Europeiske kvinner som har omsorg for eldre foreldre jobber mindre enn andre kvinner. I Norden er tendensen til dette liten, med mindre omsorgen kvinnen gir er intensiv.
NOVA
NinaEriksenkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) er en tverrfaglig og longitudinell studie som inneholder paneldata (2002-2007) om blant annet helse, arbeid, livskvalitet, omsorg, og familierelasjoner for mer enn 3 500 (40+ år) individer.
I 2007 ble studien koblet sammen med den norske Studien av livsløp, generasjon og kjønn (LOGG). LOGG inkluderer 15 000 individer i alderen 18+ år og har i tillegg mer omfattende opplysninger om verdier og holdninger, familiedemografi og likestilling.
Dataene inngår i den internasjonale Generations and Gender Survey. NorLAG og LOGG er del av Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur, finansiert av Norges forskningsråd.
- Det er i all hovedsak kvinnene som står for omsorgsarbeidet for eldre foreldre i Europa, og vi ser at yrkesdeltakelsen deres blir negativt påvirket av at de gir denne omsorgen, forteller NOVA-forsker Niklas Jakobsson.
- Den negative effekten av uformell omsorg ser ut til å være størst i søreuropeiske land, minst i Norden, og et sted noe i mellom i sentraleuropeiske land.
Forskerne ser også at det er store variasjoner i hvor stor grad eldreomsorgen utføres av familie og venner eller av velferdssamfunnet når landene i Europa sammenliknes.
- Ikke bare gir kvinner mer uformell omsorg i enkelte av landene, men omsorgen de gir, har også en sterkere negativ sammenheng med både sannsynligheten for å være ansatt og med antall timer de jobber, sier Niklas Jakobsson.
Omsorg for eldre i søkelyset
Mens det tidligere har vært mest fokus på sammenhengen mellom omsorg for barn og deltakelse på jobbmarkedet, ønsker Andreas Kotsadam (UiO og NOVA) og Niklas Jakobsson (NOVA) nå å belyse om omsorgen for eldre foreldre gjør at særlig kvinner deltar mindre i arbeidslivet.
Forskerne bruker en stor europeisk undersøkelse: The European Community Household Panel samt NOVA-undersøkelsen Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) for å undersøke dette.
Sosialt press
Forskerne diskuterer også om den negative sammenhengen mellom omsorg og yrkesdeltakelse er større i land der det er stor grad av sosialt press for å gi uformell omsorg.
Der formell omsorg er et mulig alternativ, som for eksempel Norge, vil uformelle omsorgsgivere føle seg mindre tvunget til å måtte gi omsorg.
Dermed må de ikke i like stor grad redusere sin deltakelse på arbeidsmarkedet.
Svak sammenheng i Norge
- Vi har også sett på norske forhold, forteller Jakobsson.
Her har forskerne brukt data fra LOGG-undersøkelsen, og finner at det å gi omsorg generelt ikke reduserer lønn, antall arbeidstimer eller sannsynligheten for å være ansatt i Norge.
Forskerne finner likevel en negativ effekt på ansettelsesforhold for de som gir intensiv omsorg..
Kilde:
Kotsadam, A. & Jakobsson, N. (2012). Uformell eldreomsorg – et hinder for kvinner på arbeidsmarkedet? Søkelys på arbeidslivet, 29(1–2):97–100
