Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj planlegger en våroffensiv mot russiske okkupasjonsstyrker. Det er ikke uten politisk risiko, påpeker eksperter.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj planlegger en våroffensiv mot russiske okkupasjonsstyrker. Det er ikke uten politisk risiko, påpeker eksperter.

Eksperter advarer mot krigs­trøtthet i Vesten

Ukrainas varslede våroffensiv er en stor risiko både militært og politisk, ifølge eksperter. De advarer om at støtten fra Vesten kan komme til å tørke inn.

Ukraina er ventet å innlede en lenge varslet våroffensiv mot russiske okkupasjonsstyrker innen kort tid. Målet er å ta tilbake russiskkontrollerte områder.

Det er en risikofylt operasjon, ifølge seniorforsker Karsten Friis ved Nupi.

Mye står på spill for Ukraina

– Hvis de mislykkes, vil det være problematisk både militært og politisk, sier han til NTB.

– Da er det en fare for at Vesten vil anse offensiven som «bortkastet» og at støtten derfor tørker inn. Europa og USA har gitt mye og har ikke så mye mer å gå på, fortsetter han.

Også professor Tormod Heier ved Stabsskolen mener mye står på spill for Ukraina.

– Vesten ble veldig imponert da ukrainerne litt overraskende tok tilbake store landområder i høst, og det bidro til å øke givergleden. Hvis de mislykkes denne gangen, er det en risiko for at Vesten mister litt av denne optimismen, sier Heier.

Nupi-forsker Karsten Friis tror det blir langt mer krevende for Ukraina å ta tilbake russiskokkuperte områder denne gangen enn det var i høst. Her passerer en ukrainsk soldat restene etter et leilighetsbygg i Donetsk-regionen, hvor det har vært harde kamper.
Nupi-forsker Karsten Friis tror det blir langt mer krevende for Ukraina å ta tilbake russiskokkuperte områder denne gangen enn det var i høst. Her passerer en ukrainsk soldat restene etter et leilighetsbygg i Donetsk-regionen, hvor det har vært harde kamper.

Kan tvinge Putin til å forhandle

Men gevinsten er desto større dersom Ukraina faktisk lykkes, påpeker han.

– Da får ukrainerne en veldig sterk posisjon i eventuelle hemmelige samtaler med Russland om en mulig våpenhvile. Utad virker det foreløpig ikke som om noen av partene er villige til å forhandle, men det kan fort snu hvis situasjonen på bakken endrer seg, sier Heier.

– I så fall må Zelenskyj, Putin og Vesten lage et narrativ om at alle har vunnet krigen, fortsetter han.

Friis har på sin side ingen tro på at en vellykket, ukrainsk offensiv vil tvinge Russland til forhandlingsbordet.

– Putin er ikke interessert i det. Det han frykter aller mest, er et demokratisk Ukraina som søker seg mot Nato og EU. Jeg kan ikke se for meg at han ønsker fred, og ukrainerne vil ikke kompromisse på frigjøringskampen, sier Friis.

Mer krevende nå enn i høst

Friis forventer at den kommende offensiven vil se ganske annerledes ut enn den forrige, da Ukraina frigjorde områder rundt Kharkiv og Kherson.

– Russland er dypt nedgravd og har laget lange forsvarslinjer, så det vil være en langt mer krevende operasjon å ta tilbake territorier nå, sier Friis.

– Det vil ta lengre tid og ukrainerne vil helt sikkert prøve seg flere steder samtidig.

Han tror russerne vil svare med luftangrep.

– Ukrainas største svakhet er manglende luftforsvar. Så jeg tror mye vil stå på det, og i hvilken grad de greier å penetrere forsvarslinjene, sier Friis.

Et annet spørsmål er om ukrainerne er klare for en offensiv med tanke på våpen, doktrine og trening, påpeker han.

Russlands president Vladimir Putin kan bli tvunget til forhandlingsbordet dersom Ukraina lykkes på slagmarken, tror professor Tormod Heier ved Stabsskolen.
Russlands president Vladimir Putin kan bli tvunget til forhandlingsbordet dersom Ukraina lykkes på slagmarken, tror professor Tormod Heier ved Stabsskolen.

Ser tegn til at offensiven er i gang

Heier mener det er tegn som tyder på at offensiven så smått er i gang. Han viser til at det den siste tiden har vært rettet stadig flere droneangrep mot oljelagre og jernbaner i Russland og russiskokkuperte områder.

– Samtidig er ukrainerne opptatt av å samle mest mulig ammunisjon og soldater, og er nok også interessert i å vente til jorda blir tørrere og hardere, sier Heier.

Han tror russerne enten vil svare med en rask motoffensiv for å hindre ukrainerne i å konsolidere sine nye stillinger, eller fortsette å bite seg fast som før.

Sistnevnte strategi vil tære på Ukrainas økonomi, spår Heier. Samtidig tynges Europa av skyhøye levekostnader, som kan gjøre det fristende å beholde mer av pengene selv.

– Jeg tror det er scenarioet Putin håper på – at vestlig solidaritet og samhold gradvis forvitrer, og at det kan tvinge fram et mer kompromissvillig Vesten etter at offensiven er over, sier Heier.

Skal diskutere Nato-medlemskap

Mens Ukraina planlegger en ny offensiv, går diskusjonene i Nato om hvordan alliansen skal forholde seg til Zelenskyjs ønske om Nato-medlemskap.

Det blir også tema på alliansens uformelle møte i Oslo senere i mai, får NTB bekreftet.

Nato-sjef Jens Stoltenberg har sagt at Ukraina hører hjemme i Nato, men det er ikke aktuelt så lenge krigen pågår, tror Friis.

Innad i Nato er meningene delte om hvorvidt Ukraina bør slippes inn i alliansen, opplyser en sentralt plassert kilde i Nato til NTB. Det er likevel en forståelse av at Ukraina trenger en form for sikkerhetsgaranti etter at krigen er over for å hindre nye angrep

Flere modeller skal være aktuelle. Blant annet en «israelsk» variant der Ukraina blir lovet langsiktig våpenstøtte, eller ulike former for bilaterale eller multilaterale avtaler.

– Det blir ikke fred i Ukraina uten en form for vestlig sikkerhetsgaranti så lenge Putin-regimet består, sier Friis.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS