Hva skal til for at nye bedrifter som bruker ressurser som en finner mest av på bygda, lykkes?

Det har forskere ved Nord universitet undersøkt.

Det finnes et mangfold av slike bedrifter. Det kan for eksempel være besøksgårder, nisjebakeri, gårdsturisme, hagebruk eller ysteri.

– Skal de lykkes, bør de ha en god idé som er unik på en eller annen måte, sier forsker Jorunn Grande ved Nord universitet.

Det unike skapes gjerne gjennom en miks av gårdens eller stedets ressurser og entreprenørens kunnskaper og ferdigheter.

Hva er viktigst for bedriftene?

Felles for bedriftene er at de driver innenfor det forskerne kaller naturbaserte næringer. De tar utgangspunkt i skog, utmark eller annet ruralt miljø.

Men hva er det som driver entreprenører innen de naturbaserte næringene?

Og hvilke ressurser er sentrale for å utvikle forretningsideer og bærekraftige bedrifter i disse næringene?

For å finne svar på dette har forskerne intervjuet 30 innehavere av naturbaserte virksomheter i Trøndelag og Jämtland i Sverige.

– For naturbaserte næringer vil etablering av egen bedrift ofte være utløst av motiver knyttet til personlig livsstil i kombinasjon med ønske om å bo et bestemt sted, sier Grande. Det støttes av tidligere forskning, som også viser at mer enn halvparten av gårdbrukerne i Norge har en tilleggsnæring med utgangspunkt i gårdens ressurser, opplyser hun.

Faller mellom flere stoler

Grande mener de offentlige støtteordningene er godt utbygget i Norge, men oppleves ikke like tilgjengelig for alle.

Det kommer fram i studien at mange i begge regionene opplever at de faller mellom flere stoler når det gjelder hvilken hjelp de kan få når de skal starte egen bedrift.

– For eksempel stilles det gjerne noen krav til at prosjektet skal ha høy grad av nyskaping ved seg, og også en del bransjespesifikke krav som er vanskelig å oppfylle i dette mangfoldet av satsinger i naturbaserte næringer, sier hun.

– Ordningene må nyanseres mer om de skal treffe de som har lite penger og/eller har lite kunnskap om systemet, mener Grande.

En mentor kan bety mye

I undersøkelsen svarer mange at kunnskap som hjelper til med utvikling av selve ideen og forretningsmodellen, har vært forløsende. Samtidig opplevde andre at mangel på kunnskap fra støtteapparatet som hemmende.

– Studien viser at en rådgiver eller mentor kan bety veldig mye for noen. En god kobling mellom søker og støtteapparatet er derfor viktig, og da spiller både fagkunnskap, erfaring og personlig kjemi inn, sier Grande.

Ellers er mangel på tid og penger i starten de mest typiske utfordringene, og det er kritiske faktorer, går det fram av svarene.

«Det har vært svært krevende å gå fra lønnet ansatt til å stole på midler fra egen bedrift,» sier en av deltakerne i prosjektet.

Les også denne saken fra Høgskolen i Lillehammer:

Noen gründere er mer opptatt av verdier enn profitt

– Gi nyetablerere lønn i en oppstartsfase

– Hvis politikerne ønsker flere etableringer i de grønne næringene, bør de se nærmere på løsninger som kan gi etablererne mer tid og bedre råd, spesielt i en oppstartsfase. Det står ikke investorer i kø for å støtte opp om små bedriftsetableringer i distriktene, mener Grande.

Derfor er også støtteapparatet svært viktig, og da handler det om å hjelpe til med å gi dem midler og tid til å utvikle bedriften, mener forskeren.

– Behovet for finansiell kapital er spesielt fremtredende blant de yngre bedriftene. Veldig mange har annet arbeid ved siden av for å klare seg, og da blir tiden ofte knapp. En måte kan være å gi dem lønn eller stipend fra næringsfondet eller gjennom andre ordninger i en oppstartsfase, sier forskeren.

«Man må gi gass over flere år»

Entreprenørene trekker fram de personlige egenskapene, som at de må være proaktive, brenne for prosjektet og ha tro på ideen. Og ideen må være såpass spesiell at den ikke lett kan kopieres av andre.

– Man må kunne stå på over flere år, og samtidig ikke være redd for å involvere andre for å utvikle bedriften. De framhever også det sosiale nettverket, som familien og bekjente, som viktig i arbeidet med å skape noe nytt i tilknytning til gården, sier Grande.

Hun tror vi vil se økende gårdssalg og handel utenom de etablerte ordningene innen varehandelen.

Det etablerte systemet med at grossistene i stor grad bestemmer hvem som får tilgang til butikkenes varehyller hemmer nyskaping, ifølge entreprenørene forskerne intervjuet.

De trekker fram faktorer som vanskelig markedsadgang, og for sterke dagligvarekjeder, samt priser som er presset.

Referanse:

Sörensson, A. m.fl: Entreprenørskap i naturbaserte næringer – faktorer som fremmer og hemmer idéutvikling og sysselsetting. Søkelys på arbeidslivet. (2018)