Da koronaen traff, var forskerne Berglind F. Smaradottir og Asbjørn J. Fagerlund ved Nasjonalt senter for e-helseforskning i full gang med å utvikle en helseapp for smertepasienter.

I arbeidet står brukermedvirkning sentralt. Dersom de som skal bruke appen, ikke er involvert i design og funksjonalitet, blir den heller ingen suksess.

Slike helseapper må være enkle å bruke og gi gode helseråd. Da må pasientene være med å bestemme hvordan de skal se ut.

Gav innspill fra egen stue

De seks deltakerne fra Norges Fibromyalgi Forbund skulle egentlig møte forskerne fire ganger i 2020 for å gi innspill til design og funksjonalitet.

Brått ble det slutt på fysiske arbeidsmøter, og forskerne måtte snu seg rundt og bli heldigitale.

Brukerne måtte gi tilbakemelding på app-design gjennom videokonferanseløsningen Whereby fra stua i stedet. Forskerne fryktet at resultatet ikke ble det samme.

Men det som skjedde overrasket dem.

– Vi erfarte at heldigitale arbeidsmøter der brukere skulle komme med innspill, fungerte mye bedre enn vi trodde, sier Berglind F. Smaradottir.

Frykten for at de ville gå glipp av verdifulle tilbakemeldinger om appen, viste seg å være ubegrunnet. Selv om arbeidsmøtene ble gjennomført digitalt, ble de en suksess.

Forskerne gjorde seg noen erfaringer om hva som virket eller ikke og har delt disse i den vitenskapelige artikkelen User-Centred Design with a Remote Approach.

Kortere reisevei og lavere terskel

De har en klar anbefaling til andre med prosjekter der brukermedvirkning er viktig: Selv om det kan virke uvant, er det fordeler med digitale møter.

Et eksempel er reisevei. Det kreves en del logistikk for å få ti personer til å reise et sted for være med i en workshop en hel dag. Det må planlegges i god tid og datoene må passe for alle.

Slik er det ikke når pc-en bare er noen minutter unna, og de slipper både hurtigbåt og buss for å rekke møtet.

Digitale møter betyr lavere terskel for å bli med fordi man kan sette av mindre tid. Det krever ikke mye å «stikke innom» et digitalt møte.

– Når vi inviterer dem inn fra sin egen stue, kan vi gjøre det oftere. Den opprinnelige planen var å møte de fire ganger, men når vi er midt i en app-utvikling, trenger vi å møte brukergruppen oftere. Nå kan vi be dem sette av en time eller to til å se på et nytt design eller en ny vri på teknologien, sier Asbjørn J. Fagerlund.

Bør ha teknisk hjelp klar

Det er likevel ikke bare å kalle alle inn til et møte og tenke at resten går av seg selv. Et digitalt møte krever også møteledelse. Og ikke minst at teknologien står alle bi.

– Vi skjønte fort at teknisk support er viktig. Det er lurt at deltakerne har noen å ringe til når ting ikke virker. Og som på fysiske konferanser skjer det ganske ofte. Det er om å gjøre å beholde flyten om noe skjærer seg, sier Fagerlund.

Det kan være at noen ikke får til å dele skjerm eller at lyden ikke funker. Da må plan B iverksettes.

– Er det tolv deltakere på et møte, er det nesten gitt at noe skjer. Derfor har vi lært oss å ha med «en på teknisk», sier Smaradottir.

Like aktive digitalt

Forskerne var spente på om deltakerne i prosjektet ville være like aktive som på en fysisk workshop. Det viste seg at bekymringen var grunnløs.

– Vi opplevde at det er viktig å ta litt regi, for eksempel ved å ta runden slik at alle kommer til orde. Det var heller ikke vanskelig å få de til å snakke fritt, men det er lett at enkelte blir litt borte, sier Fagerlund.

For å få med seg alle pasientenes erfaringer er de derfor alltid to møteledere. Den ene har hovedansvaret for å følge med på replikker og når noen rekker opp hånden.

– Vi tar også referat. Det kan jo hende noe interessant blir sagt, at det var noe om et ikon på appen eller en farge som var feil. Vi må få med alt, sier Smaradottir, som innrømmer at hun ble overrasket over engasjementet.

– Vi har jo alle vært med på digitale møter der det har vært helt taust. Slik var det ikke her, men vi må sette av tid til å lytte til alle.

Vil fortsette etter korona

Forskerne mener teknologien tilfører mer til app-utviklingen. Den har gitt dem en dytt til å tenke nytt, noe som kan ha overføringsverdi til andre prosjekter.

Derfor kommer de til å fortsette med digitale møter også etter at pandemien er over. De mener teknologien gir uante muligheter.

– Vi tenker at vi skal kombinere digitale og fysiske møter framover. Nå skal vi inn i en fase der vi tester helseappen sammen med brukerne. Vanligvis har vi et laboratorium, men nå skal vi finne ut hvordan vi kan løse det digitalt. Når vi først har begynt å jobbe på avstand, er vi spent på hva mer vi kan gjøre. Det skal bli veldig interessant, sier Berglind F. Smaradottir.

Referanse:

Berglind F. Smaradottir mfl.: User-Centred Design with a Remote Approach: Experiences from the Chronic Pain Project. Studies in Health Technology and Informatics. IOS Press, 2020. Doi:10.3233/SHTI200722

Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning

Nasjonalt senter for e-helseforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Nasjonalt senter for e-helseforskning:

• 

  KI kan forstå legejournalen din: En ny språkmodell kan revolusjonere helsesektoren

• 

  Folk får flere digitale helsetjenester i Europa

• 

  Helsedata er vanskelig tilgjengelig for brukerne

• 

  En digital chatbot kan bidra til at du holder deg sprek

• 

  Halvparten av de som hadde fått psykisk helsehjelp, fant feil og mangler i journalen sin

• 

  Flere store teknologiprosjekter innen helse og omsorg har gått på en smell

Du finner flere artikler fra Nasjonalt senter for e-helseforskning her.