Forestill deg at immunforsvaret tror at hjernen din er en bakterie. Det går til angrep. Plutselig føler du deg syk, du hallusinerer og får bevegelsesforstyrrelser.
Det høres kanskje ut som noe fra en skrekkfilm, men det er faktisk en sykdom, anti-NMDA receptor encephalitis.
Det er bare ett eksempel på sterke sammenhenger mellom kropp og sinn.
I århundrer har forskerne hatt en sterk mistanke om at immunforsvaret og psykiske lidelser kan henge sammen. Derfor har en forskergruppe nå gått gjennom forskningen på området.
Men de fant ut at forskningen hadde alvorlige mangler.
– Det har vært forbausende få gode studier. Av 6571 studiene vi så på, fant vi bare 112 som så på spor fra immunforsvaret i ryggmargsvæsken hos pasienter med depresjon eller schizofreni, forklarer Michael Eriksen Benros, som er forskningsleder ved Psykiatrisk Center København.
Bare 32 av de 112 studiene brukte friske kontrollgrupper.
Benros har nå startet en ny studie for å fylle noen av kunnskapshullene.
Forskerne fant tre overordnede mangler
Nå vil forskerne sammenligne en stor gruppe friske og syke mennesker over flere år.
Resultatene peker på tre problemer ved dagens kunnskap:
Studiene av ryggmargsvæske har så mange metodeproblemer vi ikke vet om det finnes en sammenheng mellom immunsystem og psykiske lidelser. Det er viktig å være sikker på at det ikke bare er et tilfeldig sammenfall hos en liten gruppe pasienter.
Og selv om forskerne finner en sammenheng, betyr ikke det at det ene forårsaker det andre: Er det immunsystemet som skaper psykiske lidelser, eller oppstår reaksjonene fra immunsystemet på grunn av den psykiske lidelsen?
Henger kropp og sinn sammen?
Kunnskap om psykiske lidelser viktig for forståelsen av sammenhengen mellom kropp og sinn.
– Vi må tenke kropp og psyke sammen. Ikke bare forskere, men i forståelsen av psykiske lidelser i samfunnet, sier Sonja Orlovska-Waast.
Hun er forsker ved Psykiatrisk Center København og førsteforfatter for den nye gjennomgangen av de tidligere studiene.
Det er en såkalt metaanalyse, noe som betyr at forskerne har samlet inn og sammenlignet all eksisterende kunnskap om emnet. Resultatene er utgitt i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Molecular Psychiatry.
Vi behandler allerede
Selv om de tidligere studiene har mange mangler, mener forskerne at det trolig er en sammenheng mellom immunsystemet og psykiske lidelser som schizofreni og depresjon.
Legene behandler allerede en veldig liten gruppe psykiatriske pasienter med en annen type medisiner.
Det forteller Mette Ødegaard Nielsen som er forsker ved Institut for Klinisk Medicin ved Københavns Universitet. Hun har ikke deltatt i gjennomgangen av de tidligere studiene.
– Det er allerede en liten gruppe pasienter der vi vet at immunsystemet er gått til angrep på områder i hjernen fordi det mener at disse områdene ligner en bakterie, forteller hun.
Immunsystemet
- Er kroppens forsvar mot infeksjoner, inkludert bakterier, virus og lignende.
- I beinmargen dannes monocytter.
- Når bakteriene er «fanget» i for eksempel en lymfeknute, utløses en betennelsesreaksjon, der kroppen produserer såkalte antistoffer.
- Antistoffene kan finne og være med på å ødelegge bakteriene.
Kilde: Mette Ødegaard Nielsen, Den Store Danske
De pasientene behandles med en helt annen type medisiner enn andre.
– Derfor vil det ha en enorm betydning for framtidig behandling hvis nye studier kan finne flere undergrupper der immunforsvaret spiller en rolle, sier Nielsen.
Michael Eriksen Benros, som er en av forskerne bak gjennomgangen, er enig.
