Forskere ved Norut Samfunn og Nasjonalt senter for telemedisin skal i tre år følge prosjektet “Ses@m Tromsø - telemedisinsk fyrtårn for pleie og omsorg”.

Følgeforskningens hovedmål er å kartlegge om innføring av telemedisin fører til økt kvalitet og bedre utnyttelse av ressursene i pleie- og omsorgssektoren. Første underveisrapport foreligger nå.

Knagger

Forskerne har kommet fram til flere sett indikatorer for endringer i prosjektperioden. For oversiktens skyld har de fire knagger å henge endringene på. Disse er

• Ulike parters forventninger til prosjektet
• Teknologiske utfordringer
• Opplæring
• Endringer i helsesektoren som resultat av nye tjenester

- Indikatorene er utviklet tidlig i prosjektet. Disse må vi kanskje endre underveis. Det kan skje dreininger i prosjektet og da må vi som forskere tilpasse oss dette. Dette er et viktig poeng ved denne måten å arbeide på, og det gjør følgeforskning uforutsigbart og spennende, sier prosjektleder Ann Therese Lotherington ved Norut Samfunn.

Ses@m Tromsø

Prosjektet “Ses@m Tromsø - Telemedisin i pleie- og omsorgstjenesten. Fyrtårnprosjekt for bedre samordning og kontinuitet i helsesektoren” som ledes av Nasjonalt senter for telemedisin, skal bidra til at telemedisin etableres rutinemessig i pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune.

Følgende telemedisinske tjenester skal tas i bruk:

• E-post for spørsmål og svar
• Virtuell sårpoliklinikk
• Elektronisk kartotek for prosedyrer
• Elektroniske epikriser og laboratoriesvar
• Elektroniske inn- og utskrivingsmeldinger

Et overordnet mål for prosjektet blir å utvikle en funksjonell modell for bruk av telemedisin i pleie- og omsorgstjenesten. Modellen skal omfatte tekniske og organisatoriske løsninger, nødvendig opplæring og systemer for vedlikehold og drift. Håpet er at andre kommuner på sikt skal få nytte av dette nybrottsarbeidet.

Fotfulgt av forskere

Følgeforskning innebærer at forskere følger hvert steg i et prosjekt, fra famlende oppstart til etablert praksis. Hovedprosjektet startet i januar 2004 og skal etter planen avsluttes sommeren 2006. Følgeforskningen løper parallelt, men avsluttes et halvt år etter hovedprosjektet.

Forskergruppen fra Norut Samfunn og Nasjonalt senter for telemedisin består av en bredt sammensatt faggruppe. Flere statsvitere og økonomer deltar, i tillegg til informatiker, samfunnsviter, pedagog, sykepleieviter og sosiolog.

Følgeforskningen skal kartlegge status i prosjektet i oppstartsfasen og analysere og dokumentere endringer mens de pågår. Følgeforskerne skal være i dialog med prosjektet underveis, slik at feilskjær og uheldig utvikling kan rettes opp fortløpende. Samtidig er det forskernes rolle å se prosjektet fra litt distanse, ikke å være en aktiv deltaker i utvikling og iverksetting av prosjektet.

Følgeforskning er et systematisk arbeid med å koble praktisk kunnskap og teoretisk refleksjon knyttet til de aktuelle problemstillingene i prosjektet.

Helsepolitiske mål

Følgeforskningen skal bidra til å belyse endringer og effekter i forhold til overordnede helsepolitiske mål om økt kvalitet og bedre utnyttelse av ressursene. Dette skal gjøres ved å dokumentere endringer i måten pleie- og omsorgstjenesten drives på.

Det kan dreie seg om endringer i arbeidsrutiner og kommunikasjonsmønster, relasjoner mellom pleiepersonell og pasienter, forståelse og tenkning rundt egen virksomhet, kvalitet og effektivitet på tjenestene, samt samhandling mellom enhetene i helsesektoren.

Forskningen skal også undersøke hvilken betydning prosjektet i seg selv og driften av det har for måloppnåelsen og for endringsprosessene. En ytterligere forskningsambisjon er å bidra til å forstå hvordan teknologi, kommunikasjon og organisasjon virker sammen i endringsprosessene.

Finansiering

Følgeforskningen finansieres dels av Helse- og omsorgsdepartementet via Sosial- og helsedirektoratet, dels av Nasjonalt senter for telemedisin.

Lenker

Ses@m Tromsø

Første underveisrapport