For et par tiår siden hadde vi knapt hørt om probiotika. Men i det siste har forskningen vist at tarmbakteriene våre ser ut til å ha mye å si for helsa. Og ikke overraskende er produkter med levende bakterier - typisk melkesyrebakterier - blitt stadig mer i vinden.
Disse bakteriene blir gjerne framstilt som snille, og det blir sagt at de skal kunne hjelpe på mange måter: Skape en balansert tarmflora, stimulere immunforsvaret, bekjempe infeksjoner og hjelpe mot mageplager som irritabel tarm (IBS).
Men forskningen som ligger til grunn for disse lovnadene er tynnere enn man kan få inntrykk av.
Små og mangelfulle studier
Det er gjort mange studier på probiotika.
Noen av dem viser at bakterieprodukter kan hjelpe. I 2016 skrev for eksempel Folkehelseinstituttet om en oppsummering som pekte mot at probiotika kan forebygge tarminfeksjon.
I 2013 skrev de om en norsk undersøkelse som viste at små barn hadde mindre allergi hvis mødrene hadde spist probiotika i svangerskapet.
Men ofte er studiene av probiotika små og mangelfulle, skriver Norsk helseinformatikk (NHI), og fortsetter:
Det er stor uenighet om probiotika er nyttig for å behandle eller forebygge sykdom, og det finnes ingen beviser for at probiotika har en gunstig effekt på friske mennesker.
Gjøkunger i tarmen?
NHI er ikke de eneste som er kritiske. I 2016 spurte fire norske tarmforskere:
Er probiotika som gjøkunger i tarmen?
Arnold Berstad fra Lovisenberg Diakonale Sykehus og kollegaene hans argumenterte for at melkesyrebakteriene i produktene bare tar over tarmen for en stakket stund. Så forsvinner de like fort som de kom, uten å etterlate seg noen gunstig virkning.
Og denne uka kom altså to nye studier som sår tvil om hvor nyttig probiotika er.
Den ene peker mot at melkesyrebakteriene ofte bare suser tvers igjennom tarmen, uten å forandre noe særlig. Og den andre hinter om at bakterier som faktisk etablerer seg, noen ganger kan gjøre mer skade enn nytte.
Vet ikke hva som skjer i tarmen
Et av problemene i forskningen på probiotika, er at vi ikke vet helt hva bakteriene driver med inne i tarmen. For at organismene skal ha noen helseeffekt, må de klare å binde seg til tarmveggene og blir der en stund. Men gjør de det?
Forskerne har tidligere analysert innholdet av bakterier i avføringen for å få et bilde av hva som skjer lenger oppe i tarmen. Men mye tyder på at bakteriesammensetningen i bæsjen ikke kan fortelle så mye om bakterienes virkning på tarmen og helsa.
– Det nye nå er at det er mikrobiomet på slimhinnen eller i lumen (tarmrommet) som betyr noe, ikke mikrobene i avføringen, skriver Berstad i en e-post til forskning.no.
– Mikrobielle undersøkelser av avføring, som tidsskriftene har vært fulle av de siste 15 årene, er altså av mindre interesse.
Nå har imidlertid Niv Zmora fra Weizman Institute og en rekke kollegaer gjort observasjoner inne i tarmen hos både mennesker og mus, for å få et bedre inntrykk av hva som faktisk skjer når vi spiser probiotika.
Motstand mot nye bakterier
Resultatene på mus var nedslående. Det viste seg at bakteriefloraen i tarmen til musene hindret melkesyrebakteriene i å slå seg ned, og de tilførte bakteriene forsvant raskt ut igjen.
Når det gjaldt menneskene, på sin side, var det oppsiktsvekkende stor variasjon mellom deltagerne.
Hos noen deltagere etablerte melkesyrebakteriene seg i tarmen, mens andre hadde sterk motstandskraft mot de nye bakteriene.
Interessant nok var det ingen sammenheng mellom hva som skjedde inne i tarmen, og sammensetningen av bakterier i avføringen. Derimot kunne ulike trekk ved tarmfloraen og kroppen til deltagerne forutsi hvem som ville avvise melkesyrebakteriene, og hvem som ga dem opphold.
Det viste seg imidlertid at bakteriene fra probiotikaen uansett ikke ble værende lenge, selv i tarmer hvor de fikk slå seg ned.
Berstad mener dette peker mot at det er nødvendig med individuelle undersøkelser og persontilpasset behandling.
– «One size fits all» gjelder ikke for probiotika, skriver han.
Ble sykere av probiotika
Dersom resultatene til Zmora og co viser seg å stemme i flere forsøk, er det altså tvilsomt at probiotika har noen universell, gunstig effekt. Likevel kan man kanskje tenke at det ikke kan skade å prøve.
Men her kommer den andre nye studien inn.
Forskerne Bruno Oliveira og Giovanni Widmer skulle i utgangspunktet teste om probiotika kunne hjelpe mot Cryptosporidium, en parasitt som gir diaresykdom og som vi ikke har gode medisiner mot.
Men eksperimentet på mus gikk ikke helt som håpet.
Musene som fikk probiotika i drikkevannet ble faktisk hardere rammet av sykdommen enn de andre dyra. Trolig endret melkesyrebakteriene miljøet i tarmen på en måte som la forholdene til rette for parasitten, skriver forskerne.
Det er viktig å huske at dette bare er en studie på mus, og at vi ikke vet om det samme gjelder for mennesker. Likevel hinter resultatene om at det kan være grunn til forsiktighet.
I de senere åra har det også kommet andre tegn til at bakterieproduktene ikke nødvendigvis alltid er gunstige. Mattilsynet anbefaler for eksempel å unngå probiotika til barn under ett år, fordi vi vet for lite om langtidseffekten.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet fraråder dessuten å gi probiotika til kritisk syke mennesker, på grunn av risikoen for negative virkninger på helsa.
Stemmer med inntrykk fra pasienter
Alt i alt mener både Berstad og kollegaene Jan Raa og Tore Midtvedt at de nye studiene stemmer godt med bildet av probiotika som gjøkunger i tarmen.
Berstad mener også at det stemmer med inntrykk han har fra møtet med pasienter.
Forskeren forteller at han har behandlet hundrevis av mennesker med IBS siden artikkelen ble publisert i 2016. Mange av dem har forsøkt probiotika.
– Min kliniske erfaring er fortsatt at noen rapporterer en viss lindrende effekt i begynnelsen. Trolig på grunn av en antibiotika-likende virkning fordi probiotika dreper andre mikrober, og spesielt sine nærmeste slektninger.
– Men effekten taper seg fort, og når de avslutter behandlingen er de ofte verre enn noen gang.
Referanser:
N. Zmora m. fl., Personalized Gut Mucosal Colonization Resistance to Empiric Probiotics Is Associated with Unique Hostand Microbiome Features, Cell, september 2018. Sammendrag.
B. C. M. Oliveira & G. Widmer, Probiotic product enhances susceptibility of mice to cryptosporidiosis, Applied and Environmental Microbiology, september 2018. Sammendrag.