– Immunsystemet blir koblet sammen med flere og flere sykdommer, både fysiske og psykiske. Man har også funnet gener som er knyttet til immunsystemet, og som kan øke risikoen for psykiske lidelser, forteller han.
Vi kjenner ikke årsakene
En av de tre utfordringene forskerne står overfor, er å finne ut hvorfor immunsystemet skaper problemer i hjernen.
Det at immunsystemet tror at hjernen er en bakterie, er bare en av de tingene som kan skje.
Det kan også oppstå virkelige infeksjoner i hjernen, og i begge tilfeller vil immunsystemet reagere med en betennelsesreaksjon. Forskerne tror det henger sammen med den psykiske lidelsen.
Depresjon og schizofreni
- Schizofreni er en fellesbetegnelse for mange ulike sinnslidelser. Felles er symptomer som vrangforestillinger og hallusinasjon.
- Når man har en depresjon, er man nedtrykt, fortvilet og trist over lang tid, og man føler ikke lyst og glede.
- Psykiske sykdommer kan variere mye fra person til person.
Kilder: Sonja Orlovska-Waast, Psykiatrifondet: Schizofreni og depresjon
Forskerne vet ikke hvorfor det oppstår betennelser i hjernen, eller hvorfor immunforsvaret i noen tilfeller kan angripe hjernen. Men det er mer de ikke har kunnskap om. Det er heller ikke mulig å si hva kommer først: Den betennelseslignende reaksjonen eller den psykiske sykdommen.
– Dette er selvfølgelig også et spørsmål om høna eller egget. Denne nye gjennomgangen kan ikke svare på det, påpeker Søren Riis Paludan, som er professor ved Institut for Biomedicin ved Aarhus Universitet i Danmark.
Han mener det er viktig å lære mer om dette feltet.
– Det er enormt relevant, og det er behov for at noen foretar grundige kliniske studier. Sammenhengen mellom immunsystem og psykiske lidelser er fortsatt en utbredt og uavklart diskusjon innen mange fagområder, sier Paludan.
Ny studie
Selv om forskerne bak gjennomgangen av de tidligere studiene ser tegn på sammenheng mellom immunsystemet og psykiske lidelser, så har det vært like viktig å avdekke at det mangler grundig forskning på området, forteller Sonja Orlovska-Waast.
Psykose
- «Psykotiske tilstander» kan opptre innen mange ulike psykiske lidelser. Ses ofte hos pasienter med schizofreni.
- Når man er psykotisk, kan man ikke skille virkelighet fra fantasi, for eksempel om man blir overvåket og forfulgt.
- Psykoser kan vare lenge, oppstå akutt eller være forbigående.
Kilder: Sonja Orlovska-Waast, Region Sjælland Psykiatri/Psykotiske tilstander
– Noen av studiene tyder på at det er en liten gruppe pasienter med depresjon og schizofreni som kanskje har en viss grad av betennelse i hjernen. Men en del av studiene peker også på det motsatte. Derfor trenger vi større, kliniske studier, sier hun.
Derfor har forskerteamet med Michael Eriksen Benros i spissen nå tatt de første skrittene til et stort prosjekt i Region Hovedstadens psykiatri, «Psych Flame».
Det er en klinisk studie fordi den bygger på informasjon fra både syke og friske mennesker som er i kontakt med helsesystemet.
– Alle som blir innlagt for første gang med begynnende psykoselignende symptomer, schizofreni eller depresjon, vil bli spurt om de har lyst på å delta i studien og finne ut om symptomene kan henge sammen med en betennelsestilstand i hjernen, forklarer Benros.
Studien, som er støttet av Lundbeck-fondet og Danmarks Frie Forskningsfond, vil omfatte 300 personer – 200 pasienter og en frisk kontrollgruppe på 100 personer. Prosjektet vil løpe over de neste to til tre årene.
