddelsom og by på deg selv. Flere av intervjuobjektene var opptatt av at du som senior i arbeidslivet ikke bare kan forvente noe av andre. Du må bidra selv. Det kan du blant annet gjøre gjennom å vise engasjement for jobben og holde deg faglig oppdatert.
  • Omgi deg med støttende folk. Det kan ligge mye verdi i nettverk og gode relasjoner på arbeidsplassen.

Referanse:

Anne Inga Hilsen: «Hvordan skape gode senkarrierer?», Fafo-rapport 2018:40. Rapporten.