Mange studier av nye bedrifter glemmer at det er lite aktivitet i majoriteten av de nye bedriftene. En ny undersøkelse viser at det var svært like aktivitet i de fleste av de nyregistrerte bedriftene i studien som overlevde fra start i 2002 til 2014. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Mange studier av nye bedrifter glemmer at det er lite aktivitet i majoriteten av de nye bedriftene. En ny undersøkelse viser at det var svært like aktivitet i de fleste av de nyregistrerte bedriftene i studien som overlevde fra start i 2002 til 2014. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Få oppstartsbedrifter blir varige bedrifter

Over halvparten ble nedlagt og kun få nystartede virksomheter ble varige, viser en langtidsstudie av over 1000 registrerte bedrifter i Brønnøysundregistrene.

Publisert

Forskere ved Nord universitet har studert hvordan det gikk med nye bedrifter som startet opp i 2002. Et funn er at over halvparten av bedriftene ble nedlagt etter 12 år.

Den som starter bedrift i Norge må registrere virksomheten i Enhetsregisteret i Brønnøysund og skaffe et organisasjonsnummer. Deretter kan bedriften opprette en bankkonto, begynne handelen og ansette folk.

– Dette fører til at mange firmaer som er registrert i Enhetsregisteret er hobbybedrifter eller ønskedrømmer, og ikke det man vanligvis regner som seriøse bedrifter, sier professor Lars Kolvereid ved Handelshøgskolen, Nord universitet.

Få aktive bedrifter igjen

Tidlig på sommeren i 2002 sendte Kolvereid og to andre forskere ut spørreskjemaer til alle nye bedrifter som ble registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund. De fikk svar fra 1048 virksomheter.

I 2014 hentet forskerne inn nye opplysninger om disse bedriftene. Da var 500 av bedriftene fortsatt i drift og registrert i Enhetsregisteret. Men, aktive bedrifter med ansatte må også være registrert i to andre registre, i Merverdiavgifts-registeret og i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret.

Bare 12,4 prosent av de 500 bedriftene var registrert i alle tre registrene. 36,8 prosent hadde aldri vært registrert i de to sistnevnte registrene. Dette kaller forskerne «sovende bedrifter».

– Dette gjelder særlig enkeltpersonsforetak. Men også blant aksjeselskaper er det mange bedrifter som verken selger eller har ansatte, sier Kolvereid.

Skrur virksomheten av og på

Forskerne karakteriserer 252 av de 500 bedriftene som verken er aktive eller sovende for «søvnige». Eierne av disse bedriftene skrur virksomheten av og på.

– Mange etablerere har en vanlig jobb i tillegg til bedriften. En bedrift som selger juletrær er bare aktiv en liten del av året og kanskje bare i noen år. For eksempel, i et år med mye snø kan det hende at man ikke gidder å gå i skogen for å sage ned nye trær, sier Kolvereid.

Han viser til at de fleste internasjonale studier av nye bedrifter handler om aktive bedrifter og glemmer at det er lite aktivitet i majoriteten av de nye bedriftene.

Flest søvnige eller sovende bedrifter

– 87 prosent av de nyregistrerte bedriftene i vår undersøkelse som overlevde til 2014, var enten sovende eller søvnige, sier Kolvereid.

Han forklarer at hvis man skal måle en bedrifts død ved at den blir slettet fra registrene, er det så godt som umulig å forutsi hvilke bedrifter som kommer til å overleve eller dø.

– En bedrift som ikke tar noen risiko kan fortsette å leve så lenge gründeren orker å sende inn informasjonen som myndighetene krever. Det er for øvrig mer byråkrati forbundet med et aksjeselskap enn ved et enkeltpersonsforetak, så det er ikke så mange eiere som holder liv i et AS uten aktivitet over lengre tid.

Liv og død er ikke et spørsmål om lønnsomhet

Det er ifølge Kolvereid mange dårlige og lite lønnsomme bedrifter som overlever, og mange lønnsomme bedrifter som blir lagt ned.

– De fleste bedrifter som forsvinner gjør det fordi gründeren frivillig legger ned bedriften. Årsaken kan for eksempel være at eieren synes bedriften krever for mye arbeidsinnsats og at avkastningen ikke er tilfredsstillende, gitt arbeidsinnsatsen som er nødvendig.

– Når er en bedrift egentlig død?

– Det er det utfordrende å svare på. Ser vi på bedrifter som har ansatte, kan vi definere bedriften som død når den ikke lenger har ansatte. Om vi bare regner bedrifter med ansatte som levende, er det mye enklere å forutsi en bedrifts overlevelse og død, sier han.

Han legger til at mange ulønnsomme bedrifter overlever, selv uten ansatte. Og at også mange lønnsomme bedrifter som har ansatte, vil forsvinne.

Forhold som påvirker aktivitet i bedriftene

– Hva er det som bestemmer om en bedrift blir aktiv, sovende eller søvnig?

– Bedrifter som representerer noe nytt på markedet, som blir etablert av deltidsgründere, av kvinner og som er innen tjenesteytende næringer, er overrepresentert blant sovende bedrifter, sier han.

Lars Kolvereid sier at de nyetableringene som har størst sjanse for å bli aktive bedrifter er startet av personer med relevant bransjeerfaring og høyt engasjement.

– Det å ha et ferdig utviklet produkt eller tjeneste, starte i team og ha mye kapital på tidspunktet for etablering bidrar også til å øke sjansen for å bli en aktiv bedrift, sier han.

Referanse:

Lars Kolvereid m.fl: New firm development: identifying dormant, drowsy and active firms International Journal of Entrepreneurial Venturing (2018) (Sammendrag) https://doi.org/10.1504/IJEV.2018.095313