En fire-barns pappa forteller om en vanlig dag under nedstengingen:
«Hvis hun hadde møter, så gikk hun på jobb, et eller annet sted i huset hvor det var stille. Så prøvde jeg etter beste evne å være barnehageonkel, og hjelpe til med hjemmeskole og forsøke å, ja, være lærer og barnehagelærer og pappa, og lage mat, og ta dem med på tur, og gjøre litt hyggelige ting, samtidig som vi prøvde å få gjort skolearbeid, ja. Jeg tok meg av barna, mens hun tok seg av jobben sin».
Sitatet er hentet fra en intervjustudie, som Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet har utarbeidet for Likestillingssenteret på Hamar.
– Barnefamilier forteller hvordan de har organisert delingen av husarbeid og barnestell- og pass under pandemien, forteller prosjektleder Deniz Akin.(Foto: Høgskolen i Innlandet)
Likestilling i koronatider
Forskerne har intervjuet 15 personer, hvorav sju par.
– I intervjuene forteller barnefamilier hvordan de har organisert delingen av husarbeid og barnestell- og pass under pandemien, forteller prosjektleder Deniz Akin.
Utvalget består av ulike familier med hensyn til kjønn, innvandrerbakgrunn, alder på barn og barn fra tidligere forhold.
Intervjuene bygger videre på to studier som Likestillingssenteret gjorde i starten av pandemien og i fjor.
Kvinner gjør fortsatt mest husarbeid
Disse tidlige studiene viser at flere kvinner enn menn bruker mer tid på husarbeid og oppfølging av barn.
Intervjustudien bekrefter dette, men samtidig kommer det frem at koronapandemien har tvunget frem endringer i arbeidsdelingen i mange hjem.
– I perioden med nedstenging ble skillet mellom jobb, familie og fritid visket vekk for mange og flere foreldre ble involvert i nye forhandlingsrutiner med partneren for å dele husarbeid og oppgaver knyttet til barn, sier Akin.
Fedre med mer tid til barna
I mange tilfeller hadde par en praktisk tilnærming. Hvem må på jobb eller møte? Hvem kan være til stedet for barna og gjøre husarbeid?
Informantene forteller at de som følge av mindre reising og færre aktiviteter, opplevde en roligere hverdag.
Fedre melder at de har fått mer tid med barna.
«Jeg liksom føler (…) at jeg kanskje fikk en litt mer sentral rolle på det (oppdragelse). Spesielt med å ta litt mer sånne vanskelige situasjoner og sånn.», sier en mann med to barn.
Mer tid til forhandlinger hjemme
Annonse
Forskerne påpeker at det er endringen i samfunnet, nemlig følgene av en pandemi, som har betydning for forhandlingsrommet og holdningen rundt arbeidsfordelingen.
Tidligere forskning peker på endringer i ressurser, som for eksempel utdanning eller lønn, som påvirkende faktorer.
– Mer tid i hjemmet og mer tid sammen er viktig. Dette har åpnet opp for diskusjon og refleksjon rundt arbeidsdelingen, sier Akin.
Samtidig understreker hun at argumentene par bruker i forhandlingene om fordelingen, er i tråd med tidligere forskning. Det handler om hva som er mest praktisk i forbindelse med arbeidsvilkår, fleksibilitet og økonomi.
– Kjønnsroller og kjønnsnormer kan fortsatt ha en betydning for organiseringen, sier forskeren.
Arbeidsfordeling hos likekjønnede par
Likekjønnede par forteller om tilsvarende erfaringer som heterofile par.
Selv om de prøver å være likestilt hjemme, gjennomføres arbeidet hjemme ulikt av grunner som for eksempel arbeidsforhold eller tilgjengelighet for barna.
Likevel kommer det frem at likekjønnede par har en større motivasjon for å dele oppgavene likt.
Det er i tråd med annen forskning.
– En mulig forklaring kan være at kvinner i et likekjønnet forhold har en større bevissthet knyttet til tradisjonelle kjønnsmønstre og at ingen av partene skal gjøre mer enn andre, sier Deniz Akin.
