I den østlige delen av Antarktis, i Dronning Maud Land, stikker fjelltoppene Svarthamaren og Jutulsessen opp av isen. Her holder noen av klodens største kolonier av antarktispetreller til, i tillegg til snøpetrell og sørjo.

Fuglene ankommer fjellene på senhøsten for å hekke og ruste seg for den lange antarktiske vinteren som er i vente. De forlater ikke redene før i februar eller mars når ungene er flyveklare.

Da setter de kursen mot Sørishavet der de lever resten av året.

Uåret 2021

Helt siden overvåkningen av sjøfuglene i Dronning Maud Land startet i 1985 og frem til 2020 har det årlig vært mellom 20.000 og 200.000 antarktispetrellreir, rundt 2.000 snøpetrellreir og over 100 sørjoreir i disse fjellområdene.

De siste årene har det derimot gradvis blitt færre fugler i fjellene. Bunnåret var antarktissommeren 2021–2022.

Høsten 2021 ble området råket av kraftige snøstormer. De pakket fjellsidene inn med store mengder snø.

Da forskerne oppsøkte området, lå fjellene tomme for fugler.

Sørjoen var ikke å se. Kun tre antarktispetreller og en håndfull snøpetreller ble observert på Svarthamaren til tross for titusenvis av reir i fjellene i tidligere år.

Begravd i snømasser

Forsker Sebastien Descamps tror fuglene kom til hekkeplassene som vanlig, men at uværet og de kraftige snøstormene gjorde det ulevelig. De returnerte derfor tilbake til Sørishavet.

– Fuglene trenger tilgang til bakken for å legge egg, men når fjellene er oversvømt av snø, blir det vanskelig å bygge rede, sier Descamps.

Antarktispetrell og sørjo legger egg på bar bakke i fjellsidene, mens snøpetrell finner seg reir i hulrom i urer og under steiner.

Utryddet kolonier

Snømengdene fikk store konsekvenser for fuglene på Svarthamaren og Jutulsessen. Områdene ligger 100 kilometer fra hverandre.

I en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Current Biology, beskriver Sebastien Descamps og forskerkolleger hvordan kraftige snøstormer hindret flere titusener av fugler fra å reprodusere seg sesongen 2021–2022.

Forskerne understreker at det ikke er uvanlig at sjøfuglkolonier blir rammet av stormer i dette værharde kontinentet.

Men stormene har ikke for vane å utrydde kolonier.

– Stormer kan føre til at kolonier mister noen unger og egg, men ikke hundretusener av fugler som er tilfelle her. Å ha null hekkesuksess er både uvanlig og uventet.

Mer ekstremvær i vente

FNs klimapanels nyeste synteserapport slår fast at klimaendringer og tap av natur er to av de største utfordringene vi står overfor de neste årene. Ingen deler av kloden spares. Rapporten ble publisert i mars i år.

I Antarktis er det registrert en betydelig oppvarming i deler av kontinentet, temperaturen i havet øker og ismasse forsvinner.

Tidligere i år meldte National Snow and Ice Data Center at havisutbredelsen i Antarktis er det laveste siden satellittmålingene startet i 1979.

Rundt den norske forskningsstasjon Troll i Dronning Maud Land har personellet som holder til der, observert at snøstormer har økt både i styrke og intensitet.

Mens klimaendringer generelt er forbundet med høyere temperaturer, kan det også påvirke nedbør. Varm luft er i stand til å holde på mer fuktighet.

Når kloden blir varmere, betyr det at varmere strøk sannsynligvis vil oppleve mer intense regnbyger, mens kaldere områder får mer snø.

– Høyere temperaturer og endringer i haviskanten rundt Antarktis-kontinentet påvirker fuktighetskilder og temperaturforskjellen mellom kysten og innlandsisen. Det kan trigge til ekstremvær, sier isbreforsker og en av deltakerne bak studiet, Stephen Hudson.

Observerer fuglene fra kontoret

Klimaendringene som påvirker naturen på klodens sørligste kontinent, er en av grunnene til etableringen av det omfattende Troll observasjonsnettverk – TONe.

Nettverket er sentrert rundt den norske forskningsstasjonen Troll. Det skal levere data om atmosfæren, isen, landjorda og havet fra store deler av Antarktis når all infrastruktur er etablert.

Hele nettverket skal være komplett i 2027.

– Nettverket blir viktig for å følge klimautviklingen og miljøendringene som skjer både på land, vann og i lufta i Antarktis, sier prosjektleder Christina Alsvik Pedersen.

