Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.

Musiker og pedagog Ole Fredrik Norbye har intervjuet ledere og ansatte i offentlig sektor om kreativitet på jobben.
Musiker og pedagog Ole Fredrik Norbye har intervjuet ledere og ansatte i offentlig sektor om kreativitet på jobben.

Offentlige ansatte tør ikke å være kreative på jobben

– Ledere bør tillate litt mer kaos, sier jazzpianist og pedagog Ole Fredrik Norbye. Han har studert kreativitet i offentlig arbeidsliv.

Publisert

Musiker og pedagog Ole Fredrik Norbye dokumenterer at offentlig ansatte løper en kostnad i å være for kreative. Han har skrevet masteroppgave ved Nord universitet, om forvaltning av kreativitet i offentlig sektor

– Mine funn tyder på det. Kreative initiativ som utfordrer hierarki og etablert orden skaper bråk i en byråkratisk organisasjon. Mange av mine informanter opplyste at de sluttet med kreative ideer, fordi det var en større belønning i å følge systemet og å være en lydig lagspiller, sier Norbye.

–Hvorfor skal ansatte i det offentlige absolutt være kreative?

– Offentlig sektor i Norge utgjør halvparten av nasjonaløkonomien, men det er privat sektor som i hovedsak gjør nytte av innovasjonsmidlene fra Forskningsrådet. Forskningsrådet understreker at kunnskap om innovasjon i offentlig sektor må styrkes, sier Norbye.

Samspill mellom kunnskap og innovasjon

Ole Fredrik Norbye forklarer at når oljeinntektene går ned og det blir flere eldre som stiller høyere krav til de offentlige tjenestene, så vil det dukke opp en rekke samfunnsproblemer som offentlig sektor skal løse knyttet til klima, miljø, innvandring og på mange andre områder.

Dette krever komplekse og kreative løsninger på tvers av sektorer.

– Kreativitet handler i stor grad om å produsere nye gode løsninger på problemer. I følge Boston Consulting Group strander 22 prosent av alle innovasjonsprosesser av mangel på idéer.

– 32 prosent av innovasjonsprosessene slår feil fordi man ikke evner å gå for riktig idé. Kreativitet handler ikke om å tillate alle ideer, men å la ideene få utfolde seg. Ansatte må få muligheten til å øve seg i å skille mellom hvilke ideer som bør skrinlegges og hvilke som har livets rett, forklarer han

– Er kreativitet og innovasjon i det offentlige det samme?

– Jeg liker å skille mellom kreativitet som en evne og innovasjon som en handling. Mange setter i gang innovasjonsprosjekter uten å ha utviklet organisasjonen og ansattes evne til å kreativt. Det gir mye bedre grobunn for vellykket innovasjon, hvis lederne legger vekt på å utvikle kreative evner i individer og organisasjoner, sier han.

I arbeidet med oppgaven stilte Ole Fredrik Norbye to spørsmål til ansatte på fem ulike offentlige arbeidsplasser: Hvordan oppfatter ansatte at ledere i offentlig sektor forvalter kreativitet som et verktøy i innovasjonsprosesser? Hva kjennetegner de ansattes oppfatning av et kreativt samarbeidsklima?

Kreativitet kan læres

På fire av arbeidsplassene intervjuet han én kvinnelig og en mannlig informant, i alt åtte ansatte. På den femte arbeidsplassen intervjuet han to kvinnelige informanter.

Alle ti ga uttrykk for at det er utfordrende å være kreativ arbeidstaker i offentlig sektor.

– Informantene mine sier at offentlige ansatte løper en risiko ved å være for kreative. Årsakene er vilkårene for et kreativt klima og hvordan ledere forvalter dette. Begge deler påvirker motivasjonen hos ansatte, som lett kan bli demotivert av etablerte strukturer i organisasjonen og forholdene mellom ansatte på ulike nivåer. Det skaper usikkerhet og fører ikke til kreativitet, sier Norbye.

Norbye mener at organisasjoner kan lære kreativitet. For at kreativiteten kan blomstre må mennesker samhandle. Kreative initiativ handler ikke alltid om enkeltpersoner, men om effekten av nettverk der den enkelte er en del av en større helhet.

– Mange ledere burde gi slipp på sine maktbaser i organisasjoner og tillate litt mer kaos i organisasjonene. Det krever ledere med kompetanse og mot, sier Norbye.

Han viser til et dansk eksempel på god kreativitetsforvaltning i offentlig sektor. Lederen for Dansk Design Center, Christian Bason, bruker design aktivt for å utvikle bedre offentlige tilbud.

Oslo kommune satser også mer på dette, så det skjer noe positivt i offentlig sektor i Norge. Noe av denne kreativiteten kan bli del av strategiske innovasjonsprosesser, men det å skape kreativ grobunn på lavere nivå i organisasjonene er også viktig.

Selv har Ole Fredrik Norbye valgt et kreativt yrke som musiker. Han sier at kreativ adferd i musikkbransjen nok ikke oppleves like ensomt som å være ansatt i offentlig sektor.

Men han forteller at det finnes nok av eksempler på at musikere som utfordrer det etablerte også møter motstand.

Referanse:

Ole Fredrik Norbye: Kreativitetsforvaltning i offentlig sektor. Masteroppgave, Handelshøgskolen, Nord universitet, 2019.