I 2019 inngikk statslederne fra Nord-Korea og Sør-Korea en avtale om å arbeide for en varig fred. De to statene er imidlertid fortsatt i krig, formelt sett, og har vært det siden 1950.(Foto: Cheongwadae/Blue House, www.president.go.kr)
Hvordan slutter en krig?
Militærforsker gir eksempler på hvordan kriger har tatt slutt i nyere tid.
JohanGudmandsenJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Da en lokalhistoriker i den spanske byen Huéscar i 1981 gikk tilbake i arkivet i bystyret sitt, oppdaget han at byen var i krig – og hadde vært det i 172 år.
Byen hadde erklært krig mot Danmark-Norge, som i 1809 gikk inn på fransk side under Napoleonskrigene. Men da krigen sluttet, glemte byen å inngå en fredsavtale.
Heldigvis gikk bystyret med på å sette en stopper for krigen. Den danske ambassadøren ble invitert, og det ble avholdt en parade som blant annet bød på vikinger med hjelmer med horn.
Kriger kan slutte på mange måter, men det er dessverre slett ikke alle kriger som slutter like fredelig.
Konflikter avsluttes ofte etter store menneskelige og materielle tap, forteller Kenneth Øhlenschlæger Buhl, militærforsker ved Forsvarsakademiet.
I denne artikkelen gir han eksempler på hvordan kriger har blitt avsluttet i løpet av nyere tid.
– Selv om Danmark aldri har følt seg i krig eller i strid med Huéscar – eller med Spania – og selv om denne ukjente krigen, som nok er den lengste i historien, ikke har hatt noen ofre, er jeg veldig glad for å kunne bekrefte at krigen endelig er over, het det i en tale fra den danske ambassadøren.(Foto: huescar.org)
– Den enkleste formen for avslutning en krig kan ha, er at den ene parten blir fullstendig beseiret og landet faller sammen, forteller Buhl.
Denne formen for seier har faktisk sin egen betegnelse: «debellatio». Et latinsk ord som betyr noe i retning av å «beseire».
– Man forbinder gjerne debellatio med erobringskriger, sier han.
– Et eksempel var da Nord-Vietnam etter amerikanernes tilbaketrekning i 1975 veltet regjeringen i Sør-Vietnam, som dermed forsvant.
Det kanskje mest kjente eksempelet er antagelig avslutningen på andre verdenskrig, da Hitlers Tredje rike opphørte å eksistere, legger Buhl til.
I stedet oppsto nye statsdannelser etter noen års okkupasjon: Vest-Tyskland og Øst-Tyskland. Disse to landene ble samlet etter den kalde krigen ved at Øst-Tyskland ble en del av Vest-Tyskland.
Et kjent eksempel er også den amerikanske borgerkrigen, da Amerikas konfødererte stater, som bestod av de såkalte sørstatene, opphørte å eksistere.
– Et annet eksempel er da Taliban styrtet regimet i Afghanistan. Der var det en indre makt som seiret totalt, forteller han.
I Det tredje rikets siste timer heises det sovjetiske flagget over Riksdagsbygningen i Berlin.(Foto: Yevgeny Khaldei, CC BY 4.0)
Et konkret mål
Men det er ikke alle konflikter som varer til en part kollapser, fortsetter Buhl.
Andre kriger har veldig konkrete mål, og da dukker freden opp når målet er nådd.
Annonse
– Et eksempel er Falklandskrigen i 1982, mellom Argentina og Storbritannia, forteller militærforskeren.
– Argentina annekterte Falklandsøyene. Like etter gjenerobret Storbritannia øyene, og de argentinske troppene kapitulerte. Siden Storbritannia ikke hadde interesse av å fortsette, stanset krigen.
Våpenhvile
En våpenhvile er en fred der partene fortsatt er i konflikt, forteller Buhl.
Det gjelder blant annet Sør-Korea og Nord-Korea og Israel og Syria. Her eksisterer det fortsatt en krigstilstand mellom partene, men uten kamphandlinger. I hvert fall ikke offisielt. Noen ganger oppstår det brudd på våpenhvilen, som da Nord-Korea i 2010 senket et sørkoreansk krigsskip.
Det beste er imidlertid en offisiell fredsavtale, sier Buhl.
– Juridisk sett er det stor forskjell på en våpenhvile og en fredsavtale, sier han.
– Brudd på våpenhvile blir vanligvis ikke fordømt av det internasjonale samfunnet på samme måte som brudd på en fredsavtale. Hvis en fred skal bestå, er det best med en avtale.
«Skadelig stagnasjon»
Disse eksemplene er selvfølgelig forenklede, og det er alltid unike sosiologiske og politiske årsaker til at en konflikt stanser, påpeker Buhl.
– I bunn og grunn har den kjente prøyssiske strategen Clausewitz formulert en ofte brukt læresetning – at krig er en videreføring av politikk med andre midler. De starter for å nå et politisk mål og blir vurdert ut fra om målet blir nådd. Det trenger ikke være en erobring. Det kan også være en politisk avtale eller et regimeskifte.
En krig kan også avsluttes hvis den kommer til et stadium der frontene blir fastlåst og begge parter føler de ikke har mulighet for å få noe ut av en varig konflikt.
Annonse
Det forteller Ole Wæver, som er professor ved institutt for statsvitenskap ved Københavns Universitet.
Han snakker om begrepet «mutually hurting stalemate», altså «gjensidig skadelig stillstand». Det er nemlig vanskelig å få partene til forhandlingsbordet så lenge de tror de kan vinne.
Det må altså oppstå en situasjon der ingen av partene har framgang – og heller ikke har mulighet for det – og samtidig må bære de enorme utgiftene en konflikt ofte innebærer.
– Så lenge en av partene føler det er en fordel å la konflikten fortsette, vil den gjøre det, sier Wæver.
– Problemet er at krigslykken kan snu. Men hvis en fredsavtale skal inngås, må begge sider komme dit at de ikke lenger føler at de kan vinne mer ved å la krigen fortsette. Krigen må stagnere hvis partene skal ha insentiv til å stanse, sier han.
Kenneth Øhlenschlæger Buhl legger til at når en stat vurderer at kostnadene ved å fortsette krigen overstiger det forventede politiske utbyttet, vil den være tilbøyelig til å avslutte krigen. Det gjelder selv om en stat vil vinne på lang sikt, for en seier kan rett og slett bli for dyr.
Men hva sier det om krigen i Ukraina og mulighetene for fred der? Det ser dessverre ikke bra ut, mener forskerne. Det kan du lese mer om i denne artikkelen på videnskab.dk.
