Å slutte med antidepressiva kan gi ubehagelige symptomer, som følelsen av å ha influensa, dårlig mage, søvnløshet, angst – og depresjon. (Foto: Colourbox)
Kronisk angst av å slutte med medisin
Pasienter som slutter med antidepressiva, kan oppleve angst, depresjon og selvmordstanker, ifølge en ny studie. Men konklusjonene møter motstand.
MarieBarsejournalist, videnskab.dk
Publisert
Fakta om SSRI-medisiner
SSRI står for selective serotonin reuptake inhibitor. Medisinene virker ved å påvirke kroppens opptak av hormonet serotonin. Det gjør at mengden serotonin øker.
Preparater har to mekanismer:
De øker mengden av serotonin mellom hjernecellene. Det har betydning for stemningsleiet.
De bedrer stresstoleransen fordi kroppen produserer mindre kortisol. Kortisol er et stresshormon.
Serotonin
Serotonin styrer kommunikasjonen mellom hjernecellene, og det påvirker blant annet stemningsleiet.
Når man slutter med preparatene, må hjernen venne seg til et lavere innhold av serotonin, noe som kan gi bivirkninger.
I 2013 ble 300.000 dansker behandlet med SSRI, ifølge tall fra Statens Serum Institut. SSRI-preparater brukes til behandling av både depresjon og angst.
Pasienter kan få alvorlige og langvarige bivirkninger av å slutte med de såkalte SSRI-preparatene, antyder en ny studie.
Dette er medisiner som brukes mot depresjon og angst.
Kan bli kronisk
Det er en gruppe forskere fra universitetet i Bologna i Italia og University of Buffalo i staten New York som har gått gjennom all forskningslitteratur på området fra begynnelsen av 1990-tallet og frem til i dag.
Artikkelen er publisert i tidsskriftet Psychotherapy and Psychosomatics.
Man har tidligere trodd at SSRI-preparater ikke førte til slike bivirkninger.
Forskerne har gått gjennom 61 studier. Bivirkningene som pasientene kan få, ifølge gjennomgangen, er følelsen av å ha influensa, dårlig mage, søvnløshet, angst og depresjon. Dette kan vare i opp til et år og for noen bli kronisk.
Forskerne anbefaler at SSRI-preparatene blir klassifisert sammen med preparater som gir alvorlige symptomer når pasienten slutter å ta dem.
– For tynt grunnlag
Andre forskere er uenige i denne anbefalingen.
– Å slutte med benzodiazepiner kan være livsfarlig. Slik er det ikke med SSRI-preparatene. Det sier Poul Videbech, professor i psykiatri ved Aarhus Universitet. Han er skeptisk til konklusjonene.
SSRI-preparatene påvirker mengden av serotonin i hjernen. (Foto: Shutterstock)
– Det er gjort altfor få studier av dette. Derfor ender de med å bruke forskning som ikke kan sammenlignes, sier Niels Buus, som er førsteamanuensis ved Syddansk Universitet.
Han har forsket på årsakene til at mange slutter med medisiner uten legens samtykke.
– Vi kan ikke utelukke opphørssymptomer ved SSRI-preparater. Men andre typer medisiner kan gi enda større problemer, mener han.
Symptomer kan forveksles
Ifølge Poul Videbech er årsakene til opphørssymptomene, som kan minne om depresjon, ikke fullt og helt belyst.
– Man mener at SSRI-preparatene virker fordi de tvinger hjernen til å endre seg på grunn av mer serotonin. Når hjernen venner seg til dette, vil det ta tid før den stiller seg inn på et lavere nivå, forklarer han.
Ifølge den nye gjennomgangen er det liten forskjell på plutselig og gradvis nedtrapping. Videbech tror derimot at måten man trapper ned på, utgjør en forskjell for pasienten.
Annonse
– Min erfaring er at hvis man trapper ned gjennom en eller to måneder, gjerne enda mer, er det mye lavere risiko for opphørssymptomer. Det er veldig viktig å gjøre dette langsomt og i samarbeid med legen, sier han.
– Mange pasienter med angst har et kronisk forløp, hvor angsten veksler i intensitet. Det kan forveksles med opphørssymptomer, sier han.
Uenige om det er vanskelig, også
Den nye studien konkluderer med at det kan være en stor utfordring å skille mellom opphørssymptomer og tilbakevendende depresjon eller angst.
Poul Videbech er uenig i at det trenger å være vanskelig.
Siden opphørssymptomene kan være ubehagelige, er det viktig å trappe ned i samarbeid med en lege. (Foto: Colourbox)
– Hvis det er depresjonen som vender tilbake, vil det typisk skje etter to–tre uker, mens opphørssymptomer vil komme etter to–tre dager, forklarer han.
Personer som får medisiner mot angst, har andre problemer ved nedtrapping, sier Videbech.
Blir redde for angsten
– Personer med angst er opptatt av å holde øye med kroppen sin – fordi de er så redde for å få et angstanfall. De blir veldig nervøse hvis de merker at hjertet slår litt raskere. Og hvis de får opphørssymptomer, kan det faktisk utløse et angstanfall, forklarer han.
Ifølge Niels Buus er det vanskelig å forske på dette feltet fordi det er basert på selvrapportering fra pasienten.
– Du ber folk om å rapportere veldig komplekse følelser og fornemmelser i en ekstremt vanskelig situasjon hvor de kanskje er redde for å bli syke igjen. Man kan være så redd at man feiltolker kroppslige fornemmelser. Medisinene kan få skylden for at sykdommen kommer tilbake, forklarer han.
Må gis med omtanke
Annonse
Ifølge de to danske forskerne er det svært avgjørende at nedtrapping skjer i samarbeid med legen. De mener også at legene skal være forsiktige med hvilke medisiner de skriver ut.
– Det er viktig at disse stoffene blir brukt ved moderate eller alvorlige lidelser. De skal ikke brukes ved mindre problemer. Man skal tenke seg godt om, særlig når det gjelder personer med angst, hvor vi vet at psykoterapi har god effekt, sier Videbech.
