Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.
Flyktninger forskeren var i kontakt med, brukte all sin energi i klasserommet og på å lære norsk i introduksjonsprogrammet. De var derfor lite i kontakt med lokalsamfunnene de var tenkt å bli en del av.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Integrering er en sosial prosess som trenger sivilsamfunnet
Flyktninger i norske småkommuner synes det kan være vanskelig å bli integrert i samfunnet. – Å intensivere de offentlige tjenestene vi har i dag vil ikke gjøre at vi lykkes, mener forsker.
Integrering av flyktninger er et stort, komplisert og tidvis kontroversielt tema. Og ikke minst – et evig aktuelt tema.
Rett før sommeren tok Gard Ringen Høibjerg ved Høgskolen i Innlandet doktorgraden. Han har forsket på integrering av nylig ankomne flyktninger bosatt i norske distriktskommuner.
Over sju måneder så han spesielt på de offentlige tjenestene som driver med dette.
– Alle får samme tjenestetilbud, men ikke alle lærer norsk på samme måte. Mange av de flyktningene jeg har snakket med, hadde ikke følelsen av at det var så stort lokalt engasjement, forteller Høibjerg.
Våre nye naboer
Høibjerg dykket ned i fire kommuner i forskningen sin, to på Østlandet og to på Vestlandet.
I tillegg til å se på de offentlige tjenestene som flyktningene møter når de kommer til oss, møtte han selvsagt også flyktningene selv og mange frivillige.
– Introduksjonsprogrammet, slik det var organisert i 2018, førte til at personene jeg tilbragte tid med, brukte all sin energi i klasserommet og på å lære norsk, mens de i mindre grad faktisk var i kontakt med de lokalsamfunnene de var tenkt å bli en del av, forteller Høibjerg.
Og nettopp det å bli en del av lokalsamfunnene er jo målet for flyktningene som kommer til oss. Norge skal være et integrert samfunn.
– De gjør mye bra i de offentlige tjenestene, men det er noe mer som ligger i integrering, enn det vi legger i det i dag, sier Høibjerg.
Flyktningene skal på sikt bli våre nye naboer og da må det en sosial prosess til, mener Høibjerg.
– Det ville vært en selvforsterkende god effekt hvis man hadde et større sosialt nettverk utenfor skolen for disse flyktningene.
Kanskje føler privatpersoner at hele ansvaret for integrering kan ha blitt overført til det offentlige. Gard Ringen Høibjerg ved Høgskolen i Innlandet har forsket på integrering.(Foto: Privat)
Stor innsats for å få flyktninger til å føle seg som hjemme
Høibjerg mener altså at integrering må være noe mer enn å komme seg gjennom introduksjonsprogrammet.
Og her kommer privatpersoner, som du og jeg, inn i bildet. Men det er kanskje ikke så enkelt som det kan høres ut.
– Det kan tenkes at litt av utfordringen her er at det offentlige har tatt på seg et så sterkt ansvar for integreringen at vi føler at ansvaret vårt som privatpersoner kan ha blitt overført til det offentlige.
På spørsmål om hvem som har ansvaret for integreringen av flyktninger i Norge, kom privatpersoner helt nederst på den lista, ifølge Høibjerg.
Annonse
Gard Høibjerg er rask med å si at det faktisk tas veldig mange gode initiativer rundt om i Norge for å ta seg av, og få flyktningene til å føle seg som hjemme.
– Det er mye giv. Du har alle de frivillige organisasjonene som gjør en stor jobb. Det arrangeres internasjonale aftener der det lages mat og både flyktninger og bygdefolk møtes, idrettslag inviterer flyktninger og mye mer. Men samtidig er det et eller annet som butter.
Et bilde fra en kultursti arrangert i en av kommunene han brukte hvor det stod skrevet om blomster og slikt på både norsk og arabisk.(Foto: Høgskolen i Innlandet)
Enkel, men vanskelig løsning
Det Gard Høibjerg har forsket på er ikke akkurat nye problemstillinger.
– Nå har vi jobbet med dette i veldigmange år. Hva er løsningen for å få til bedre integrering av flyktninger sånn du ser det?
– Det finnes ikke én løsning som kan kjøres inn over alt. Jeg tror heller ikke løsningen er mer offentlig innsats, men kanskje å få kommunisert at integrering er en sosial prosess og at den må løses på sosiale måter og med hjelp fra sivilsamfunnet.
– I handlingsplaner nå sier man at man skal ha mer frivillighet, men det er også noe som er vanskelig å vedta politisk at folk skal møte opp på språk-kafe. For det er frivillig, sier Høibjerg.
Et tiltak Gard Høibjerg har tro på etter møtet med mange flyktninger, det offentlige tjenestetilbudet og frivillige, er praksis.
Arbeidspraksis er en del av introduksjonsprogrammet. Andelen her er viktig, mener Høibjerg.
– De jeg har snakket med som har vært mye i arbeidspraksis, synes jo det fungerer å komme seg ut, få trent øret sitt og høre «naturlig» norsk, sammenlignet med «klasseromnorsk». Det er to forskjellige ting, sier forskeren.
Introduksjonsprogrammet er et opplæringsprogram som skal forberede deg til deltakelse i det norske arbeidslivet.
Alle flyktninger mellom 18 og 55 år som kommer til Norge skal delta i introduksjonsprogrammet.
Gjennom introduksjonsprogrammet skal du lære norsk og få forståelse for det norske samfunnet. Du skal få opplæring og kunnskap om norsk arbeidsliv. Du skal også få utdanning hvis du trenger det.
Det er et mål at du skal komme i jobb eller utdanning når du er ferdig.
Introduksjonsprogrammet er på fulltid
Du får utbetalt penger mens du deltar i introduksjonsprogrammet. Denne støtten kalles introduksjonsstønad.
Før du starter opp i introduksjonsprogrammet skal du få karriereveiledning
Det er sluttmålet ditt som bestemmer hvor lenge introduksjonsprogrammet skal vare. Vanligvis varer programmet fra seks måneder til tre år.
