Artikkelen er produsert og finansiert av Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken - les mer.

– Gå katastrofeangsten i møte, anbefaler psykologspesialist Didrik Heggdal. Ifølge terapimetoden basal eksponeringsterapi kan det gjøre at du kan bruke kreftene dine på å leve livet istedenfor på å kjempe imot angsten.
– Gå katastrofeangsten i møte, anbefaler psykologspesialist Didrik Heggdal. Ifølge terapimetoden basal eksponeringsterapi kan det gjøre at du kan bruke kreftene dine på å leve livet istedenfor på å kjempe imot angsten.

I stedet for å flykte fra vonde tanker og følelser kan du velge å gå inn i frykten

Velger du å møte de vonde følelsene, så trenger du ikke lenger å bruke energi på å flykte fra dem. Det er budskapet fra spesialister i eksponeringsterapi.

Publisert

– Det handler om å våge å erfare frykten, forklarer Didrik Heggdal, psykologspesialist i Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken helseforetak.

Han er en av redaktørene til boken Inn i katastrofelandskapet som tar opp denne metoden for terapi.

Heggdal og kollegaer gjorde seg denne erfaringen i arbeidet med personer som lever med påtrengende og overveldende vonde følelser.

Spesialistene møtte pasienter som ikke hadde fått lære å håndtere sitt indre liv på hensiktsmessige måter. Disse menneskene demper opplevelse av smerte ved å påføre kroppen fysiske skader, bruke mye medisiner eller illegale rusmidler.

De kan også forsvinne inn i psykose. I ytterste konsekvens kan det ende i forsøk på å ta sitt eget liv.

Livet blir en konstant flukt fra vonde følelser. Flukten utvikler seg til å bli en lammende angst for å føle noe som helst. Denne angsten kan bli så overveldende at døden føles som en løsning. Selvmord kan føles som den ultimate måten å unngå angsten på.

For å hjelpe denne pasientgruppen som hadde lite nytte av eksisterende behandlingstilbud, etablerte de metoden og behandlingstilbudet BET, som står for basal eksponeringsterapi. Dette var først et tilbud kun ved Psykiatrisk avdeling Blakstad i Asker.

– Etter å ha vist seg å ha god effekt prøves det nå også ut i flere døgnavdelinger, poliklinikker og kommuner rundt om i landet, forteller Jørgen Strand, seksjonsleder for BET ved Psykiatrisk avdeling Blakstad

Psykologspesialist Didrik Heggdal har tro på menneskers evne til å regulere seg selv.
Psykologspesialist Didrik Heggdal har tro på menneskers evne til å regulere seg selv.

Aksepter smerten

Behandlingen tar utgangspunkt i at det er viktig å erfare at tanker og følelser kan kjennes farlige, men at de i seg selv ikke er det og heller ikke kan bli det.

Det er derimot det du gjør for å unngå tankene og følelsene som er farlig og dramatisk, slik som selvskading og selvmordsforsøk.

I denne behandlingen får pasienten hjelp til å velge å møte frykten. Følelser som melder seg i en slik prosess kan være tristhet, sorg, sinne, skam, håpløshet og hjelpeløshet.

Disse følelsene er i utgangspunktet viklet inn i hverandre og kan ofte oppleves som en fysisk uutholdelig smerte i kroppen. Følelsen er omsluttet av en gjennomgripende opplevelse av å være alene i verden, at det er ingen som ser og forstår.

– Dersom vi mennesker får hjelp til å velge å la være å flykte fra slike opplevelser, så vil livet kunne se helt annerledes ut. Det handler om å akseptere at livet har vært smertefullt, at livet er smertefullt og at det alltid vil være smertefullt, forklarer Heggdal.

Med seg i denne krevende prosessen har pasienten spesialutdannede BET-terapeuter. De støtter og veileder en til å akseptere frykten og følelsene når de kommer.

– For oss mennesker kan det være sånn, at når vi har det vanskelig så er det fint å ha noen å spille på lag med. BET-terapeutene går inn som slike lagspillere, forteller psykolog Kristoffer Ludvigsen.

De nye erfaringene lærer pasienten at det ikke er noen reell fare, selv om det fremdeles kan kjennes slik. Pasienten får erfare at det går an å leve et liv uten å bruke all sin energi på å flykte.

