– Gamle dyr som står på museer har fått en helt ny verdi, sier Sanne Boessenkool begeistret til forskning.no.

Biologen ved Universitetet i Oslo og kollegene hennes har nå undersøkt alle genene – hele genomet – til samtlige av de tre underartene av lundefugl. 

I tillegg har de altså gjort det samme med over hundre år gamle lundefugler som finnes på museer.

I Norge har forskerne gransket fugler fra kolonier på øyene Røst utenfor Lofoten, Svalbard og Bjørnøya nord for Finnmark.

Studien ble klar denne uka.

– Det var på Bjørnøya vi oppdaget at noe helt spesielt har skjedd, forteller Boessenkool.

Sterkest global oppvarming

Ikke noe annet sted i verden har hatt så sterk oppvarming av klimaet som Svalbard og Bjørnøya. Siden 1991 har temperaturen på Svalbard økt syv ganger så mye som den gjennomsnittlige temperaturøkningen på jorda.

Hva gjør dette med dyr og biologisk mangfold?

Lundefugl-forskerne kan være de første til å oppdage hvordan dette kan få dyr til å endre seg veldig raskt.

Tre slags lundefugler

Går vi riktig langt tilbake i tid, så fantes det bare én lundefugl.

Så – for 100.000 år siden – begynte en utvikling, der vi etter hvert fikk tre ganske ulike underarter av lundefuglen.

• På Svalbard og Nord-Grønland bor de store fuglene i underarten naumanni.
• Langs kysten av Norge, på Island og Sør-Grønland fikk vi den mindre fuglen arctica (som på tross av navnet, altså lever lenger sør.)
• På de britiske øyene bor underarten grabae, som er den aller minste av lundefuglene.

Lundefugler på museum

Har du vært på et naturhistorisk museum og sett utstoppede dyr?

Da har du trolig også fått med deg noen utstoppede gamle lunder. Få andre fugler har et så slående utseende som lunden.

Sjøpapegøye er et annet navn på den.

Lundefuglen er en av Norges vanligste sjøfuglarter og viktig for økosystemene i havet utenfor kysten vår.

– Men vi visste ingenting om lundens genetiske variasjon før vi satte i gang med denne studien, forteller Boessenkool.

En ny fugl på Bjørnøya

For 120 år siden – rundt forrige århundreskifte – var det altså fortsatt tre helt atskilte underarter av lundefuglen i Europa.

Det ser biologene ved Universitetet i Oslo når de gransker alle genene til så gamle museumsfugler.

Forskerne kan konstatere at de ulike underartene av lundefuglen fortsatt lever hver for seg, slik de kan ha gjort i 100.000 år. Underartene har ikke hybridisert – fått barn med hverandre.

– Unntaket er Bjørnøya.

Bjørnøya ligger i Barentshavet mellom Finnmark og Svalbard.

– Her ser vi veldig tydelig at noe annerledes har skjedd. 

– Og det merkelige er at det har gått så fort.

Da forskerne undersøkte hele genomet (alle genene) til lundefugler på Bjørnøya, så oppdaget de at samtlige av fuglene som lever der i dag, er resultat av en hybridisering. 

Det er de to underartene naumanni fra Svalbard og arctica som holder til langs kysten av Norge, som sammen er blitt til en ny fugl.

– For 120 år siden var det bare arctica, altså den sørlige varianten, som holdt til på Bjørnøya. Det ser vi av museumsfuglene vi har undersøkt som er fra Bjørnøya.

– Nå er alle fuglene på Bjørnøya blitt til en ny blandingsart.

Klimaendring årsaken?

Biologen og kollegene hennes er veldig overrasket over at dette kan ha forandret seg så fullstendig på «bare» hundre år.

Hundre år er nemlig ikke lang tid å endre gener på hos et dyr.

– Det andre som overrasker oss, er at det er naumanni som har beveget seg sørover fra Svalbard.

– Vi biologer tenker jo gjerne at når klimaet varmes opp, så beveger alt av dyr og planter seg nordover.

– Men her er det i stedet et dyr som har beveget seg sørover og blitt til en ny hybridisert fugl.

Om det skulle være oppvarmingen av klimaet i Arktis som ligger bak denne utviklingen, så viser det oss at biologiske endringer i nytt klima kan være vanskelige å forutsi, påpeker Boessenkool.

Blant de første i verden

Forskerne bak denne nye studien er blant de første i verden til å undersøke hele genomet til sjøfugl, for slik å konkret kunne påvise hvordan biologisk mangfold endrer seg.

– Metodene vi kan bruke til forskning som dette er veldig raskt blitt bedre, forteller Boessenkool til forskning.no.

– I tillegg forstår vi stadig mer av den informasjonen vi kan hente ut av dyrs DNA.

Biologen ved UiO har selv spesialisert seg på å hente ut DNA fra dyr som døde for lenge siden, enten de er 100 eller 10.000 år gamle.

– Det åpner et kjempespennende vindu mot fortiden, å kunne kikke inn i genene til dyr som døde lang tid tilbake.

Hvor truet er sjøfuglen?

Både i Oslo, Stockholm og New York finnes det utstoppede gamle lundefugler som forskerne kan hente DNA fra til studier som dette. 

Slik fugler er gjerne over 100 år gamle.

forskning.no har tidligere fortalt om hvordan lundefuglens unger nå dør på grunn av matmangel.

Spesielt på Røst ytterst i Lofoten har nedgangen i vært sterk. Fra 1,4 millioner hekkende par for 40 år siden til cirka 250.000 par i dag.

På Røst måtte NINA-forskeren Tycho Anker-Nilssen for noen år siden konstatere at det ikke fantes noen fugler under 16 år gamle. 

Lundene i hekkekoloniene på Røst hadde da ikke klart å få fram unger på veldig mange år. På det norske fastlandet er arctica-lunden nå rødlistet som sterkt truet art.

Men Anker-Nilssen kan nå i 2023 fortelle forskning.no at dette var var det første året helt siden 2006 at lundene på Røst har hatt en rimelig god hekkesuksess. 

Endring 9. oktober: I en tidligere versjon av denne saken gjenga vi en hypotese om at mye makrell som spiser opp småsild, kan være årsaken til at lundene på Røst som er avhengige av sild, ikke har klart å få fram unger. Denne hypotesen anses nå som mindre sannsynlig enn da den ble framsatt for noen år siden. Dette er derfor endret. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser:

Oliver Kersten m.fl.: «Hybridization of Atlantic puffins in the Arctic coincides with 20th-century climate change», Genetics, 2023

Oliver Kersten m.fl.: «Complex population structure of the Atlantic puffin revealed by whole genome analyses», Commun Biol., 2021

LES OGSÅ:

De fleste arter er sjeldne, men ikke veldig sjeldne

Mennesker er de desidert største rovdyrene