OT-arbeidere fra 20 ulike land i Europa ble sendt til Norge. Mange var «frivillige», men arbeidet bar likevel klart preg av tvang. (Foto: Romsdalsmuseet)
Arkivert tvangsarbeid
Minst 140 000 mennesker var tvangsarbeidere i Norge under andre verdenskrig. Mye av arbeidet ble ledet av nazistenes Organisation Todt. Nå skal historikere undersøke en lite kjent del av krigshistorien.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Sett i forhold til folketallet var Norge det naziokkuperte landet i Europa som hadde aller flest tvangsarbeidere.
Okkupasjonsmakten sto bak tvangsarbeidet, men også norske interesser deltok.
Da krigen var over, kunne Norsk Hydro, NSB, Vegvesenet og andre overta det som var skapt av fabrikker, kraftanlegg, jernbane, veier og flyplasser gjennom tvangsarbeidet, for en betaling langt lavere enn virkelig verdi. Betydningen av dette i årene etter krigen, har det vært nesten taust om.
450 hyllemeter arkiv
– Organisation Todt, oppkalt etter sin første leder ingeniør Fritz Todt og ofte bare kalt OT, var nazistenes viktigste redskap for å organisere tvangsarbeidet over hele det okkuperte Europa, forteller Ketil G. Andersen, konservator ved Teknisk Museum.
Hans Otto Frøland (NTNU), Ingebjørg Eidhammer (Teknisk Museum) og Ketil G. Andersen (Teknisk Museum) kaster et første blikk på de 450 hyllemeterne med OT-arkiv. (Foto: Joakim Jakobsen)
Han er en av forskerne som med drøye ni millioner kroner fra Fri prosjektstøtte (FRIPRO) hos Forskningsrådet nå kan gå i gang med å kaste lys over en viktig del av norsk krigshistorie.
I krigens siste dager ble OTs arkivmateriale ødelagt i flere land. Men her i Norge er mye bevart. Dermed har vi Europas kanskje aller beste forskningsmateriale om nazistenes Organisation Todt.
I Riksarkivets fjellhaller på Sognsvann i Oslo strekker OT-arkivet seg over 450 hyllemeter.
Ukrainere, polakker og dansker
Fire historikere tilknyttet forskningsprosjektet «Tvangsarbeidets politiske økonomi: Organisation Todt i Norge under andre verdenskrig», har kastet et første blikk på OT-arkivet.
Nede i fjellhallene finner de fire forskerne raskt historikergodbiter. Det dukker opp kroater, ukrainere, dansker og polakker. En timeliste forteller om 65 timers arbeidsuke.
Et brev fra generaldirektøren i NSB der han svarer på en tysk henvendelse. Et firma med adresse i Kirkeveien i Oslo ber om mer penger for 1200 mann OT har fått leie. En bunke med taler av Adolf Hitler, oversatt til norsk. Kartotekkort på tusener av arbeidere.
– Marginalt tema
I Norge kjenner vi godt til motstandskampen vår. Vi vet etter hvert nokså mye om Norges bidrag i jødeutryddelsene. Behandlingen russiske og serbiske krigsfanger fikk som tvangsarbeidere i Norge, er også et kapittel av krigshistorien mange har hørt om.
– Men tvangsarbeidet i Norge under krigen involverte flere enn de russiske og serbiske krigsfangene, selv om dette var den mest brutale delen, sier Andersen.
Generelt har tvangsarbeidet vært et marginalt tema i norsk historieforskning om krigen. Nå er vi langt på overtid med å finne ut hva som egentlig foregikk.
– At det også var flere tusen sivile nordmenn som i større eller mindre grad ble tvunget til å jobbe for nazistene gjennom Organisation Todt, vet vi. Men noe mer nøyaktig antall enn dette har vi ikke.
– Det er en av de tingene vi har en klar ambisjon om å finne ut gjennom dette forskningsprosjektet. Prosjektet kommer også helt sikkert til å gi bedre svar om den økonomiske betydningen av tvangsarbeidet i Norge, sier Andersen.
Tysk slaveøkonomi:
Så sent som i 1985 mente historikere at 7–8 millioner mennesker var tvangsarbeidere for nazistene. I dag vet vi, basert på nyere forskning, at det riktige antallet trolig var 20 millioner.
Nazi-Tyskland ville sannsynligvis ha kollapset i en tidlig fase av krigen uten de mange tvangsarbeiderne. Disse arbeidet i industri og jordbruk, men også i private tyske hjem. Levestandarden til den jevne tysker under krigen var helt avhengig av at det fantes et stort antall slike slavearbeidere. Dette har inntil nylig vært en lite kjent side ved 2. verdenskrig.
Fra 1941 til 1945 ble trolig 140 000 utlendinger sendt til Norge som tvangsarbeidere. På det meste arbeidet kanskje så mange som 50000 mennesker fra over 20 land for Organisation Todt (OT) i Norge.
Det døde flere utenlandske krigsfanger på norsk jord under krigen enn det døde nordmenn som følge av krigshandlinger. Over 100 000 russiske krigsfanger ble sendt hit, 13 000 av dem døde i Norge. Mellom 5000 og 6000 jugoslaviske partisaner ble sendt hit. De kom med «enveisbillett» fra naziregimet, og bare 1000 overlevde. Til sammenlikning døde litt over 10 000 nordmenn totalt i krigen.
I tillegg var titusener av dansker, franskmenn, polakker og andre her på «frivillig» arbeid for tyskerne og Organisation Todt. Mange av dem kom som ansatte i tyske selskaper. OT hadde også mange norske «frivillige» arbeidere. Arbeiderne mottok lønn. I realiteten opplevde likevel mange at de nærmest var gisler hos tyskerne. Det er kjent at dansker og franskmenn var innforstått med at familiene deres kunne bli rammet av represalier om de forlot Norge og OT.
Først nylig er tvangsarbeidet under 2. verdenskrig blitt et mer omfattende forskningsfelt, ikke minst i Tyskland, hvor det også er blitt en del av det som er kalt Krieg der Erinnerung. Norge og andre land kommer nå etter.
