Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.

– Jentenes stemme synker med en og en halv tone i løpet av stemmeskifte mens guttenes synker en hel oktav, sier forsker Runa Hestad Jenssen.
– Jentenes stemme synker med en og en halv tone i løpet av stemmeskifte mens guttenes synker en hel oktav, sier forsker Runa Hestad Jenssen.

Jenter kommer også i stemmeskifte

Mens det fins mye kunnskap om gutters stemmeskifte, er det få som kjenner til at jenter også gjennomgår dette i puberteten.

Publisert

– Kommer jenter i stemmeskifte?

– Ja. Det spørsmålet får jeg fra overraskende mange. Både fra sanglærere, dirigenter, lærere og andre som jobber med ungdom og sang, forteller Runa Hestad Jenssen.

Hun er musikklektor ved Nord universitet og forsker på opplevelsen av sangundervisning med jenter i stemmeskiftet.

– Alle jenter kommer i stemmeskiftet. Det er fysiologisk godt dokumentert, men få studier undersøker hvordan dette oppleves, fastslår Hestad Jenssen.

Hun opplever at både sangere, dirigenter og lærere blir overrasket når hun forteller at også jenter kommer i stemmeskiftet.

Jenter opplever stemmeskiftet som vanskelig

Akkurat som hos gutter så starter stemmeskiftet hos jenter i puberteten.

– Hormoner gjør at stemmen endrer seg, instrumentet vokser, og stemmen blir på et vis dypere og rikere. Karakteristiske symptom for endringen er heshet, mindre fleksibilitet, tydelige registerbrudd, luftighet og man kan oppleve å miste kraften i stemmen, sier Hestad Jenssen.

Jentenes stemmeskifte skjer mer gradvis enn guttenes og er ikke like hørbar.

– Jentenes stemme synker med en og en halv tone. Til sammenligning synker guttenes stemme en hel oktav, sier Hestad Jenssen.

Nylig forskning fra USA viser at jentenes opplevelse av stemmeskiftet i stor grad sammenfaller med guttenes. De mister kontrollen på stemmen og blir redde for å synge og for å dumme seg ut.

Dette resulterer i en konstant risikovurdering når de synger, og de mister sanggleden. Denne følelsen tar de med seg, også etter endt stemmeskifte.

– Til forskjell fra guttene vet ikke jenter og mange pedagoger, at årsaken til stemmeendringen er stemmeskiftet. Det som skjer med stemmen er helt normalt og en naturlig del av det å bli voksen, sier Hestad Jenssen.

Runa Hestad Jenssen er lektor i musikk ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet i Levanger. Hun arbeider med en doktorgradsstudie, og er tilknyttet et doktorgradsprogram ved NTNU, hvor hun undersøker opplevelsen av sangundervisning med jenter i stemmeskiftet.
Runa Hestad Jenssen er lektor i musikk ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet i Levanger. Hun arbeider med en doktorgradsstudie, og er tilknyttet et doktorgradsprogram ved NTNU, hvor hun undersøker opplevelsen av sangundervisning med jenter i stemmeskiftet.

Slutter å synge

I motsetning til gutter får ikke jentene den tilretteleggingen stemmeskiftet krever, rett og slett fordi vi ikke har nok kunnskap om temaet.

– Mange av dem slutter å synge eller får utfordringer med stemmen som de tar med seg senere i livet. Det er fryktelig synd, sier Hestad Jenssen.

Hun mener det er viktig at den fysiologiske forskningen kobles til den psykologiske – stemme og identitet er nær knyttet sammen.

Når stemmen endrer seg, skifter den også karakter. Den lyse lette ungpikestemmen går over til en mørkere og mer moden kvinnestemme.

– Endringene og utfordringene er helt normale, men vi må utvikle og uttrykke mer kunnskap om det, sier Hestad Jenssen.

Flest jenter som synger – blir forsket minst på

Gjennom forskningen sin gjør Hestad Jenssen en etnografisk studie i et jentekor. Det er en kvalitativ studie, hvor hun via observasjoner og intervju søker å få et innblikk i hva de opplever.

Hestad Jenssen mener det er et paradoks at flesteparten av de som synger, er jenter, men at de er i mindretall når det kommer til å bli forsket på. Hun håper at studien hennes kan bidra til økt fokus på kvinner og jenter, både i tenkning og forskning.

Hun forteller videre at foreløpige funn i hennes studie viser at jentenes stemmeskifte oppleves som skjult. Dette er noe vi ikke snakker om. Temaet er underforsket og underkommunisert.

– Jenter trenger tilrettelegging i vekstperioden. For å få dette til trenger vi mer kunnskap, basert på jenter. Det er på tide at vi lytter til jenters stemmer, sier Hestad Jenssen.

– Kunnskap om og bevissthet rundt stemmeskiftet bør få konsekvenser for valg av repertoar, tekniske øvelser, men også for hvordan vi oppfatter og velger å arbeide med den unge jentestemmen i endring i ulike pedagogiske sammenhenger.

Skal forske videre i USA

Hestad Jenssen er nå tildelt et forskerstipend fra Fulbright, som innebærer et halvt års opphold ved University of Illionios, Urbana-Champaign i USA. Her skal hun sammen med andre internasjonale forskere, fortsette å studere stemmeskiftet hos jenter.

– Jeg skal blant annet samarbeide med professor Liora Bresler, som er en bauta innenfor tverrfaglig arbeid som fokuserer på kunst og kvalitativ forskningsmetodikk. Her jobber også Bridget Sweet, en av få som har forsket på unge stemmer, sier Hestad Jenssen.

Hun ser frem til å samarbeide med anerkjente forskere innen feltet og til å forske videre på og spre kunnskap om jenters stemmeskifte.

– Med økt kunnskap kan vi se og tilrettelegge undervisning for jenter, slik at de synger seg gjennom tenårene med glede og utvikling, både vokalt og menneskelig, sier hun.

Referanser:

Bridget Sweet: The Adolescent Female Changing Voice: A Phenomenological Investigation. Journal of Research in Music Education, 2015. (Sammendrag). Doi.org/10.1177/0022429415570755

Bridget Sweet: Voice Change and Singing Experiences of Adolescent Females. Journal of Research in Music Education, 2018. (Sammendrag). Doi.org/10.1177/0022429418763790