Det tyske Sipo und SD skrev jevnlig hemmelige rapporter til Hitler og hans menn i Berlin. De beskrev i detalj små og store hendelser som illustrerte den norske uviljen mot tyskerne.

Samtidig benyttet de enhver anledning til å henge ut NS-partiet og NS-myndighetene.

- Til sammen gir disse rapportene et unikt innblikk i hvordan tyskerne vurderte den sivile situasjonen i Norge under okkupasjonstiden. For det første er det interessant å lese hvordan de omtaler NS-partiet. De får så bustene fyker.

Det sier professor emeritus Stein Ugelvik Larsen ved Universitetet i Bergen.

Et annet poeng er hvordan tyskerne så på den norske motstandsbevegelsen.

- Rapportene viser et litt annet bilde enn hva den norske historien om motstandbevegelsen har gjort, og løfter blant annet frem kommunistenes innsats, sier han.

Ugelvik Larsen har jobbet med 2. verdenskrig og fasisme som fagfelt i en årrekke.

Samlet i trebinds bokverk

Sammen med blant andre professor Beatrice Sandberg, har han siden begynnelsen av 90-tallet samlet inn, organisert og kopiert de originale tyske rapportene fra sikkerhetspolitiet.

I tillegg har han samlet Gestapos Tagbesberichte/Tätigkeitsberichte.

Da arbeidet startet var det ikke mulig å skanne inn originaldokumentene, så hver eneste bokstav i de om lag 2000 sidene er tastet inn av forskere og studenter.

Resultatet har blitt et trebinds bokverk som vil bli en viktig kilde for forskningen rundt norsk politikk og historie fra 1940-1945.

- Sikkerhetstjenesten var farlig og nådeløs og i Meldungen aus Norwegen og Tagbesberichte/Tätigkeitsberichte finner vi en enorm mengde stoff om personer, organisasjoner og hendelser som de satte under lupen.

Tyskerne visste tydeligvis det meste.

Lyttet til radio

- Det rapporteres stadig om avdekninger av motstandbevegelsens våpenlagre, og mens motstandsfolk gjemte seg på loft og lyttet til London radio, sto denne kontinuerlig på hos tyskerne.

- Det refereres også til illegale aviser som de hadde mange av, og de hadde angivere overalt, forteller Ugelvik Larsen.

Han mener tyskerne tilsynelatende la større vekt på kommunistenes motstand enn for eksempel Milorg, og tror dette henger sammen med at ideologiske motsetninger ble sett på som farlige for saken.

Dette synes å være tilfelle helt frem til høsten 1944. Det var også tydelig at de var opptatt av den generelle folkemeningen. Det vises ofte til den norske fiendtligheten overfor okkupantene.

I rapportene er det blant annet flere vedlegg hvor ironiske dikt og motstandssanger er oversatt til tysk.

Vegg av uvilje

Tyskerne holdt spesielt god oppsikt med lærere og prester. NS forsøkte å tvangsorganisere lærerne i februar 1942, og de innførte plikt om nasjonal ungdomstjeneste.

Lærerne nektet imidlertid å skrive under på en lojalitetserklæring hvorpå over tusen ble arrestert.

Innen alle kristelige organisasjoner og trossamfunn reiste det seg også en aktiv motstand mot den politiske ensrettingen, og av 858 prester i funksjon nedla 797 sine embeter i 1942. Det førte til at biskopene og 55 prester ble internert og 127 andre forvist fra sine embeter.

- Det viser at motstand er mer enn gevær og sabotasje. Viktigere er den ideologiske motstanden, det generelle presset som gjør at okkupantene opplever at de møter en vegg av uvilje, sier Ugelvik Larsen.

La skylden på NS

- Både tvangsorganiseringen av lærere og plikten om nasjonal ungdomstjeneste ble lovfestet av NS etter press fra Berlin, i følge professoren.

Rapportene avdekker derfor flere sider ved kollaborasjonsforholdet som man kan undres over.

NS-folk har i ettertid fortalt om de vanskelige samarbeidsforholdene, og rapportene viser tydelig den nedlatende holdningen tyskerne hadde overfor de norske nazistene.

I tillegg til å omtale Quisling som en svekling, latterliggjør de til og med de tiltakene som tyskerne selv har bedt NS om å gjennomføre.

Den massive motstanden som nazismen møtte i Norge, ble av tyskerne likevel ansett for å være NS sin feil.

Via Terboven

Ugelvik Larsen mener en forklaring på den negative holdningen til NS kan være at rapportene gikk til Terboven før de ble sendt til Berlin. Fiendtligheten mellom han og Quisling er velkjent.

- I tillegg så tyskerne på seg selv som eliten og viste en enorm arroganse overfor folk som hadde sine egne tolkninger av nazismen.

Samtidig ser man at nordmennene også i stor grad rettet hatet sitt mot NS og ikke tyskerne.

- Jeg påpeker ikke dette for at vi skal ha medlidenhet med NS-folkenes vanskelige situasjon, men de tyske rapportene kan gi en større forståelse for maktkampen mellom nazistene og ellers gi oss et bredere perspektiv på hva motstand er.