De første instrumentene i nettverket ble satt opp i år. Ni automatiske kameraer er plassert på Jutulsessen og Svarthamaren. I tillegg er det satt opp en værstasjon ved Svarthamaren som daglig sender data til forskerne via satellitter.

Frem til nå har forskerne kun samlet informasjon om fuglelivet når de selv har vært fysisk til stede i fjellene på sommerstid. Heretter kan de følge fuglene fra sine datamaskiner rundt om i verden.

– Nå får vi vite eksakt når fuglene ankommer fjellene, antall fugler, og vi kan følge overlevelse hos unger. I tillegg får vi kontinuerlig værdata fra området. Samlet sett, gir dette et bedre grunnlag for å lage prognoser om utviklinga til fuglene, sier Sebastien Descamps.

I tillegg til kamera og værstasjoner har forskerne i prosjektet denne sørsommeren etablert ny instrumentering for luftovervåkning på NILUs observatorium på Trollhaugen. I tillegg er det satt utsensorer på havrigger i Sørishavet.

Prioriterer egen overlevelse

Sist november reiste forskerne på nytt til Antarktis. Denne gangen ble de positivt overrasket. Fuglene var tilbake i fjellene, men de var langt fra så mange som i årene før 2021.

Ifølge forskerne har sjøfugler en egen evne til å komme tilbake selv etter år hvor avlen er lav. Fuglene er uten tvil opportunister.

– Sjøfugler trenger bare å reprodusere seg et par ganger i løpet av livet for å sikre at de erstattes i populasjonen. Og de vil nesten alltid prioritere sin egen overlevelse fremfor avkommet, sier Descamps.

Han forteller at for fuglene å gå glipp av et år med avl er en strategi når ting er tøffe. Det betyr at paret prøver igjen neste år. Men dersom hekkesvikten skjer ofte, blir det problematisk for bestandens bærekraft.

Presses fra flere hold

Descamps er likevel ikke optimistisk på antarktisfuglenes vegne. De siste tjue årene har bestanden av antarktispetreller gått kraftig tilbake i Dronning Maud Land.

I 1984 var det om lag 200.000 par antarktispetrell ved Svarthamaren. De siste tolv årene har bestanden alltid vært under 100.000 par.

I Sørishavet er det signaler som tyder på nedgang i krillbestanden i noen områder. Nedgangen kan potensielt knyttes til oppvarming av havene. Krill er den viktigste føden for flere arter i og ved havet, også antarktispetreller.

Svikter tilgangen til maten, rammer det også antarktispetrellenes evne til overlevelse.

Og ikke minst: dersom klimaendringene ikke avtar i styrke, forventer forskerne mer ekstremvær i Antarktis.

– Snøstormer legger ytterligere press på en allerede utsatt art, sier Sebastien Descamps.

Antarktispetrell

• Fugleart i stormfuglfamilien.
• Lever av krill og fisk.
• Hekker utelukkende på det antarktiske kontinentet, i fjellkjeder opp til flere hundre kilometer fra iskanten eller på små øyer langs kysten.
• Reiret ligger på bar mark i fjellskråninger, og temperaturen i hekkeperioden er normalt – 10 til – 25 °C.
• Legg ett egg per hekkesesong (i månedsskiftet november/desember). Ruger i 40–48 døgn.
• Foreldrene deler på å ruge.
• Norge har et særlig ansvar for å verne petrellene jamfør Albatrossavtalen fra 2007. Det er en global miljøvernavtale om trekkande arter.
• Ved fjellet Svarthamaren i Dronning Maud Land finnes en av de største antarktispetrell-koloniene i verden. Det er òg her Norge har etablert feltstasjonen Tor for å forske på og overvake fuglen, i tillegg til snøpetrell og sørjo.
• Bestanden av anatrktispetrell i Dronning Maud Land har gått kraftig ned de siste 20 årene.
• Studier av antarktispetreller er viktig for å forstå og forutse effekter av klimaendringer.

Kilde: Norsk Polarinstitutt

Referanse:

Sébastien Descamps mfl.: Extreme snowstorms lead to large-scale seabird breeding failures in Antarctica. Current Biology, 2023. DOI: 10.1016/j.cub.2022.12.055

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

• 

  Polhavet vil være ugjenkjennelig i år 2100

• 

  Forskninga i Polhavet har nådd en milepæl

• 

  Kikker inn i fuglelivet med spesialkamera

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER