Kinas “Employment Promotion Law”, som nylig ble vedtatt av Den stående komitéen i Kinas Folkekongress, har et eget kapittel som omhandler vern mot diskriminering i arbeidslivet.

- Et lite, men viktig skritt mot bedre vern av svake grupper, hevder den kinesiske forskeren Cai Dingjian fra Juridisk fakultet ved China University of Politics and Law.

Cai leder der et treårig forskningsprosjekt som i betydelig grad har bidratt til at arbeidslivsdiskriminering har kommet på den kinesiske agendaen.

- Det er ikke mer enn et par år siden at begrepet “diskriminering i arbeidslivet” var relativt ukjent i Kina. I dag er det et tema som diskuteres livlig både i akademia og i media, forteller Cai.

Professor Cai gjestet nylig Kinaprogrammet ved Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) for å presentere sin forskning og for å møte relevante norske institusjoner, deriblant Likestillings-og diskrimineringsombudet.

Norsk støtte til kinesisk forskning

Nettopp diskriminering i arbeidslivet har vært et fokusområde for Kinaprogrammet i de senere årene. Ikke mindre enn seks ulike forskningsprosjekter i Kina har arbeidet med dette temaet, finansiert av Kinaprogrammet, som også har arrangert regelmessige samlinger for prosjektdeltakerne, bl.a. med eksperter fra ILO.

- Prosjektet ble innledet i 2003, da fikk vi melding om at Kina planla å ratifisere ILO-konvensjon 111 om diskriminering i arbeidslivet, og dette aktualiserte temaet, sier Cecilie Figenschou Bakke, Kinaprogrammets leder. - Kinesiske forskerkolleger sa rett ut at de hadde lite kompetanse på dette feltet, og vi så en mulighet til å bidra.

Forskningsresultatene finnes i bokform: Non-discrimination in Employment - International Standars and Domestic Practise, redigert av Lisa Stearns fra SMR og Li Weiwei fra universitetet i Shenzhen.

Dette er den første kinesisk-språklige boken som tar opp dette temaet. I tillegg til bidragene fra de kinesiske forskergruppene inneholder boken også artikler skrevet av Likestillingsombudet i Norge, forskere fra SMR, Hong Kong og Taiwan. Boken er bredt distribuert, til relevante kinesiske myndigheter og institusjoner.

- Det er oppmuntrende og inspirerende når Cai Dingjan kan vise til at boken har influert både akademikere og beslutningstakere i tillegg til å bane vei for nye prosjekter, sier distribusjonsansvarlig Maria Henoch - til daglig prosjektkoordinator ved Kinaprogrammet.

Eget kapittel i ny lov

- Informasjonsbehovet er stort. Forestillingen om et motsetningsforhold mellom tiltak mot diskriminering og en gunstig økonomisk utvikling er meget utbredt, sier professor Cai, som fremholder at det er akademikernes utfordring å overbevise myndigheter og makthavere om at dette ikke er tilfellet.

Som juridisk rådgiver for Folkekongressens Stående komite har han arbeidet for å få inn diskrimineringsvernet i den loven som nylig ble vedtatt. I tillegg til å forby diskriminering på grunn av etnisitet, rase, kjønn og religion har loven også et eget avsnitt om migrantarbeidere: Arbeidere fra landsbygda som søker seg til byene utgjør en spesielt utsatt gruppe i Kina.

I følge den nye loven skal disse ha samme rettigheter som arbeidskraft med såkalt urban status. Professor Cai er imidlertid ikke bare positiv til den nye loven: Han beklager at et kapittel mot diskriminering på grunnlag av fysisk handikap og alder ikke kom med i sluttversjonen.

Støtte til hepatitt-B-bærere

Loven forbyr diskriminering av dem som bærer på en latent, smittsom sykdom. Dette er en bestemmelse som blir tatt godt i mot blant de 120 millioner kineserne som er bærere av hepatitt-B-viruset (HBV) og som før har vært utelukket fra mange yrker.

En av dem som har kjempet for denne store gruppen er Zhou Wei, professor ved Universitetet i Sichuan. Han har tidligere vært tilknyttet Kinaprogrammet ved Norsk senter for menneskerettigheter som gjesteforsker.

For noen år siden representerte han en student som tross glitrende resultater ble nektet arbeid i offentlig forvaltning fordi han var bærer av HBV-viruset. Saken fikk ikke støtte i retten, men gjennom media ble det skapt en opinion mot denne praksisen, og nå er den forbudt gjennom den nye loven.

Fortsatt lang vei å gå

Hva som skjer fremover, er ikke selvsagt. Det er et kjent fenomen at kinesisk arbeidslovgivning ofte ignoreres av arbeidsgiverne. Men i motsetning til tidligere lovgivning åpner den nye loven for at arbeidstakere som mener seg diskriminert kan saksøke arbeidsgiveren - uten at det er klart hva slags forføyningsmuligheter domstolene får.

Professor Cai er likevel forsiktig optimistisk: -Det er viktig å understreke at Kina fortsatt har en lang vei å gå i kampen mot diskriminering i arbeidslivet. Men samtidig må vi ikke glemme hvor mye vi faktisk har oppnådd på få år, påpeker han.