Referanse:
S. Orlovska-Waast mfl: «Cerebrospinal fluid markers of inflammation and infections in schizophrenia and affective disorders: a systematic review and meta-analysis», Nature/Molecular Psychiatry (2018), DOI: 10.1038/s41380-018-0220-4 Sammendrag
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
En hjerne i brann
Mistanken om en sammenheng mellom psykiske sykdommer og immunsystemet har lenge eksistert blant fagfolk innen psykiatrien.
Det forteller Mette Ødegaard Nielsen, forsker ved Institut for Klinisk Medicin ved Københavns Universitet.
– For seks år siden utga journalisten Susannah Cahalan boken «Brain on Fire», om opplevelsen av at immunforsvaret hennes av enda uforklarlige årsaker utviklet et antistoff som gikk til angrep på hjernen hennes, noe som medførte en psykose, sier hun.
Leger har lenge kjent til sykdommer som kan påvirke psyken, men Calahan skapte mer oppmerksomhet om emnet.
– Hypotesen er ikke ny. Men da forskere fant ut at et antistoff kunne angripe spesifikke områder i hjernen, styrket den, sier Mette Ødegaard Nielsen.
Men hvem er Susannah Cahalan? Hun er en amerikansk journalist som i 2013 skrev en erindringsbok om sitt sykdomsforløp. Cahalan var nemlig en av de første pasientene der sammenhengen mellom immunsystem og psykiske sykdommer ble oppdaget.
Som 24-åring var hun ansatt ved en av USAs eldste aviser, «New York Post», da hun plutselig ble veldig syk. Legene kunne ikke finne ut hva som var galt, og det gikk lang tid før hun fikk diagnosen «Anti-NMDA receptor encephalitis».
Sykdommen er en autoimmun sykdom, som oppstår nå immunsystemet ved en feil tror at en frisk kroppsdel er en trussel og begynner å produsere antistoffer som går til angrep på den.
Det skapte en betennelselignende reaksjon i Susannah Cahalans hjerne, som medførte hallusinasjoner, personlighetsendring, vrangforestillinger, bevegelsesforstyrrelse (katatoni) og mindre epileptiske anfall.
Legene trodde først symptomene var et tegn på sinnssykdom.
Finner man ut at en psykisk lidelse skyldes en betennelseslignende reaksjon i hjernen, kan det behandles med blant annet immundempende medisiner.
Det reduserer risikoen for at pasientene fortsetter å lide av de psykiske symptomene slik som psykose, og i dag er Cahalan nesten uten symptomer.
Kilder: The Guardian, Mette Ødegaard Nielsen, Sonja Orlovska
Slik tester forskerne for betennelse i hjernen
Selv om betennelseslignende tilstander i hjernen kan oppstå av flere årsaker, og man ikke helt vet hvorfor det skjer, er forskerne sikre på hvordan man undersøker om det er betennelse i hjernen.
Hjernen ligger nemlig og skvulper rundt i ryggmargsvæske, som på fagspråk kalles cerebrospinalvæske (CSF), som også går ned langs ryggraden. Ved å ta en prøve fra ryggen kan forskerne se etter spor fra aktivt immunsystem.
Men slike prøver tas sjelden hos psykiatriske pasienter, forteller Michael Eriksen Benros, som er forskningsleder ved Psykiatrisk Center København.
– Inntil nå har man mest tatt blodprøver hos psykiatriske pasienter, men man har manglet grundige studier av ryggmargsvæsken, forteller han.
Derfor vet vi for lite om sammenhengen mellom psykiske lidelser og immunsystemet.
Men selv om man ikke pleier å teste ryggmargsvæske, er det mer effektivt enn å se på blodet, mener Søren Riis. som er professor ved Institut for Biomedicin ved Aarhus Universitet.
– Å se på ryggmargsvæsken er det riktige å gjøre i denne sammenhengen. Den er mye nærmere hjernen enn blodet. Ryggmargsvæsken er mer presis, sier han.
