Annonse

Varsle eller ikke varsle?

Mange tror det forekommer kritikkverdige forhold i egen bedrift. Men få varsler om det, viser en omfattende masterstudie.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Aldri tidligere har varsling i offentlig og privat sektor blitt sammenlignet i en norsk studie. Det gjorde masterstudentene Monica Selmer Dalby og Turi Nygaard Bakken noe med.

- Varsling er et tema som er aktuelt for svært mange mennesker, uansett hvor man jobber, mener Dalby og Bakken.

- I det private dreier det seg ofte om økonomisk kriminalitet, selv om vi vet at det forekommer i det offentlige også. Bare tenk på vannverkssaken i Romerike, for eksempel.

- Felles både for det offentlige og det private er at det handler om inkompetente ledere og kritikkverdig arbeidsinnsats, sier de to.

Problematikken i masteroppgaven har blitt ekstra aktuell, siden varsling har dominert norske medier hele det siste semesteret.

- Vi må jo bare takke Valla og Yssen, og det at vi har fått et nytt lovverk på dette området, smiler Turi og Monica.

Signifikante funn i oppgaven:

HOLDNINGER

  • Det er høyere grad av ansvarsfølelse overfor samfunnet i offentlig enn i privat sektor
  • Det er mer tilfeldig om man varsler i privat sektor
  • Det er flere i privat sektor som tror de vil få støtte av kolleger i tilfeller av varsling

DEMOKRATISKE KRITERIER

  • Det er lenger ansiennitet blant varslerne i offentlig sektor
  • Det er en liten overvekt av kvinnelige varslere
  • Det er like mange ledere i offentlig som i privat sektor som varsler
  • Det er betydelig flere med tillitsverv i offentlig sektor som varsler
  • Det er flest varslere i store organisasjoner

KRITIKKVERDIGE FORHOLD

  • Et stort flertall tror kritikkverdige forhold forekommer i deres organisasjon
  • Kritikkverdig arbeidsinnsats og inkompetent eller destruktiv ledelse er hyppigst registrert i begge sektorer
  • Det er størst forskjeller mellom sektorene når man tar for seg bedrageri, forsøk på å skjule urettmessigheter og korrupsjon. Privat sektor rangerer høyest for samtlige av disse.



Interessant for mange

Da studentene forsvarte oppgaven sin hadde blant annet representanter for NHO meldt sin deltakelse. Det viser med tydelighet at interessen for studentenes arbeid er stor.

Aldri tidligere har noen sammenlignet varslerproblematikk i offentlig og privat sektor. Og med tanke på at studien inneholder data fra hele 704 respondenter, er resultatene interessante for mange.

Legg så til at lovreglene om ansattes ytringsfrihet trådte i kraft 1. januar i år, og det er enda lettere å forklare hvorfor varsling er et så aktuelt tema.

- Hvor vanlig er det egentlig å opptre som varsler?

- 19 prosent av utvalget vårt er varslere. Det vil si at de ikke bare har gitt beskjed en gang om kritikkverdige forhold, men gått videre og varslet en gang til hvis ingenting ble gjort.

- Dette er ganske lite i forhold til andre norske studier, som opererer med 30 prosent, mens utenlandske studier ligger omtrent på samme nivå som oss.

Mange unnlater å varsle

Studien viser også at så mye som 35 prosent av de spurte har unnlatt å varsle om kritikkverdige forhold. Hovedgrunnen er at man er i tvil om forholdene er kritikkverdige nok til at det er grunn til å påpeke dem.

- Det er også ofte taktikken til den det eventuelt skal varsles om - det å få varsleren til å tvile på seg selv, forklarer Dalby og Bakken.

De gjorde flere dybdeintervjuene i forbindelse med oppgaven, blant annet med én som hadde latt vært å varsle.

- Det dreide seg om økonomiske forhold i en bedrift. Da han fortalte sin historie til oss var vi ikke i tvil om at dette var ulovlige ting og at han hadde grunn til varsle.

- Men selv var han usikker, selv etter å ha hatt kontakt med jurister. Hans løsning ble å si opp jobben sin i bedriften, forteller de to siviløkonomene.

"Nye lovregler om ansattes ytringsfrihet gjør varsling svært aktuelt."

De er overrasket over at så mange som 60 prosent av utvalget deres forteller om inkompetent eller dårlig ledelse.

- Det er mulig det skyldes en skjevhet i utvalget, fordi en annen studie gjort ved Universitetet i Bergen konkluderer med at 70 prosent er fornøyd med lederen sin, understreker de.

Holder det internt

Ifølge den nye Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern (arbeidsmiljøloven) er arbeidsgivere:

“pliktige til å sørge for å legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten. Arbeidsgiver skal utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten.”

Men Dalby og Bakkens studie viser at mens lojalitetsplikten er det arbeidstakere forholder seg til når de varsler internt, er holdningene svært ulik mellom arbeidstakere i sektorene når det handler om å varsle eksternt.

Varslere i offentlig sektor benytter seg i større grad av kanaler som Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten. I privat sektor er terskelen høyere for å gå utenfor bedriftens fire vegger.

Og til tross for at mange nå husker hvordan Ingunn Yssen brukte VG som kanal for sin varsling om kritikkverdige forhold til LO, er media et svært lite benyttet kontaktpunkt, ikke minst i privat sektor.

Riper i lakken eller tapte arbeidsplasser

"Mange som mistenker økonomisk utroskap i egen bedrift unnlater å varsle."

- Mange mener nok at slik varsling kan sette arbeidsplasser på spill. Mens for offentlige instanser er det mer snakk om å få riper i lakken.

- Man legger for eksempel ikke ned et sykehus fordi noen varsler om kritikkverdige forhold. For private bedrifter kan slike ting handle om deres eksistens, minner jentene om.

Generelt viser det seg at varsling sjelden får store konsekvenser, verken for bedrift eller varsleren selv. De fleste får positive reaksjoner.

Imidlertid er det et mindretall som får store problemer etter å ha varslet, som endrete arbeidsoppgaver, utestenging av arbeidsfellesskap, sykemelding og arbeidsledighet.

For organisasjonene oppgir halvparten av respondentene at varslingen ikke fikk konsekvenser, mens en tredel rapporterer om umiddelbare endringer og nye måter å løse arbeidsoppgaver på.

Spesielt aktuell oppgave

Dalby og Bakken avsluttet denne sommeren to års studier i økonomi- og administrasjon. Masterprogrammet er et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Universitetet for miljø- og biovitenskap, og eksamen ble avlagt ved UMB på Ås.

Begge har imidlertid tatt alle de fem delkursene som inngår i programmet ved Avdeling for samfunnsfag, og de har hatt førsteamanuensis Fred Strønen som veileder under arbeidet med masteroppgaven, som ble belønnet med karakteren A.

I tillegg til et strålende resultat kan studentene glede seg over at problematikken de har tatt for seg har dominert norske medier hele det siste semesteret. Det gjør den ekstra aktuell.

Jobb i Accenture

Nå venter nye arbeidsoppgaver for Monica Selmer Dalby og Turi Nygaard Bakken etter en velfortjent sommerferie.

"Dårligere ledere og mobbing på arbeidsplassen er en av de vanligste årsakene bak varsling"

Helt siden sist høst har de hatt jobb, og nå ser de begge fram til å starte arbeidslivet som konsulenter i Accenture. Der skal de ikke jobbe med varsling spesielt.

- Men vi skal holde en presentasjon for ledelsen i Accenture når vi begynner denne høsten, smiler Dalby og Bakken.

Faktaramme:

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Powered by Labrador CMS