Tradisjonelt har diagnoser vært viktig for spesialistene som undersøker, behandler og hjelper mennesker med psykiske lidelser. Gjennom et nytt undervisnings- og veiledningsprogram utviklet av lærere og helsepersonell, får sykepleierstudenter et utvidet syn på psykisk helsearbeid.

– En medisinsk og diagnosebasert forståelse av alvorlige psykiske lidelser har tidligere dominert i psykisk helsevern, og gjør det til dels fremdeles. Det har vært lagt for mye vekt på å forstå pasientens plager som symptomer på en eller annen sykdom, sier spesialrådgiver Jan Hammer ved Klinikk for psykisk helse og rus, Psykiatrisk avdeling Blakstad.

Samtidig er forståelsen av psykisk lidelse i dag langt mer nyansert. Sykepleierstudentene får lære at det handler om å møte og behandle mennesker som sliter med psykiske helseutfordringer på mange ulike måter. Her dominerer ikke lenger en sykdomsorientert forståelse av psykiske lidelser. Den eksisterer side om side med andre tilnærminger.

Hammer forklarer at mange av handlingene og væremåtene til pasientene kan være helt naturlige reaksjoner på svært krevende forhold og situasjoner i eget liv – uavhengig av om de har en diagnose eller ikke.

I det nye programmet får studentene lære at god samhandling mellom helsepersonell og pasient er utslagsgivende for å gi god behandling.

– Målet er at alle som sliter med psykiske helseutfordringer skal møtes med kunnskap, respekt og forståelse, tilføyer Arne Lillelien, fagutvikler ved Psykiatrisk avdeling Blakstad.

Hvordan er det å høre stemmer?

Hvordan kan det oppleves for en pasient å høre stemmer inne i hodet? Hvordan kan det oppleves dersom man som pasient blir utsatt for tvang og frihetsinnskrenkninger i behandlingen? Og hvordan oppleves det å være sykepleierstudent i disse situasjonene?

– Å reflektere over slike spørsmål skal bidra til at studentene får større forståelse for pasientens allmennmenneskelige situasjon. Målet er at de skal møte pasienten med empati og respekt i praksis, forklarer Trude Bjørnstad, spesialsykepleier og tidligere fagutvikler ved Psykiatrisk avdeling Blakstad.

Bjørnstad sier at både studentene, undervisere og veiledere opplever denne utvidede måten å reflektere rundt pasientmøter på som effektiv og inspirerende.

På denne måten kan psykiske helseutfordringer og krevende situasjoner belyses utfra ulike kunnskapsgrunnlag, der medisinsk tilnærming utgjør en av flere sider.

Hvordan kan helsepersonell best møte angst, uro, fortvilelse og selvmordstanker hos pasienten? Hva tenker studentene om behandling med eller uten medisiner? Hvordan tenker de rundt bruk av tvang opp mot autonomi i behandlingen?

Bakgrunnen for det nye programmet er ganske enkelt at helsepersonell ved Psykiatrisk avdeling Blakstad og lærere ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) erkjente at det var vanskelig for studentene å forstå hva psykiske lidelser og psykisk helsearbeid egentlig innebærer.

De så behovet for å smelte teori og erfaringer fra praksis mer sammen, for å forberede studentene på utfordringene som de møter i den kliniske arbeidshverdagen.

Universitetslektor Katrine Wilhelmsen og førstelektor Marthe Lyngås Eklund ved USN er enige om at studentene nå opplever tydeligere sammenheng og relevans mellom teori og praksis.

Psykisk helse fra flere tilnærminger

Nå får studentene innsikt i mange ulike tilnærminger i møte med mennesker som sliter psykisk.

Recovery er navnet på en tilnærming, der behandlingen tar utgangspunkt i pasientens egne verdier og mål i livet. Her har håp og tro på en meningsfull fremtid en stor betydning for tilfriskning.

Pasienten blir møtt med spørsmål som anerkjenner pasientens kompetanse på seg selv: Hva er viktig for deg når du er i behandling? Hvilke ressurser har du i deg eller rundt deg?

Sykepleierstudentene får også lære om psykologiske forklaringsmodeller. Dette handler om å forstå hva som utspiller seg i pasientens indre og hva som kan ligge bak pasientens atferd.

Unngår pasienten bestemte situasjoner fordi han eller hun føler at den blir truende selv om det ikke er noen grunn til det? Er pasienten bevisst om sine egne følelser og hvordan disse påvirker tenkningen og handlinger?

De får også lære om hvordan samspill med familie, venner og helsepersonell kan bidra til å skape og vedlikeholde pasientens problemer, men også til at pasienten selv tar ansvar for egen bedring.

Fører for eksempel økt kontroll fra helsepersonell til at pasienten blir mer og mer avhengig av å bli kontrollert? Kan økt tillit og frihet føre til at pasienten finner frem til egne ressurser i større grad?

Målet er å få belyst utfordringer for psykisk helse fra ulike perspektiv. For mange av studentene blir dette en personlig reise inn i ydmykhet overfor de som sliter med psykiske helseutfordringer. De begynner å tenke nytt om skillet mellom oss og dem.

– Vi har vært opptatt av å formidle helhetlig sykepleie og viktigheten av relasjoner. Dette er jo kjernen i utøvelse av sykepleie, for alt handler egentlig om å se hele mennesket, understreker Linn Marie Staith, fagutvikler ved Psykiatrisk avdeling Blakstad.

Refleksjon over egne erfaringer

Studentene beskriver egne erfaringer fra praksis der de møter mennesker med ulike psykiske utfordringer. Refleksjon over egne erfaringer er en viktig del av undervisnings- og veiledningsprogrammet.

– Faget kommer mye nærmere og den nye kunnskapen fester seg på en bedre måte, sier Inger Hilde Vik, fagutvikler ved Psykiatrisk avdeling Blakstad.

Jan Hammer mener at det er et samfunnsansvar å åpne opp for innsikt i hvordan psykiske helseutfordringer kan forstås og hvordan helsepersonell møter pasienter i dagens psykiske helsevern. Fagfeltet psykisk helsevern har lenge vært nokså lukket og kanskje et felt som mange, også sykepleierstudenter, har fordommer om.

Hammer håper det nye i utdanningen kan bidra til å åpne studentenes øyne for bredden av tilnærminger og kunnskapsgrunnlag i psykisk helsevern. Det de nå lærer vil være nyttig også utenfor en jobb innen psykisk helsevern.

– Hvordan møte et menneske med angst, sorg, uro, sinne og selvmordstanker er viktig kompetanse som studentene har bruk for også i andre deler av helsetjenesten, sier han.

Artikkelen er produsert og finansiert av Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken

Forsknings- og utviklingsavdelingen, Psykisk helse og rus, Vestre Viken er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg denne artikkelen fra Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken?

6 ting du bør vite om psykisk helse