Arbeidshverdagen til mange norske rektorer er preget av toppstyring, uklare linjer og høyt press. Dette begrenser evnen deres til å utvikle skolene og påvirker både trivselen til skolelederne og resultatene til elevene.

Det viser en stor undersøkelse blant norske skoleledere som er gjennomført av forskere ved Universitetet i Agder (UiA) på vegne av Skolelederforbundet. 

539 ledere fra grunnskoler og videregående skoler deltok. Det gjør resultatene representative for hele landet.

Halvparten av kommunene har ingen skolepolitikk

 – 70 prosent av skolelederne beskriver sitt eget arbeid som helsefarlig. De får begrenset støtte fra kommunene og opplever at det statlige regelverket presser dem knallhardt. Det er lett å forstå at mange velger å forlate yrket, mens andre mulige ledere velger å ikke søke på disse stillingene, sier professor Morten Øgård på UiA.

Han viser til at halvparten av norske kommuner ikke har en etablert skolepolitikk.

– Hva skal da disse rektorene forholde seg til? Mange får ikke en retning fra kommunen. De har ikke handlingsrom for å utøve ledelse. Og når de først gjør det, blir flere kontrollert i hjel av toppstyrte organisasjoner som heller vil kontrollere og administrere enn å stimulere til nytenkning, sier Øgård.

Han kaller funnene oppsiktsvekkende.

Han sier dette er et system der en betydelig andel av norske kommuner sliter med ledelses- og styringsutfordringer. 

– Trekkene vi har avdekket peker i retning av funn rapportert særlig i Sverige, men også i Danmark, sier han.

Også forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet reagerer på funnene.

– Det må handles nå. Vi har en rektorkrise hvor mange velger å slutte i jobben eller ikke søke på rektorstillinger. Kommunene må ta ansvar. Høstens valg må bli et valg for gode skoler og barnehager. Kommunene må prioritere barn og unge, sier han.

– Kommunene må ta grep

Opplæringsloven skaper mye stress for skolelederne. Dette gjelder særlig paragraf 9A. Den handler om skolemiljø og mobbing.

– Denne skaper vansker i hverdagen for skolelederne. Det drar ned motivasjonen. Flere av rektorene som må holde i en slik juridisk prosess, slutter i etterkant, sier forsker Linda Hye på UiA.

Hun mener det som trengs, er at norske kommunedirektører bygger støtte rundt rektorene og gir dem klarere rammer for hva de har lov til å gjøre og hva som forventes av dem.

– Det er kanskje det viktigste budskapet vårt: Det må ryddes i kommunenes styring og ledelseslinjer hvis de vil beholde skolelederne sine og få det beste ut av dem, sier Hye.

Mangelfullt rapporteringsregime

Forskerne finner flere interessante paradokser i hvordan skolelederne beskriver arbeidssituasjonen sin.

Rektorene har nemlig stor frihet til å påvirke det pedagogiske utviklingsarbeidet. Men i virkeligheten er mulighetene deres til å påvirke få.

De kan i svært liten grad påskjønne godt utført eller innovativt pedagogisk arbeid. De kan i liten grad bruke budsjettet sitt til å gjennomføre satsinger. Og de har flere begrensninger på hvordan de kan bruke personalet sitt.

– Dette handlingsrommet følges opp av et kommunalt rapporteringsregime som i flere kommuner er utfordrende. Systemet er veldig opptatt av økonomi og fraværsstatistikker, noe som enkelt kan hentes ut fra sentrale registre. Det vi vet betyr noe for skolens utvikling – som pedagogisk utviklingsarbeid og resultater – spørres det etter i mindre grad, sier Øgård.

Resultatet er at skolelederne må bruke mye tid på å rapportere på tingene de har minst kontroll på.

– Utviklingsarbeidet som skolelederne faktisk ønsker å gjøre, begrenses som følge av at rektorene ikke klarer å prioritere det.

Samtidig vet vi fra store internasjonale undersøkelser at dette utviklingsarbeidet er det viktigste vi kan gjøre for å påvirke barns læring og utvikling.

Øgård sier at dette gjør stillingen som skoleleder utfordrende.

– Her har både staten og de folkevalgte i mange kommuner en vei å gå. Skolene blir fort dilettantiske forvaltningsenheter som prøver å gjøre det beste ut av de økonomiske rammene som stilles til rådighet med null strategisk retning og få muligheter for handling for å utvikle skoleinstitusjonen som pedagogiske utviklingsorganisasjoner, sier Øgård.

Handler ikke om penger

Likevel er det flere skoleledere og kommuner som lykkes. Forskerne trekker frem spesielt tre ting som kjennetegner dem:

1. De har en klar strategi på hvor de vil og har en tett kobling til kommunene som administrerer dem.

2. De har politikere som forstår og interesserer seg for skolepolitikk.

3. De utøver lederskap og klarer å mobilisere kollegaene sine for å ta i bruk mulighetene.

– Det viktigste rapporten vår viser, er at dette ikke handler om penger. Her må vi bruke klassisk organisasjons- og ledelsesteori for å skape organisasjoner som gir et handlingsrom for ledelse, sier Hye.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Hva gjør dukkene med sykepleie­studentene?

• 

  Sørlandsfiskerne ønsker utsetting av flere millioner fisk i fjordene

• 

  – Kunstig intelligens truer ikke musikken

• 

  Noen som overlever kreft klarer ikke å være aktive etterpå. De har noe felles

• 

  KI-bilder av ungdom: – De blir gjort så vakre at det blir påtrengende

• 

  Lyden av en stemme har en inn­virkning på hvilken historie du hører i sangen

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER