Under tre prosent av alle personer med lett utviklingshemming i Norge er i ordinær jobb. Vanligvis er personer med lett utviklingshemming i stand til å utføre praktisk arbeid hvis de får noe tilrettelegging.
– Uten tilrettelegging går dermed mange glipp av de fordeler som en jobb kan medføre, som muligheten til større økonomisk uavhengighet, opplevelse av mening og økt sosialt nettverk, forklarer førsteamanuensis Hanne Marie Høybråten Sigstad.
Sigstad jobber ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO) og leder et forskningsprosjektet Enklere overganger fra skole til arbeid for elever med lett utviklingshemming, finansiert av Forskningsrådet. Med seg har hun forskerne Veerle Garrels ved OsloMet og Christian Wendelborg ved NTNU Samfunnsforskning.
En delstudie handler om hva som kjennetegner overgangen fra skole til arbeid for unge voksne med lett utviklingshemming som har lyktes med å få en jobb.
Hensikten er å finne ut hva som skal til for å få til enklere overganger fra skole til arbeidsliv for flere unge voksne med utviklingshemming.
– Mange går glipp av fordeler som en jobb kan medføre, sier Hanne Marie Høybråten Sigstad.(Foto: Privat)
De unge voksne forteller selve hvordan de har lyktes
Sigstad og Garrels intervjuet ti unge voksne med lett utviklingshemming om hvordan de lyktes å få et ordinært arbeid etter videregående skole. Deltakerne var mellom 18 og 25 år og var for tiden i jobb. De fleste på deltid.
Mange uttrykte at det å kunne følge egne interesser og få mulighet til å ta egne valg, var en viktig suksessfaktor.
En deltaker sa det slik:
«Jeg kunne velge mellom flere jobber. Jeg jobbet en stund i barnehage. Men jeg foretrekker å jobbe med eldre mennesker. Det er roligere. Da trenger jeg ikke løpe etter alle. Jeg velger å jobbe med eldre mennesker. Jeg ville ha en slik jobb.»
– Alle har rett til arbeid, sier Veerle Garrels ved OsloMet.(Foto: Colvin / UiO)
Flere beskrev seg selv som målbevisste. En deltaker sa det på denne måten:
«Jeg har alltid villet jobbe i barnehage. Når vi søkte om praksisplasser, sa jeg at jeg bare ville jobbe i barnehage.»
Å være presis, var også viktig for å få en jobb, mente mange:
«Jeg kommer på jobb i tide. Jeg er bra på å informere min sjef om noe skjer, eller om det er forsinkelser i trafikken.»
Et nært samarbeid mellom skolen og arbeidsplassen hadde også vært vesentlig for å lykkes:
«Skolen hjalp meg. Skolen tok kontakt med arbeids- og inkluderingsbedriften, og det var de som fant en praksisplass i en barnehage.»
Suksessfaktorene
På bakgrunn av intervjuene identifiserte forskerne disse suksessfaktorene:
Annonse
Høy grad av selvbestemmelse. Det vil si å være en aktør i eget liv og ikke en brikke som styres av andre:
Å være robust og kunne mestre livets ulike utfordringer
Å kunne uttrykke egne ønsker og å kunne ta egne valg
Å kunne sette opp egne mål
Å kunne løse problemer når de oppstår
Å kunne stå opp for seg selv
2. Gode mellommenneskelige ferdigheter:
Være punktlig
Være utholdende
Være god på mellommenneskelige relasjoner
Være en som man kan stole på
Ha god arbeidsmoral
3. Miljøfaktorer:
God støtte fra familie og venner
Bred støtte i nettverket ved behov
Nært samarbeid mellom skole og arbeidsplass
Inkluderende arbeidsmiljø på arbeidsplassen
Individuell tilrettelegging på arbeidsplassen
Hvorfor er resultatene så viktige?
Dette er en av de første studiene i Norge om hva som kjennetegner gode overganger fra skole til arbeidsliv for unge voksne med lett utviklingshemming.
Kunnskapen kan bidra til at instanser som skole, PPT, arbeidsplasser, NAV og eventuelt foresatte, får vite mer om hva som skal til for å gi nødvendig støtte til unge med utviklingshemming slik at de lykkes med å skaffe seg jobb.
– Alle har rett til arbeid, men de aller fleste unge voksne med utviklingshemming blir ekskludert fra det ordinære arbeidsliv. Dette er diskriminerende mot de det gjelder og krever en samfunnsinnsats for å motvirke, understreker Sigstad.
Trene på ferdigheter i skolen
Selvbestemmelse og mellommenneskelige ferdigheter er kompetanser som ser ut å være særskilt relevant for arbeidslivet. Men dette er ferdigheter som må øves opp og praktiseres.
Annonse
– Selvbestemmelse er ikke en pakke som vi kan gi til noen, presiserer Garrels.
Forskerne ser derfor viktigheten av å trene på disse ferdighetene i skolen, slik at elevene på den måten rustes for senere arbeidsliv.
Et skritt er å involvere dem i sin egen læring, kartlegge deres interesser, gi opplæring i å sette egne mål, utvikle nødvendige arbeidslivsferdigheter og gi elevene praktisk øvelse i denne type ferdigheter.
– For å bli en aktør i eget liv og ikke en brikke som styres av andre, må man inkluderes i viktige valg om eget liv, og det må starte tidlig, konkluderer Sigstad.
Fire grader av utviklingshemming
Personer med utviklingshemming er ikke en ensartet gruppe mennesker. I tillegg til individuelle forskjeller er det vanlig å klassifisere graden av utviklingshemming i lett-, moderat-, alvorlig-, og dyp grad.
Mange tror at personer med utviklingshemming ikke er i stand til å bestemme selv og ikke forstår konsekvensene av egne valg. Dette er en alvorlig misforståelse. FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne og faglig kunnskap slår klart fast at også personer med utviklingshemming både skal og er i stand til å bestemme i eget liv. I hvilken grad personen må ha hjelp til dette, må avklares individuelt.
Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som spesielt er kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden, ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivået, for eksempel kognitive, språklige, motoriske og sosiale.
Graden av psykisk utviklingshemming blir vanligvis vurdert ut fra standardiserte intelligensprøver. Disse suppleres med skalaer som måler sosial tilpasning i et gitt miljø. Målene gir en tilnærmet indikasjon på graden av psykisk utviklingshemming.
Diagnosen avhenger også av en samlet vurdering av de intellektuelle ferdighetene, bedømt av en erfaren kliniker. Intellektuelle ferdigheter og sosial tilpasning kan endres over tid. Selv om de er dårlige, kan de bedres ved trening og rehabilitering. Diagnosen skal baseres på det nåværende funksjonsnivået.
Om lett funksjonshemming: IQ anslagsvis mellom 50 og 69 (hos voksne, mental alder fra 9 til under 12 år), fører vanligvis til lærevansker i skolen. Mange voksne er i stand til å arbeide, ha gode sosiale forhold og gjøre en samfunnsnyttig innsats.