Hva vil du fylle livet ditt med?

Formelle diagnoser vektlegges i liten grad som utgangspunkt for behandlingen.

To sentrale spørsmål behandlingsmetoden tar utgangspunkt i er: Hva er det som er viktig for akkurat deg i livet ditt? Hvordan ønsker du at livet ditt skal være?

– Vi er vant til å snakke med helsepersonell om hva vi ikke ønsker, hva vi frykter og hva vi flykter fra. Vi er mindre vant til å snakke om motpolen – hva vi ønsker å fylle livet med, hva vi vil bevege oss mot, påpeker Ludvigsen.

Ved å rette fokus mot nettopp disse ønskene, blir pasienten mer klar over sine egne verdier. Samtidig blir det tydelig at det er pasienten selv som er ansvarlig for å styre livet i den retningen han eller hun ønsker.

– Her ses ikke pasienten som mottager av behandling, men som en person med ressurser og ansvar for å skape seg et liv det går an å leve, sier Jan Hammer, spesialrådgiver ved Psykiatrisk avdeling Blakstad.

Behandlingen retter seg mot en pasientgruppe som har vist seg å få lite utbytte av medikamenter, innleggelser og forsøk på å fjerne den lammende angsten, stemmene i hodet eller selvmordstankene.

Ingen fjerner det vonde

Her går man derfor bort fra tanken om at «noen» skal komme og fjerne smerten. I BET jobbes det ut fra en tanke om at helsevesenets forsøk på å dempe og fjerne pasientens opplevelse av smerte kan bidra til å opprettholde flukten og dermed vanskene.

I behandlingen får pasienten i stedet hjelp til å hjelpe seg selv og støtte til å ta ansvar for sitt eget liv.

– Mange av pasientene strever i starten fordi det er en veldig annerledes form for behandling enn de kjenner fra før.

– I denne behandlingen skaper vi et rom der vanskelige følelser kan få plass, og hvor pasienten får aksept for at han eller hun har det vanskelig. Her fokuserer vi på hvordan pasienten kan jobbe seg selv ut av et mønster preget av unnvikende handlinger som ikke løser problemet.

– Terapeutene har fokus på å lytte og bekrefte alle opplevelser på en betingelsesløs måte. Slik formidler de aksept, anerkjennelse og empati overfor det pasienten strever med. Det er viktig å få anerkjennelse for at ting kan oppleves vanskelig her og nå og at det er rom for det, sier Ludvigsen.

Når personen er i denne typen behandling er det ingen som passer på og det er ingen låste dører. Men terapeutene er der og hjelper pasienten til å være selvstendig og til å realisere sine verdier.

BET tilbys som en medisinfri behandling og pasienten får hjelp til å trappe ned en ofte omfattende medisinbruk. Pasienten får en ny mulighet til å bryte uheldige mønstre, lære å regulere seg selv og være i verden og i samspill med andre på en ny måte.

De fem fasene i BET-behandlingen

  • Skape forutsigbarhet – En base for utforskning og utvikling
  • Etablere samarbeid – En felles forståelse av hvor vi er og hvor vi skal
  • Utforske unnvikelse – Bevisstgjøring av tanker og handlinger som vedlikeholder problemer
  • Akseptere og romme sine følelser – Gradvis erfaring med det man er redd for, og velge å gi slipp
  • Styrke evne til mestring – Bevisstgjøring og innlæring av de løsninger som faktisk fungerer.

Terapi som utfordrer

Å ta ansvar for sitt eget liv. Å selv eie egen prosess for behandling. Å velge å utsette seg for følelsene man frykter, er veldig krevende.

Det kan være tryggere å la andre ta ansvaret. Det kan oppleves provoserende å måtte ta valg og ansvar for selv å velge å «stå i smerten».

– Vi ser det kan gi pasienten følelsen av å sitte fast, og en følelse av at valgmulighetene terapeutene sier ethvert menneske har, ikke stemmer med hvordan virkeligheten oppleves.

– Samtidig er det ingen som tvinger eller presser pasienten til å gjøre noe annet enn det han eller hun vanligvis gjør. Her er det opp til pasienten selv å bestemme om hun eller han vil ha endring, forklarer Ludvigsen.

BET-terapien tilbys som en mulig vei å gå for å arbeide seg fram mot det livet man egentlig ønsker å leve.

Han forteller at denne behandlingsformen også kan være en tøff og utfordrende terapi for familie og venner til den som er i behandling. Pårørende må ofte tre tilbake for at pasienten skal få mulighet til å ta egne valg.

Det kan også være at tidligere samhandlingsmønstre ikke lengre er hensiktsmessig og må brytes eller endres.

Hjelper denne formen for behandling?

BET-seksjonen jobber hele tiden med å evaluere og videreutvikle behandlingsmodellen i samarbeid med klinikkens forskere. Pasienter og behandlere er systematisk blitt bedt om å beskrive hvordan pasientene fungerer i det daglige og hvilke plager de sliter med før og etter behandlingen.

I tillegg pågår et forskningsprosjekt i regi av FoU-avdelingen i Vestre Viken der formålet er å undersøke erfaringene til pasienter som ikke opplevde at behandlingen var bra for dem.

Forskningen så langt viser at dette er en behandling som fører til færre innleggelser og mindre bruk av tvang. Flesteparten av pasientene får det bedre psykisk og sosialt. Mange bruker ikke lenger medisiner mot psykiske lidelser.

Før behandlingen var dette en pasientgruppe med et stort behov for hjelp. Som oftest var de ikke i jobb, og mange bodde i boliger bemannet av helsepersonell.

Etter å ha gjennomført behandlingen bor de fleste i egen bolig uten helsepersonell, halvparten har ikke lenger behov for tjenester fra psykisk helsevern.

En tredel kommer seg i arbeid og minst halvparten var helt medisinfrie minst to år etter utskrivelse.

De viktigste faktorene i denne bedringsprosessen ser ifølge forskningsfunnene så langt ut til å være eksponeringen for de vonde følelsene i kombinasjon med redusert bruk av medisiner.

BET: Slik foregår denne terapien

  • BET døgnbehandling er for personer som har en historikk med sammensatte psykiske helseutfordringer over lengre tid, blant annet i form av alvorlige traumeopplevelser.
  • Pasientene har ofte fått omfattende og vedvarende helsehjelp og behandling uten at de har fått det bedre.
  • Pasientene som søkes inn til BET kommer fra andre sykehusavdelinger, fra DPS poliklinikk eller døgnavdeling, eller fra eksterne instanser.
  • Dersom pasienten vurderes som aktuell innkalles han/hun til en vurderingssamtale med behandlere i BET-teamet.
  • De som vurderes som aktuelle kandidater for BET, settes på venteliste.
  • Behandlingstiden er inntil fire måneder.
  • Hver pasient får en teamkoordinator, et behandlingsteam med flere terapeuter samt lege og sosionom.
  • Behandlingen består av en terapisamtale hver dag, en kort fokussamtale hver morgen og hver ettermiddag, og undervisning i gruppe en gang i uken.
  • Det er regelmessige behandlingsmøter, og der er pasienten alltid med både i forberedelser, gjennomføring og oppfølging av møtene.

VIDEO: Se videoopptak fra lanseringskonferanse for BET.

Referanser:

Jan Hammer, Didrik Heggdal og Kristoffer Ludvigsen (red.): Inn i katastrofelandskapet. Erfaringer fra basal eksponeringsterapi. Bok på Abstrakt forlag, 2020. Sammendrag.

Jan Hammer mfl.: Effekten av komplementær ytre regulering (KYR) på tvangstiltak: en retrospektiv undersøkelse. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 53(7), 518–529. 2016.

Jan Hammer mfl.: Reduksjon av unngåelsesatferd og innleggelser grunnet villet egenskade etter Basal Eksponeringsterapi. Suicidologi, 2017. Sammendrag.

Jan Hammer mfl.: Drug-free after basal exposure therapy. Tidsskrift for Den norske legeforening, 2018. DOI: 10.4045/tidsskr.17.0811

Didrik Heggdal mfl.: Basal Exposure Therapy: A New Approach for Treatment-Resistant Patients with Severe and Composite Mental Disorders. Front Psychiatry, 2016. DOI: 10.3389/fpsyt.2016.00198

Didrik Heggdal mfl.: Erfaringer med å få og ta ansvar for bedringsprosessen og sitt eget liv gjennom basal eksponeringsterapi (BET). Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2015. Sammendrag.