Gjennom de senere års forskning og populærvitenskapelig formidling har vi blitt mer klar over at tarmens bakterier, virus og sopp – eller mikrobiotaen i tarmen som det også kalles, har stor betydning for vår helse, og utvikling av sykdom.

Helt parallelt ser vi i landbruket at balansen mellom mikroorganismer i jorda, den naturlige mikrobiota, er av essensiell betydning for jordkvaliteten og evnen plantene har til å motstå sykdom.

Hos drøvtyggerne er mikrobenes betydning for fordøyelsen inngående studert, og endringer i samlingen mikroorganismer gir seg lett utslag i kliniske symptomer og produksjonsavvik hos dyrene. Balansen mellom symbiotisk samspill mellom vert og mikrober på den ene siden og sykdom forårsaket av mikrobiell forstyrrelse slik vi kjenner til fra drøvtyggerne, begynner å bli åpenbar også hos mennesker.

Det er nødvendig å se sammenhengene her. Vi snakker om én helse for mennesker, dyr og miljø. Enten vi snakker om landbruk eller menneskers helse, er det viktig å ha et godt forhold til mikroorganismene som har milliarder av års lengre ansiennitet enn oss på jorden.

Økologien i tarmen

Det er omtrent samme antall mikrober i tykktarmen som det er celler i hele kroppen vår. Forstyrrelser i tarmens balanse kan gi alvorlige sykdommer. Særlig om balansen mellom de ulike typer av mikrober blir forstyrret, noe som på fagspråket kaller dysbiose, og som i dag er et viktig forskningsfelt.

Kunnskap om tarmbakterier og helse er ikke ny. Nobelprisvinner i fysiologi/medisin i 1908, russeren Ilja Metsjnikov, forsket på hvordan melkesyrebakterier henger sammen med menneskers helse. Men frem til nylig har interessen for dette temaet ligget i en bølgedal. Omtrent det eneste man lærte om tarmbakteriene på medisinstudiet i Oslo på 1950-tallet var at tarmbakterier utgjør inntil 50 prosent av avføringen og kan være av betydning for dens konsistens.

Tar vi et tilbakeblikk på evolusjonen, kan vi på en enkel måte skildre et møte mellom bakterier, som er prokaryote celler, og de første eukaryote cellene – de som danner flercellede organismer. Bakteriene hadde vært her lenge og for lengst tilpasset seg – og de hadde etablert «mikro-kratiet» som styreform. Eukaryotene aksepterte samarbeidet, og evolusjonen gjorde at tarmen hos alle dyr fikk sine gjestearbeidere.

Dagens kunnskap kan oppsummeres som følger: Menneske + mikrober = superorganisme.

Tarmfloraen er i endring

Mennesket er avhengig av tarmbakterienes gener for fordøyelse av maten, dannelsen av viktige næringsstoffer, samt for optimal funksjon av immunforsvaret, blodforsyningen og nervesystemet. Men vår tarmflora er i endring.

Det er godt dokumentert at folk i Vesten ikke har en like rik mikroflora i tarmen som folk i samler- og jeger-samfunn. Istedet er det kommet bakterier som ikke er så godt tilpasset oss. Uforsvarlig antibiotikabruk og kostholdet vårt er viktige årsaker til at vi har mistet mange bakterier. I en velfungerende tarm er det mikrobielle mangfoldet svært høy og artene «kommuniserer» innbyrdes slik at ingen blir utradert eller kommer i alvorlig mindretall.

Lavt mangfold, alvorlige forstyrrelser eller sammenbrudd i dette økosystemet fører til dysbiose som kan gi seg utslag i en rekke ulike lidelser som synes å ha en felles årsak.

Plantebasert mat er viktig for balansen

Fordi tarmmikrobene våre er så viktige, bør vi sørge for å gi dem den maten de trenger, slik at vi kan ha en artsrik og balansert tarmflora. Det innebærer et kosthold med høy andel grønnsaker og lite bearbeidet mat.

Plantebasert mat bidrar med fiber som tarmbakteriene kan bryte ned til kortkjedede fettsyrer. Slike fettsyrer stimulerer produksjon av hormoner som reduserer appetitt og bedrer reguleringen av blodsukkeret.

Mat som er lite bearbeidet eller mat som er fermentert (produsert med hjelp av gunstige mikrober) tilfører oss mikroorganismer som kan bidra til en artsrik og robust mikrobiota i tarmen. Et kosthold med høyt fettinnhold har vist seg å kunne ha en negativ effekt på tarmfloraen.

Antakelig bør vi også forsøke å unngå fremmedstoffer og tilsetningsstoffer som potensielt kan forstyrre tarmmikrobene. Om dette er det foreløpig lite kunnskap, men det er grunn til å stille spørsmål om rester av plantevernmidler og desinfeksjonsmidler i mat og drikkevann, og konserveringsmidler i ferdigmat, har negativ innflytelse på mikrobene i tarmen vår.

Tarmbakteriene kan påvirke fedme

Tarmfloraen har sannsynligvis betydning for utvikling av fedme og assosierte tilstander som lavgradig kronisk betennelse og insulinresistens. Tarmfloraen hos mennesker som lider av fedme er ulik den hos slanke – også mellom tvillingpar med ulik vekt. Fordøyelsen og oppsugingen av næringsstoffer påvirkes av sammensetningen av tarmfloraen. Dermed kan ett og samme måltid gi ulikt antall kalorier hos ulike mennesker.

Slanke mus la på seg da de fikk overført tarmfloraen fra fete mus, eller fete mennesker, uten at dette kunne tilskrives at de spiste mer. Spedbarn med unormalt langsom eller unormalt rask vekst er vist å ha en litt annen tarmflora enn dem som fulgte sin vekstkurve.

