I 2030 vil det være flere eldre enn barn i mange land og regioner i Europa. Økningen i antall eldre og mangelen på helsepersonell gjør at kommunene må omstille seg kraftig for å klare å levere helse- og omsorgstjenester til alle.

Varsellampene har blinket i årevis uten at særlig mange kommuner har satt i verk en større omstilling for å forberede seg på eldrebølgen.

En grundig varslet krise

Stadig flere snakker om at vi allerede er vitne til en kommunal kollaps, spesielt i distriktene. Det påvirker særlig de eldste og mest sårbare som har stort behov for hjelp og pleie. Men det gir også negative konsekvenser for folk i alle aldre som trenger støtte fra det offentlige.

Det har ikke manglet på debatter, avisinnlegg, offentlige utredninger eller nasjonale og lokale politikere som har kikket bekymret på røde tall i Excel-arkene.

De betydelige utfordringene i helse- og omsorgssektoren er det vi kaller en grundig varslet krise.

Digitalisering i helse og omsorg

Kommunene har ansvar for å sørge for gode og forsvarlige tjenester til alle. Dermed er det også kommunene som sitter i førersetet for å legge til rette for innovasjon, endring og kompetanseheving.

Men de klarer det ikke alene. De må samarbeide med hverandre og med andre samfunnsaktører.

Og de er i gang med jobben.

– Det skjer utrolig mye på e-helseområdet. Digitalisering i helse og omsorg er et sentralt virkemiddel. Det er svært viktig siden kommunene har stram økonomi og problemer med å rekruttere fagfolk. Vi legger vekt på innbyggerens perspektiv. Det betyr at tjenestene må være helhetlige, koordinerte og sammenhengende.

Det sier Kristin Standal. Hun er fagansvarlig og prosjektleder for velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i KS.

Med sin bakgrunn som sykepleier og helsesøster og med en master i helseinformatikk er hun godt skodd for å se utfordringer og løsninger sammen med samarbeidspartnerne.

Kommunene må bruke teknologien

Hun viser til at de i 2022 laget dokumentet Kommunal sektors ambisjoner på e-helseområdet som er et felles rammeverk. Det er laget i tett samarbeid med kommunene og med innspill fra myndigheter, interesseorganisasjoner og regionale helseforetak.

Planen legger vekt på et godt samarbeid mellom stat og kommune og peker ut fem prioriterte områder: innbyggertjenester, legemidler, velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging, digitale fellesløsninger på e-helseområdet, og digital samhandling.

– Det er først når kommunene har klart å bruke teknologien til endring og forenkling av arbeidsprosesser at de får hentet ut gevinster av investeringer, sier Standal.

Mangler et felles nasjonalt system

Og det er ikke enkelt. Det er blant annet fordi utviklingen av teknologi, tjenester og regelverk for kommunene ikke er samkjørt.

Det finnes fortsatt ikke et nasjonalt, fungerende digitalt system for samhandling, som gir tilgang for helsepersonell i primær- eller spesialisthelsetjenesten.

KS og helsemyndighetene ønsker at kommunene tar i bruk velferdsteknologi og det som kalles digital hjemmeoppfølging i stor skala. Teknologien og kunnskapen må nå fram til alle.

Digital hjemmeoppfølging innebærer at pasienter ved hjelp av teknologi overfører helseinformasjon til kommunen, fastlegen eller sykehuset. Det gjelder spesielt personer med kroniske sykdommer. På den måten ser helsepersonell hvordan pasienten har det.

Det gjør at folk slipper å møte opp fysisk til gjentatte kontroller hos legen hvis det ikke er nødvendig.

– Vi har etablert et nettverk som skal bistå kommunene som skal innføre velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging. Vi oppfordrer alle kommuner til å velge en kontaktperson som sørger for god informasjonsflyt, så alle ser hva det jobbes med, sier hun.

Forskere skal inn å se på hva som skjer

Det er opprettet digitaliseringsnettverk i landets regioner. Regionene har ansvaret for å koordinere arbeidet med digitalisering.

De ansvarlige personene har alle erfaring med innføring av velferdsteknologi, og det er kommuner og fylkeskommuner som holder i rattet.

Forskere skal også se på resultatene av digital hjemmeoppfølging.

– Vi ønsker blant annet å studere hva som skjer under innføringen og hvilke virkninger det har for mottakerens helse og trivsel, forbruk av helsetjenester og kostnader over tid.

Det sier Siri Bjørvig, avdelingsleder for personlig e-helse i Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Forskerne vil bruke ulike forskningsmetoder til å samle og analysere tilgjengelig data. Det vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om betydningen av og modeller for digital hjemmeoppfølging.

Viktig å se helheten for å lykkes

KS har tatt flere grep for å kunne være en viktig støtte for kommunene i omstillingsarbeidet.

Et grep er å opprette et program de kaller Partnerskap for radikal innovasjon. Her samarbeider aktører på tvers av fagfelt, sektorer og forvaltningsnivåer.

