Flykollisjoner med fugl koster dyrt.

– I verste fall kan flyet styrte, konstaterer ornitolog Christian Kierulf Aas på Naturhistorisk museum ved UiO.

Kierulf Aas har de siste tretti årene vært leder for Fly/Fugl-prosjektet på museet. Oppgaven hans er å redusere risikoen for kollisjoner mellom fly og fugl i Norge.

En av verdens mest kjente kollisjoner med fugl skjedde i januar 2009 da en Airbus fra US Airways rett etter avgang fra New York kolliderte med en gåseflokk. Begge motorene ble satt ut av spill. Pilot- en klarte utrolig nok å nødlande flyet i Hudson-elven. Alle de 155 ombord overlevde.

• Les også i Forskningsmagasinet Apollon: Knut Hamsuns mørkeste stund

Ødela fire jagerfly

Også Norge har hatt fatale sammenstøt mellom fugl og fly. Alle ulykkene har skjedd med Forsvarets jagerfly.

I 1971 kolliderte et F-5-fly med en sildemåke. Fuglen gikk tvers igjennom frontruten. Flyet styrtet i havet rett utenfor Lista i Agder. Piloten omkom.

Ti år senere fikk en trane et ublidt møte med en F-16 ved Tunhovdfjorden nær Hardangervidda. Flyet styrtet, men piloten rakk å skyte seg ut og overlevde.

På midten av nittitallet gikk det hardt for seg ved Moss. En F-16 fikk en svartbak på 1,7 kilo i motoren. De to pilotene klarte å skyte seg ut før flyet styrtet i et skogholt.

Bare seks år senere mistet Forsvaret enda en F-16. Flyet fløy lavt og traff en én kilo tung gråmåke ved Landegode utenfor Bodø. Begge ombord klarte å skyte seg ut før flyet styrtet i havet.

Jagerflyene var ikke akkurat noen billig fornøyelse. Allerede den gang kostet ett jagerfly nesten 19 millioner dollar.

Malte propellene på Widerøe-fly

Frem til for seks år siden var Christian Kierulf Aas ornitologisk rådgiver for Widerøe. Propellflyene deres kolliderte ofte med fugl.

Sammen med pilot og sikkerhetssjef Bjørn Johansen i Widerøe foreslo Kierulf Aas å male propellene i asymmetriske sebrastriper. Propellene består av fire propellblader. På annet hvert blad var den nederste delen av sebrastripene hvite. På de andre to bladene startet de med et svart felt. Widerøe gjennomførte dette på nesten halvparten av flyene sine.

– Når propellene gikk rundt, ble det en pulserende effekt i det svarthvite mønsteret. Da ble flyene mer synlige for fuglene.

Maletrikset fungerte. Antall fuglekollisjoner ble halvert.

Skremmeskudd

I dag veileder Kierulf Aas Forsvaret. 

Han sier at det fins mange muligheter til å holde fuglene unna flyplasser.

– Den vanligste metoden er å skremme fugler. Noen ganger holder det med skremmeskudd.

Andre ganger må Forsvaret ty til skarpe skudd.

– Hvis de skyter én fugl i flokken, tar det lengre tid før fuglene kommer tilbake. Forsvaret er derfor nødt til å skyte en og annen fugl for å forsterke skremselen.

En av Forsvarets mange utfordringer er fuglebestanden ved kampflyplassen på Ørlandet på nordsiden av Trondheimsfjorden.

– Ørlandet er viktig for Forsvaret. Dette er hovedbasen for norske kampfly. Der holder de nye jagerflyene F-35 til.

– Det er kostbare fly.

Hvert av flyene koster 900 millioner kroner.

– Jeg tenker mest på flysikkerheten, men også på miljøet.

• Les også i Forskningsmagasinet Apollon: Vi skal reparere en tredjedel av naturen på seks år: – Et utopisk mål, sier Dag O. Hessen
  

Store gåseflokker på trekk

Ørlandet er en yndet rasteplass for trekkfugler. Blant de største fuglene på trekket er kortnebbgås og hvitkinngås. De tar seg en pust i bakken før de skal videre til hekkeplassene på Svalbard. Flokkene er store. De kan bestå av flere hundre fugler.

– Gjessene kan forårsake mye skader, men det er dessverre ikke mulig å endre flygemønsteret deres. På de militære flyplassene inspiserer lufthavnsbetjenter rullebanene og varsler pilotene hvor fuglene er.

– Da kan flyene vente med å ta av eller fly en ekstra runde før de lander, poengterer Kierulf Aas.

Fugler er vanligvis mest aktive i grålysningen og de siste timene før det blir mørkt. Etter at solen har gått ned, bruker vaktene nattkikkerter og radar for å speide etter fugler.

Andeflokker, og da snakker vi spesielt om stokkender og brunnakker, har en spesiell forkjærlighet for å forflytte seg om natten.

• Les også i Forskningsmagasinet Apollon: Christian Hansen Ernst ble vår første svarte embetsmann
  

Viktig våtmarksområde

– Det store trykket er fra august og ut året. Den mest intense perioden er i september, forteller ornitolog Audun Eriksen, leder av Besøkssenter våtmark Ørland, som er et av landets seks autoriserte våtmarkssentre.

