Livslang læring skal sørge for at flere seniorer står i jobb lenge. Men det er mye som må på plass for at det skal bli en realitet, mener et utvalg som nylig leverte en rapport med en rekke konkrete forslag. (Foto: Kinga / Shutterstock / NTB scanpix)
Livslang læring skal sørge for at flere seniorer står i jobb lenge. Men det er mye som må på plass for at det skal bli en realitet, mener et utvalg som nylig leverte en rapport med en rekke konkrete forslag. (Foto: Kinga / Shutterstock / NTB scanpix)

Vi trenger ikke spesielle tiltak for å få eldre til å jobbe lenger, mener forsker

– Livslang læring er viktig for sysselsetting. Men når vi tenker at det skal være et seniortiltak bommer vi helt, ifølge samfunnsøkonom.

Publisert

Simen Markussen mener at vi trenger en bedre kompetansepolitikk over hele linja.

Så vil en av virkningene være at seniorer kan stå lenger i jobb.

Seniorforskeren ved Frischsenteret har ledet et regjeringsutnevnt utvalg som i sommer la fram en rapport om hvordan vi kan legge bedre til rette for livslang læring. Utvalget kommer med en rekke konkrete forslag som du kan lese på regjeringen.no.

Lettere å kombinere jobb og opplæring

Utvalget foreslår blant annet å etablere et tilbud som gjør det enklere å delta i opplæring mens du er på jobb. De tror også at det eksisterende opplæringstilbudet må gjøres mer tilgjengelig, ved at det tilbys i mindre moduler og at det formidles mer effektivt ved hjelp av ny teknologi.

Utvalget ser også for seg at det skal bli lettere å komme inn i opplæringstilbud for dem som mangler studiekompetanse. De ønsker seg også en studiefinaniseringsordning som gjør at det er mulig å arbeide ved siden av arbeid og få studiestøtte gjennom hele livet.

Markussen har stor tro på at livslang læring vil sørge for at flere seniorer står i jobb.

– Det er en rekke forhold som avgjør hvor lenge du vil jobbe. Du må ha helse til det. Du må trives på jobben. Det må lønne seg nok å jobbe. Og du må være etterspurt.

– Jeg tror at livslang læring kan påvirke alle disse forholdene.

Vi når lønnstoppen i 50-årene

Samfunnsøkonomen var til stede under en diskusjon under Arendalsuka nylig. Der fortalte han blant annet at lønningene våre synker allerede i 50-årsalderen.

Når vi begynner å jobbe, må vi ta til takke med litt lavere lønn. En av grunnene til det er at vi fortsatt er under opplæring. Vi mangler erfaring og det gjør oss mindre produktive. Etter hvert som vi får mer erfaring, øker produktiviteten.

De fleste når lønnstoppen i 50-åra, forteller Markussen. Etter det er det vanlig at lønningene går nedover igjen.

– Rent praktisk er det jo ikke sånn at vi settes ned i lønn, men kanskje får vi ikke like høy lønnsvekst som andre.

Hvordan kan vi legge til rette for at seniorer står lenger i arbeid? Dette ble diskutert under Arendalsuka nylig. (Siw Ellen Jakobsen)
Hvordan kan vi legge til rette for at seniorer står lenger i arbeid? Dette ble diskutert under Arendalsuka nylig. (Siw Ellen Jakobsen)

Han tror at livslang læring kan hjelpe her og sørge for at du når denne lønnstoppen litt senere i livet. Når vi holder oss oppdaterte, så holder vi oss også mer produktive.

15 000 over 50 søker jobb akkurat nå

Helsa vår svekkes etter hvert som vi blir eldre. Mange godt voksne og eldre får helseproblemer som gjør det umulig å stå i den jobben de har hatt. Men mange kan godt utføre en annen jobb.

Dermed blir livslang læring også viktig i form av omstilling, mener forskeren. Det kan hjelpe folk å komme seg over i andre jobber, med de begrensningene man har.

Kjell Hugvik, arbeids- og tjenestedirektør i NAV, fortalte under møtet i Arendalsuka at det akkurat nå står 15 000 personer over 50 år i jobbsøker-kø. Dette er personer som av en eller annen grunn har falt ut av jobben de hadde og som ønsker å arbeide.

– Vi har dessverre også ganske mange på helserelaterte ytelser i denne aldersgruppen. Det er folk som ønsker å jobbe, men som kanskje vil komme over i en annen type jobb.

Eldre vil jobbe

NAV-direktøren syntes det var trist å se hva som skjedde under oljekrisa på Vestlandet – mange eldre falt ut av arbeidslivet. Da det begynte å snu, kom yngre fort tilbake i jobb. Men mange over 50 ble stående langtidsledige.

– Det var folk med veldig god kompetanse og motivasjon. Men likevel fant ikke bedriftene det tjenlig å ta dem inn i jobb igjen. Det er virkelig å kaste bort ressurser som vi ikke har råd til å kaste bort.

Kari Østerud, direktør for Senter for seniorpolitikk, forteller at motivasjonen for å jobbe lenge er ganske stor i Norge. Norsk seniorpolitiske barometer viser at gjennomsnittlig ønsket avgangsalder er 66 år. Nesten tre av ti sier at de vil jobbe til de er 70 år eller lenger.

– Det er mange som kan og vil, men som av en eller annen grunn ikke gjør det. Så om vi kan begynne med den motiverte delen av seniorene, så er gevinstene enorme.

Blir dinosaurer

– Hvis du ikke lærer noe nytt, vil du sakte men sikkert bli en dinosaur. Da blir du ikke etterspurt og vil heller ikke trives på jobben, sa Markussen i Arendal

Han tror at eldre arbeidstakere trives bedre på jobben dersom de holder seg oppdatert.

– Hvis vi i stedet klarer å få til en slags oppfølging underveis, at det er et slags fellesprosjekt på arbeidsplassen på tvers av generasjoner, så tror jeg også det kan binde arbeidsplassen bedre sammen og skape bedre trivsel.

Borregaard har best seniorpolitikk

Fabrikken Borregaard i Sarpsborg er kåret til best i landet på å ta vare på medarbeidere over 55 år.

I Borregaard har de ansatte ulike muligheter for å utvikle seg. Flere operatører er blitt ingeniører og sivilingeniører. Ledelsen ønsker at folk skal tilegne seg mer og mer kompetanse, uansett alder.

Dette har gitt en helt ny utvikling når det gjelder avgangsalder, forteller Østerud, som delte ut pris for god seniorpolitikk til Borregaard tidligere i år. Tidligere jobbet ingen lenger enn til de var 62 år hos Borregaard. Nå er det nesten ingen som går av med pensjon når de fyller 62 år.

– De skjønte ingenting da de fikk prisen for god seniorpolitikk, for de hadde jo ikke en seniorpolitikk. Men det er kanskje den beste seniorpolitikken av alle, sa hun.

Hemmeligheten er nemlig å ikke skille mellom unge og eldre arbeidstakere, mener Kari Østerud.