Annonse

Krigshistoriker: En våpenhvile kan vare fra noen få minutter til 70 år

Under første verdenskrig ble korte våpenhviler brukt til å hente sårede fra slagmarken eller til å spille fotball med fienden. Krigspauser kan være svært ulike, viser historien.

A cease-fire has been concluded between Israel and Hamas, according to several media outlets.
Publisert

Det er inngått en våpenhvileavtale mellom Israel og den palestinske Hamas.

Men hva er egentlig en våpenhvile? Hvor lenge varer den vanligvis, og fører den til fred?

– En våpenhvile er en organisert pause i kampene, der begge parter er enige om at nå slutter vi kampen, forklarer Niels Bo Poulsen, forsker ved Institutt for strategi og krigsstudier ved Forsvarsakademiet i Danmark.

Men historien har lært oss at våpenstillstand, som det også kalles, kan ta mange ulike former, forklarer han.

– De kan fungere som en kort «pause» eller som en del av forhandlinger om fred på lengre sikt, sier Poulsen.

Og selv om krigen mellom Israel og Palestina er et eksempel på det siste, finnes det flere eksempler på korte, uformelle våpenhviler som har vart fra noen timer og opptil noen dager.

For eksempel under første verdenskrig.

– Julaften 1914 sluttet britiske og tyske tropper å skyte på hverandre flere steder langs fronten. Soldater på begge sider møtes faktisk og utveksler gaver, synger sammen og spiller fotball, sier Poulsen.

Dagen etter fortsetter kampene som vanlig. Det høres kanskje absurd ut, men det var ikke uvanlig at det ble kastet en stein med en papirlapp rundt, med en beskjed på, ned i fiendens skyttergrav.

– Det kan være de har bedt om 30 minutters våpenhvile for å få hentet de sårede fra slagmarken. Dette har vi sett mange eksempler på fra både første og andre verdenskrig, forklarer krigshistorikeren.

Våpenhvile kan være robust

En våpenhvile har stor spennvidde når det gjelder hvor lenge den kan vare og hvilket formål den skal ha.

Det samme gjelder «reglene» for når en våpenhvile er brutt.

– Det kommer an på om partene ønsker fred, og om de kan kontrollere sine underordnede, forteller Poulsen.

Det er ikke uvanlig at soldater på begge sider av en frontlinje blir engstelige og skyter mot fienden fordi de føler seg truet – selv under en våpenhvile, forklarer han.

– Men at en enkelt soldat dør, fører ikke nødvendigvis til at våpenhvilen blir erklært over, sier Poulsen.

Hvis de stridende landene har et genuint ønske om å få slutt på konflikten, vil de være mer tilbøyelige til å overse misforståelser og lokale dødsfall.

I tillegg kan andre politiske krefter påvirke om en våpenhvile vil holde eller ikke, utdyper han.

– Hvis vi ser på Israel/Palestina-krigen, har amerikanerne og flere andre stater også stor innflytelse. Hvis de truer med å innføre sanksjoner hvis våpenhvilen brytes, kan det ha en effekt, forklarer Poulsen.

Fører våpenhviler til fred?

Det finnes flere eksempler på våpenhviler som har ført til langvarig fred.

Niels Bo Poulsen nevner igjen første verdenskrig, der det ble inngått en våpenhvile i november 1918. Allerede året etter ble våpenhvilen omgjort til en reell fredsavtale mellom de seirende landene og Tyskland, kjent som «Versaillestraktaten».

– At det lykkes på så kort tid, har selvfølgelig sammenheng med at tyskerne var under så stort press at de ikke hadde noe annet valg. Freden varte i 20 år, helt til andre verdenskrig brøt ut, forklarer Poulsen.

Andre eksempler på våpenhviler som har resultert i langvarig fred, er freden etter Jom Kippur-krigen i 1978 mellom Syria og Egypt på den ene siden og Israel på den andre.

– Israel og Egypt fikk hjelp til å komme frem til en fredsavtale av USAs daværende president Jimmy Carter. Den ble kjent som Camp David-avtalen og er den første fredsavtalen mellom Israel og en av landets arabiske naboer, sier Poulsen.

USA har opptrådt som fredsmegler i mange kriger og konflikter. Et annet eksempel er den russisk-japanske krigen i 1904 og 1905.

– De to landene kjempet om et område i det nordøstlige Kina kalt Mandsjuria og om kontrollen over Korea, sier Poulsen.

– Russland led store tap, og en våpenhvile ble til en reell fredsavtale, med USAs president Theodore Roosevelt involvert.

Tror ikke på fred mellom Israel og Palestina

Men det finnes også mange eksempler på våpenhviler som ikke har ført til varig fred.

Et eksempel er konflikten mellom Nord-Korea og Sør-Korea, som har vart siden Nord-Korea invaderte Sør-Korea i 1950. En våpenhvile ble undertegnet i 1953, men de to landene har aldri kommet frem til noen reell fredsavtale.

– Det betyr at våpenhvilen foreløpig har vart i 72 år, forklarer Poulsen.

Et annet eksempel er den langvarige konflikten mellom Israel og Hamas.

Her har det vært flere våpenhviler, for eksempel i november 2023. Den varte i syv dager, og i den perioden ble en rekke personer løslatt på begge sider.

Poulsen vet ikke om våpenhvilen vil føre til en reell fredsavtale denne gangen:

– Dessverre virker det usannsynlig at våpenhvilen blir til en bærekraftig fredsavtale. Det er mer sannsynlig at vi får en ny pause i en konflikt som allerede har pågått i mer enn 100 år, sier han.

Hvem overvåker våpenhviler?

For å sikre at en våpenhvile overholdes, er det vanligvis en tredjepart involvert som overvåker grensene mellom de stridende partene.

For eksempel har FN, som består av 193 land, siden 1948 samarbeidet om å overvåke våpenhviler rundt om i verden – også i Midtøsten.

FNs fredsbevarende initiativ kalles også United Nations Truce Supervision Organisation.

Kilde: Det danske forsvarsdepartementet

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Powered by Labrador CMS