De som tar for seg problemene kun fra eget perspektiv, finner ofte ut at det blir vanskelig. Mens de som klarer å jobbe tverrfaglig og se helheten, har gode sjanser for å bygge nye, bærekraftige tjenester.

Et helhetlig blikk på bruk av teknologi, tjenester og prosesser vil utfordre eksisterende strukturer og kulturer i helse- og velferdssektoren.

– Det trengs mer innsats

Mange kommuner opplever allerede at det er vanskelig å få tak i nok kvalifisert helsepersonell. Samtidig er helse- og omsorgsbudsjettene under press, ifølge Henrik Dons Finsrud, fagleder for innsikt og innovasjon i KS.

Han sier vi ikke kan forvente at helse- og velferdssektoren skal klare å løse utfordringene alene.

– Folk lever lenger, og flere trenger hjelp. Det er ikke nok folk til å utføre oppgavene slik som i dag, sier Finsrud.

Han berømmer kommuner som har brettet opp ermene. Noen har jobbet med å utvikle sitt bygdesentrum.

I stedet for at hjemmetjenesten kjører hjem til den enkelte, busses eldre til et helse- og servicesenter for å motta ulike tjenester og tilbud som lege, fysioterapeut, sosialt samvær og kafé. Det blir en gevinst for bruker, tjenesteyter og samfunn.

Digitalisering og bedre fordeling av oppgavene til helsepersonell peker ut noen svar. Men det trengs mer innsats.

– Det handler om å skape trygghet, tilhørighet, tillit og helse. Hvordan kan vi skape velferd på nye måter, som krever færre folk? Vi må jobbe med helhetlig lokalsamfunnsutvikling, sier han.

Fremtidsverktøyet skaper felles forståelse

Innovasjonsarbeid handler ikke minst om å skape en felles forståelse for hva som er problemene. Det er ikke nok at myndighetene har beskrevet det.

Helsearbeidere, ledere og innbyggere i by og land bør alle ha et realistisk bilde av virkeligheten og hva som vil kreves flere tiår fram i tid.

I KS' Fremtidsverktøyet 2040 kan folk selv undersøke hvor forberedt de og deres kommune er. Det skal hjelpe oss til å forstå hvilke valg vi kan ta for kommunen vi bor i.

Dette verktøyet består av tre deler: En del gir deg de store linjene for Kommune-Norge. Neste gir deg status for din kommune og viser utviklingen frem mot 2040. Deretter kan du utforske ulike veivalg for fremtiden.

– Vi håper at mange tar i bruk verktøyet, og at det kan bli spesielt nyttig for landets kommunestyrer, sier Finsrud.

Ledere må drive fram endring

Det er viktig å ha kunnskapsrike og handlekraftige ledere på riktig plass når innføring av teknologi gir behov for endringer.

I forskning på endring og endringsledelse er konklusjonen ofte at det kreves en solid verktøykasse og rette personlige egenskaper for å håndtere hindringer. Videre at ledere ofte er usikre på hva som kan gjøres med kultur som «sitter i veggene».

– Mellomledere er ofte nøkkelpersoner i en omstilling. De må lede, motivere og prioritere. Vi ser et stort behov for påfyll av slik kompetanse. Det er for eksempel ikke alle avdelingsledere som har lederutdanning. Kanskje tok de sykepleierutdanning for lenge siden og fikk sin lederjobb fordi de var faglig dyktige eller ikke lenger kunne gå i sykepleierturnus. I tillegg har de jo en travel hverdag med ansvar for svært mange andre oppgaver, sier Kristin Standal.

KS er i gang med et forsknings- og utviklingsprosjekt for å finne ut hva slags kompetanse ledere trenger for å drive omstilling.

– Mange kommuner er i godt driv og har allerede funnet kreative løsninger. De har fått forståelsen av hva som skal til for å lykkes. De som møtes og deler erfaringene sine i nettverkene lærer mest og raskest. Vi sprer suksesshistoriene og minner også om at vi lærer masse av å høre om det vi ikke får til på første forsøk, sier Standal.

Referanse:

Kommunal sektors ambisjoner på e-helseområdet. Kommunesektorens organisasjon, 2022.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning

Nasjonalt senter for e-helseforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Nasjonalt senter for e-helseforskning:

• 

  Slik kan du finne motivasjon til å trene

• 

  Kan sosiale medier brukes for å få flere til å ta vaksiner?

• 

  Teamene som skal hjelpe folk med alvorlige psykiske lidelser, sliter selv med digitale problemer

• 

  Digitale helsedata hjelper ikke nord­menn med å håndtere helsen sin

• 

  Når kunstig intelligens passer på person­vernet, kan den være veien til bedre helsehjelp

• 

  Vi må «høre» pasientens stemme i journalen

Du finner flere artikler fra Nasjonalt senter for e-helseforskning her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk?
TA KONTAKT HER