Krigshistoriker: En våpenhvile kan vare fra noen få minutter til 70 år
Under første verdenskrig ble korte våpenhviler brukt til å hente sårede fra slagmarken eller til å spille fotball med fienden. Krigspauser kan være svært ulike, viser historien.
A cease-fire has been concluded between Israel and Hamas, according to several media outlets.(Foto: Shutterstock)
IdaEriksenJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Det er inngått en våpenhvileavtale mellom Israel og den palestinske Hamas.
Men hva er egentlig en våpenhvile? Hvor lenge varer den
vanligvis, og fører den til fred?
– En våpenhvile er en organisert pause i kampene, der begge
parter er enige om at nå slutter vi kampen, forklarer Niels Bo Poulsen, forsker
ved Institutt for strategi og krigsstudier ved Forsvarsakademiet i Danmark.
Men historien har lært oss at våpenstillstand, som det også
kalles, kan ta mange ulike former, forklarer han.
– De kan fungere som en kort «pause» eller som en del av
forhandlinger om fred på lengre sikt, sier Poulsen.
Og selv om krigen mellom Israel og Palestina er et eksempel
på det siste, finnes det flere eksempler på korte, uformelle våpenhviler som
har vart fra noen timer og opptil noen dager.
For eksempel under første verdenskrig.
– Julaften 1914 sluttet britiske og tyske tropper å skyte på
hverandre flere steder langs fronten. Soldater på begge sider møtes faktisk og
utveksler gaver, synger sammen og spiller fotball, sier Poulsen.
Dagen etter fortsetter kampene som vanlig. Det høres kanskje
absurd ut, men det var ikke uvanlig at det ble kastet en stein med en papirlapp
rundt, med en beskjed på, ned i fiendens skyttergrav.
– Det kan være de har bedt om 30 minutters våpenhvile for å
få hentet de sårede fra slagmarken. Dette har vi sett mange eksempler på fra
både første og andre verdenskrig, forklarer krigshistorikeren.
En våpenhvile har stor spennvidde når det gjelder hvor lenge
den kan vare og hvilket formål den skal ha.
Det samme gjelder «reglene» for når en våpenhvile er brutt.
– Det kommer an på om partene ønsker fred, og om de kan
kontrollere sine underordnede, forteller Poulsen.
Det er ikke uvanlig at soldater på begge sider av en
frontlinje blir engstelige og skyter mot fienden fordi de føler seg truet –
selv under en våpenhvile, forklarer han.
– Men at en enkelt soldat dør, fører ikke nødvendigvis til
at våpenhvilen blir erklært over, sier Poulsen.
Hvis de stridende landene har et genuint ønske om å få slutt
på konflikten, vil de være mer tilbøyelige til å overse misforståelser og
lokale dødsfall.
I tillegg kan andre politiske krefter påvirke om en
våpenhvile vil holde eller ikke, utdyper han.
Annonse
– Hvis vi ser på Israel/Palestina-krigen, har amerikanerne
og flere andre stater også stor innflytelse. Hvis de truer med å innføre
sanksjoner hvis våpenhvilen brytes, kan det ha en effekt, forklarer Poulsen.
Fører våpenhviler til fred?
Det finnes flere eksempler på våpenhviler som har ført til
langvarig fred.
Niels Bo Poulsen nevner igjen første verdenskrig, der det
ble inngått en våpenhvile i november 1918. Allerede året etter ble våpenhvilen
omgjort til en reell fredsavtale mellom de seirende landene og Tyskland, kjent
som «Versaillestraktaten».
– At det lykkes på så kort tid, har selvfølgelig sammenheng
med at tyskerne var under så stort press at de ikke hadde noe annet valg.
Freden varte i 20 år, helt til andre verdenskrig brøt ut, forklarer Poulsen.
Andre eksempler på våpenhviler som har resultert i langvarig
fred, er freden etter Jom Kippur-krigen i 1978 mellom Syria og Egypt på den ene
siden og Israel på den andre.
– Israel og Egypt fikk hjelp til å komme frem til en
fredsavtale av USAs daværende president Jimmy Carter. Den ble kjent som Camp
David-avtalen og er den første fredsavtalen mellom Israel og en av landets
arabiske naboer, sier Poulsen.
USA har opptrådt som fredsmegler i mange kriger og
konflikter. Et annet eksempel er den russisk-japanske krigen i 1904 og 1905.
– De to landene kjempet om et område i det nordøstlige Kina
kalt Mandsjuria og om kontrollen over Korea, sier Poulsen.
– Russland led store tap, og en våpenhvile ble til en reell
fredsavtale, med USAs president Theodore Roosevelt involvert.
Tror ikke på fred mellom Israel og Palestina
Men det finnes også mange eksempler på våpenhviler som ikke
har ført til varig fred.
Annonse
Et eksempel er konflikten mellom Nord-Korea og Sør-Korea,
som har vart siden Nord-Korea invaderte Sør-Korea i 1950. En våpenhvile ble
undertegnet i 1953, men de to landene har aldri kommet frem til noen reell
fredsavtale.
– Det betyr at våpenhvilen foreløpig har vart i 72 år,
forklarer Poulsen.
Et annet eksempel er den langvarige konflikten mellom Israel
og Hamas.
Her har det vært flere våpenhviler, for eksempel i november
2023. Den varte i syv dager, og i den perioden ble en rekke personer løslatt på
begge sider.
Poulsen vet ikke om våpenhvilen vil føre til en reell
fredsavtale denne gangen:
– Dessverre virker det usannsynlig at våpenhvilen blir til
en bærekraftig fredsavtale. Det er mer sannsynlig at vi får en ny pause i en
konflikt som allerede har pågått i mer enn 100 år, sier han.
Hvem overvåker våpenhviler?
For å sikre at en våpenhvile overholdes, er det vanligvis en
tredjepart involvert som overvåker grensene mellom de stridende partene.
For eksempel har FN, som består av 193 land, siden 1948
samarbeidet om å overvåke våpenhviler rundt om i verden – også i Midtøsten.
FNs fredsbevarende initiativ kalles også United Nations
Truce Supervision Organisation.