Det er grytidlig om morgenen, men i mange norske hjem er det allerede full aktivitet. Barn skal kles, mates og transporteres. Matpakker skal smøres og oppgaver fordeles. Hvem skal hente i barnehagen i dag? Hvem tar ansvaret for middagen?

Kanskje passer det forferdelig dårlig for mor, som er i innspurten med et viktig prosjekt. Men far har et viktig møte klokka to, som sikkert vil strekke seg ut over vanlig arbeidstid.

Tidsklemma, sier vi gjerne i det daglige. Sosiologer bruker et mer presist begrep, nemlig jobb-hjem-konflikt. Den dreier seg om motstridende forventninger til arbeidsrolle og familierolle.

Professor Knud Knudsen ved Universitetet i Stavanger har studert kjønnsforskjellen i denne rollekonflikten blant norske ledere. Resultatet publiseres snart i tidsskriftet Gender in Management.

Rollekonflikt

– Mange har i dag svært interessante og krevende jobber, samtidig som de møter sterke forventninger fra hjem og familie. Rollekonflikten mellom jobb og hjem er altså noe som angår de fleste av oss.

– Denne typen kollisjon mellom forventninger er trolig spesielt utfordrende i lederjobber, som innebærer høy ytelse og stort ansvar, sier Knudsen.

Det er forsket mye på jobb-hjem-konflikten. Hvordan henholdsvis mannlige og kvinnelige ledere håndterer den, var likevel ganske uutforsket før Knud Knudsens studie.

Datagrunnlaget er en stor, representativ spørreundersøkelse blant norske ledere, utført av Administrativt forskningsfond (AFF) for noen år siden. Materialet som UiS-professoren har brukt, omfatter over 2 000 personer.

Studerer mekanismene

– Jeg har ikke sett noen tilsvarende studier om kjønnsforskjeller blant ledere som har basert seg på så dekkende data, sier Knudsen.

Forskerne spurte blant annet om hvor ofte folk opplevde at jobbkrav gikk ut over parforhold, fritidsaktiviteter, evnen til å ta vare på vennskap og lignende. Dette ble sammenholdt med detaljerte bakgrunnsopplysninger om deltakerne i undersøkelsen.

Slik kunne professor Knudsen studere mekanismene bak forskjellen mellom kvinnelige og mannlige ledere.

Færre konflikter

– I utgangspunktet oppgir kvinner færre konflikter, noe som først kan virke overraskende. Vi har undersøkt variabler som alder, stilling, utdanning, erfaring, offentlig eller privat sektor, barn eller ei og lignende. Ingen av disse ser ut til å kunne forklare kvinners lavere konfliktnivå.

– Men når vi kontrollerer for ledernes arbeidsbelastning, ser vi at kjønnsforskjellen forklares av ulikt arbeidsomfang. Kvinner har rett og slett lavere jobb–hjem-konflikt fordi de investerer mindre tid i jobbrollen enn mannlige ledere, konkluderer Knudsen.

Mer knyttet til hjemmet

Hans tolkning er at siden kvinner fortsatt føler seg mer knyttet til hjem og familie, må de finne strategier for å kunne kombinere familielivet med jobben. Løsningen blir å bruke mindre tid på arbeidsrollen enn mannlige ledere.

Dette innebærer ikke nødvendigvis at de gjør mindre, det kan også bety at de arbeider mer effektivt.

– Kanskje planlegger kvinner dagene sine bedre, slik at de kan gå hjem klokka fire med god samvittighet. Men arbeidslivet krever at ledere skal være synlige og tilgjengelige. Derfor kan kvinner likevel tape i konkurransen med menn når en høyere sjefsstilling skal besettes, tror Knudsen.

Gammeldags lederkultur

En alternativ teori er at kvinner ikke når til topps på grunn av det såkalte glasstaket. I denne sammenheng skulle det innebære at kvinnelige ledere holdes borte fra særlig krevende stillinger bare fordi de er kvinner. Knudsens studie tyder på at så neppe er tilfelle.

– Så langt man kan vurdere ut fra disse dataene, ser det ikke slik ut. Kvinner rapporterer om diskriminering i større grad enn menn, men det ser ikke ut til å ha noe med arbeidsomfanget å gjøre, sier professor Knudsen.

Forskere ved UiS og forskningsinstituttet IRIS har i mange år samarbeidet om forskning på balansen mellom arbeids- og privatliv.

Etter alle disse årene synes Knudsen at det går forbausende tregt å få kvinneandelen opp i lederstillinger. Sosiologen tror likevel at endringen uansett må komme.

Mer familievennlig

– Det at kvinneandelen etter hvert blir større, tror jeg vil endre standarden for hvor mye tid man skal tilbringe på jobben. Nå er kulturen i arbeidslivet, særlig for ledere, dominert av en gammeldags og svært krevende norm for tilstedeværelse og tidsbruk, sier Knudsen.

Han mener at de kvinnene som faktisk får lederstillinger, selv kan gjøre mye for å sikre mer familievennlige rammer.

– Når betingelsene skal avtales, bør de sørge for å få fleksibilitet i hvordan de kan ordne arbeidet, mener Knudsen.

- Prioriterer hardere

Redaktør og feminist Cathrine Sandnes kjenner seg igjen i forskningsresultatene fra Universitetet i Stavanger. Selv om mye har forandret seg de siste tiårene, mener hun det fortsatt er skjevheter i krav og forventninger til menn og kvinner.

– Jeg tror den viktigste forklaringen er at kvinner prioriterer familielivet hardere enn menn. Det er et mye mer dramatisk skritt for en kvinne å si at hun prioriterer jobb framfor å hente i barnehagen, enn for en mann.

– Jeg tror mange arbeidsgivere også forventer at kvinner tar disse oppgavene oftere enn menn, sier Sandnes.

Samtidig tror hun at problemet er mer sammensatt. Blant annet mener redaktøren at menn fortsatt rekrutterer folk som er like seg selv – altså andre menn.