Nær kampflyplassen ligger fire våtmarks- områder på mer enn 30 kvadratkilometer til sammen. Det største, Grandefjæra, ligger parallelt med rullebanen.

– Ørlandet er en meget viktig rasteplass for trekkfugler. Fuglene kan ikke fly ubegrenset langt for å stoppe og spise. Her er det et enormt areal med mudderflate. Om vinteren kommer islom fra Island og Grønland for å beite her. Det sier noe om næringskvaliteten. På ettersommeren er Grandefjæra hovedrasteplassen for traner. Tranene holder til bare noen hundre meter fra flyplassen. Om vinteren har vi 3000 sangsvaner i området.

Fuglene flyr lavt over flyplassen når de forflytter seg mellom våtmarksområdene på Ørlandet. 

– Hvor lavt?

– Jeg tipper at gjessene flyr vel 200 meter over bakken. Svanene flyr lavere. De er så tunge at de må spare på energien sin.

Audun Eriksen mener kollisjonsfaren med fly kunne ha vært mindre.

– Når gjessene skremmes unna av jegerne, flyr de over rullebanen til våtmarksområdene på den andre siden. I dag er det intet forsøk på å koordinere jakten, beklager Eriksen.

Spesialvarsler for flyplassene

En av de mange oppgavene til Kierulf Aas er å spesial- designe fuglesesongvarsler for alle landets militære flyplasser. En av disse er Evenes flystasjon helt nord i Nordland, hovedbasen for forsvarets nye maritime patruljefly P-8.

Risikoen øker når sangsvanene krysser Evenes flystasjon. Gråmåker og svartbak er dessverre vanskelig å skremme bort. De kommer mer enn gjerne når meitemarken popper opp av jorda etter regnskyll. Nam nam! Grågåsen kan trekke over flystasjonen i ulike høyder.

Samarbeider med bønder

Gjessene skaper også krøll for Værnes, den sivile og militære flyplassen øst for Trondheim.

– Under trekket, på våren og om høsten, raster tusenvis av gjess rett ved Værnes, forteller Kierulf Aas.

I mai 2016, rett etter at et Norwegian-fly hadde lettet fra Værnes på vei mot Bergen, kolliderte det med en gås. Flyet fikk en bulk. Ifølge TV2 smalt det skikkelig. «Det begynte å lukte fryktelig ille i kabinen.» Flyet klarte å snu og lande.

I fjor hentet Avinor inn feltornitolog Tom Roger Østerås for å finne ut av hva de kunne gjøre for å minske problemet med flyvende gjess over flyplassen.

På trekket sørover raster mange gjess ved flyplassen. Grågjessene er der mellom juli og okto-ber. Kortnebbgåsen er litt senere i avtrekket. De raster fra september til november.

– Jeg har sett opptil fire tusen gjess i slengen, forteller Tom Roger Østerås.

For Avinor er det helt greit at gjessene holder til rett nord for flyplassen. Problemet deres er når gjessene flyr over flyplassen for å raste på kornåkere sør for rullebanen.

Ornitologen har funnet en løsning som allerede har båret frukter.

– Dette er ikke rakettforskning. Etter treskingen ligger det tonnevis av korn igjen. Da kommer gjessene. De bøndene som driver jordbruk på feil side av rullebanen, får nå betalt for å pløye jordene sine umiddelbart etter treskingen. Da er det ikke lenger attraktivt for gjessene å komme dit, forteller Tom Roger Østerås.

På nordsiden av flyplassen får bøndene betalt for å vente til første november med å pløye jordene sine. Da blir det mer attraktivt for gjessene å være der. For ikke å skremme dem unna får disse bøndene dessuten betalt for at gjessene ikke skal bli jaktet på.

Oldenborre-kaos

På Gardermoen, flyplassen nordøst for Oslo, herjer store flokker med kaier og kråker.

– Tidlig på sommeren kommer det mange hettemåker for å spise hageoldenborrer. Hageoldenborrer er åtte til elleve millimeter lange biller. Billene skaper også trøbbel på Rygge flystasjon rett sør for Moss.

For at ikke flyene skal skli på glattisen, blir rullebanen strødd om vinteren. Om våren feies sanden til side.

– Hageoldenborren trives i sandholdig jord. I begynnelsen av juni svermer de i tusentall i luften.

Da kommer hettemåkene og fiskemåkene og spiser seg stappmette. Det er et problem for flytrafikken.

For å få måkene unna flystasjonen er løsningen til Kierulf Aas å spraye parasitter langs rullebanen.

– Det høres veldig skummelt ut, men det er det ikke. Parasittene angriper hageoldenborrer og intet annet. Dette plantevernmiddelet er det samme som hageeiere bruker nedover i Europa.

Denne artikkelen ble først publisert i Forskningsmagasinet Apollon. Les originalen her.

LES OGSÅ:

En ny fugl har oppstått på Bjørnøya

Norsk institutt for naturforskning

For sjø­fuglene er vind­turbiner best langt til havs