Mangfold, både i mengde og type bakterier, er det som først og fremst kjennetegner tarmfloraen hos slanke og friske mennesker i kontrast til de som er overvektige, eller har fedmerelaterte tilstander som type 2 diabetes. Likevel er det ikke avklart hvorvidt det er fedme og sykdom som bidrar til en usunn tarmflora eller motsatt. Sannsynligvis er det en gjensidig påvirkning mellom livet i tarmen og mennesket.

Det gjenstår mye forskning før vi kan bruke denne kunnskapen til å utvikle effektive måter å forebygge eller behandle fedme og følgetilstandene. Men man kan indirekte påvirke tarmfloraen ved å gjøre gunstige endringer i kostholdet, så dette vil være det naturlige stedet å starte for de fleste. 

Irritabel tarmsyndrom

Uforklart matoverfølsomhet, som inkluderer glutenintoleranse uten cøliaki, er blitt et stort helseproblem. Det forekommer hyppig (hos rundt ti prosent av befolkningen) og er ofte knyttet til invalidiserende symptomer som irritabel tarm, muskel-/skjelettsmerter og kronisk utmattelse.

Undersøkelse av 500 pasienter med matoverfølsomhet ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, gjort av professor Arnold Berstad, viser at allergi nesten aldri er årsaken. Praktisk talt alle pasientene har irritabel tarmsyndrom.

Vel 70 prosent har også muskel- og skjelettplager. Åttifem prosent lider av kronisk utmattelse. Om lag halvparten av de med utmattelse tilfredsstiller internasjonale krav til ME-diagnose og er langvarig sykmeldt.

Sykehistorien er gjennomgående av mange års varighet, og problemene begynner nesten alltid med plager fra magen, ofte etter langvarig antibiotikabehandling tidlig i livet. Deretter baller problemene på seg, gjerne etter nye antibiotikakurer. Basert på disse erfaringene ser det ut til at matoverfølsomhet, inkludert glutenintoleranse uten cøliaki, irritabel tarm, muskel-/skjelettsmerter, kronisk utmattelse og ME er en sykdom, ikke en rekke forskjellige sykdommer.

Antibotika kan gi langvarig skade

Klassiske studier viser tap av gunstige melkesyrebakterier og økt vekst av gjærsopp (Candida albicans) i tarmen straks etter bruk av antibiotika.

Tidligere mente man at slik endret tarmflora ville normaliseres raskt. Nyere studier viser imidlertid at det ikke alltid er tilfellet. Noen ganger normaliseres tarmfloraen aldri. Dette kan gi vekst av uheldig flora og svekket immunforsvar som unngår å reagere mot den sykdomsfremkallende floraen.

Føler seg aldri uthvilte

Immuntoleranse betyr at immunforsvaret ikke responderer som det skal på ting som det normalt skal reagere på. Dette kan skje blant annet ved at den ugunstige floraen forårsaker økt nedbryting av den essensielle aminosyren tryptofan. Tryptofan inngår imidlertid i viktige hormoner som serotonin og melatonin – og mangel på serotonin kan ofte forklare dårlig tarmmuskelarbeid og uklar hjerne («brain fog»), mens mangel på melatonin kan forklare dårlig søvn.

Et typisk symptom hos disse pasientene er at de aldri føler seg uthvilt. Den fysiske trettheten antas i stor grad å skyldes det vi kaller oksidativt stress, som innebærer for mye oksidasjonsprodukter som skader kroppens celler. Kanskje er dette forårsaket av at mangel på gunstige melkesyrebakterier fører til for mye oksygen i tarmen og mangel på god fermentering.

Tilstrekkelig tilførsel av antioksidanter vil kunne bidra til å motvirke oksidativt stress. Plantebasert mat er kilde til antioksidanter, og planter i økologisk produksjon, uten syntetiske plantevernmidler og kunstgjødsel, viser ofte høyere innhold av slike stoffer. Mer antioksidanter og mindre fremmedstoffer gjør at det kan være gode grunner til å undersøke om økologisk mat kan påvirke vår tarmflora og dermed vår egen helse på en gunstig måte.

Teksten er skrevet av:

• Aksel Bernhoft, seniorforsker Veterinærinstituttet og leder Komité for geomedisin – mat, miljø, helse, Det Norske Videnskaps-Akademi
• Arnold Berstad, professor emeritus/overlege, Lovisenberg Diakonale Sykehus
• Merete Eggesbø, seniorforsker Folkehelseinstituttet
• Kjetil Garborg, lege Oslo universitetssykehus (OUS)
• Odd Magne Harstad, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
• Arne Holst-Jensen, seniorforsker Veterinærinstituttet
• Tore Midtvedt, professor emeritus Karolinska Institutet, Stockholm
• Jan Erik Paulsen professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
• Jan Raa, professor emeritus, Lovisenberg Diakonale Sykehus
• Knut Rudi, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
• Marius Trøseid, overlege og førsteamanuensis ved OUS/Universitetet i Oslo
• Jørgen Valeur, lege og instituttbestyrer, Lovisenberg Diakonale Sykehus
• Morten H. Vatn, professor emeritus, Universitetet i Oslo
• Agnes Wold, professor Universitetet i Göteborg
• Anne-Marie Aas, klinisk ernæringsfysiolog og førsteamanuensis ved OUS/Universitetet i Oslo

Dette er den første av tre artikler som er konklusjoner fra et symposium om tarmens viktige mikrober i regi av Komité for geomedisin – mat, miljø, helse, Det Norske Videnskaps-Akademi i oktober 2016.

Les del to: Disse sykdommene kan kobles til det som bor i tarmen
Les del tre: Kan avføring brukes som behandling mot sykdommer?