Denne artikkelen er produsert og finansiert av Narviksenteret - les mer

Både under og etter krigen har kong Haakon blitt tilskrevet en aktørstatus som ikke alltid gjenspeiler virkeligheten, ifølge historiker Carl Emil Vogt.
Både under og etter krigen har kong Haakon blitt tilskrevet en aktørstatus som ikke alltid gjenspeiler virkeligheten, ifølge historiker Carl Emil Vogt.

Kong Haakon slapp kritiske blikk for sin rolle under krigen

– Det er ikke overraskende at kongen ble et viktig symbol for den norske motstandskampen. Det overraskende er at han har unnsluppet kritiske vurderinger, mener historiker.

Det sier historiker og forfatter Carl Emil Vogt. I tre år han forsket på kong Haakon 7. sin rolle i å samle nordmenn til motstand mot den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.

Vogt mener det finnes gode og naturlige forklaringer på at kong Haakon fikk en så viktig symbolsk betydning. Samtidig påpeker han behovet for et mer edruelig syn på kongens rolle.

Carl Emil Vogt er historiker og forfatter. Han er ansatt ved Holocaustsenteret i Oslo.
Carl Emil Vogt er historiker og forfatter. Han er ansatt ved Holocaustsenteret i Oslo.

Mye forskjellig kildemateriale

Boken «Heltekongen Haakon: Symbol i krig og fred» har blitt til som del av forskningsprosjektet I en verden av total krig: Norge 1939–1945 ved UiT Norges arktiske universitet.

Vogts hovedpoeng har vært å få frem at kong Haakon, både under og etter krigen har blitt tilskrevet en aktørstatus som ikke alltid gjenspeiler virkeligheten.

I forskningsarbeidet har Vogt studert store mengder innholdsrikt materiale av ulike typer. I Nasjonalbibliotekets databaser har han undersøkt tusenvis av avissider og enda flere boksider. Mye av tiden har han dessuten brukt på å studere arkiver fra okkupasjonstiden. I arkivet etter Statspolitiet ligger det beslaglagt materiale fra okkupasjonstiden.

– Der finnes det for eksempel mange handskrevne lapper med slagordene «H7» og «Leve kongen!». Noe av det er åpenbart skrevet av barn, sier Vogt.

Han mener det illustrerer at kongen inspirerte til videre motstand hos store deler av den okkuperte norske befolkningen.

Folkedomstolen

Som en av svært få forskere, har Vogt også fått anledning til å undersøke materialet fra det som under krigen var kjent som Folkedomstolen.

– Det var en norsk domstol etter tysk mønster som tok seg av saker av politisk art. Flere av sakene handlet om nordmenn som på ulike former uttrykte sympati og støtte til Kongen og London-regjeringen, forteller han.

– Det var et morsomt materiale å jobbe med. Flere av sakene viser at ikke bare tyskerne, men også Nasjonal Samling forsøkte å slå ned på denne typen propaganda til støtte for Kongen.

Kampen om kongen som presisjonsarbeid. Kreative skiløpere i Vefsn i Nordland 1941.
Kampen om kongen som presisjonsarbeid. Kreative skiløpere i Vefsn i Nordland 1941.

Tyskerne ville ødelegge kongens innflytelse

Vogt viser tydelig hvordan kongens symbolbetydning vedvarte gjennom hele okkupasjonen. Samtidig viser materialet han har undersøkt at alle forsøk på å undergrave kongen var mislykket fra tyskernes og Nasjonal Samlings side.

– Tyskernes iver etter å ødelegge kongens innflytelse på det norske samfunnet hadde motsatt effekt, mener Vogt.

Han viser til at det første eksemplet på organisert motstand kom da tyskerne forsøkte å avsette kongen sommeren 1940.

– I denne perioden stod regjeringen svakt, og for befolkningen var kong Haakon den viktigste representanten for drømmen om et fritt Norge.

Motstandskampens to viktigste slagord malt på kvinnerygger – med leppestift? Bildet ble brukt av Londonregjeringen mot NS-regimet med følgende tekst: «Overalt i Norge kan man finne V-tegn, H7-tegn eller Leve Kongen. De finnes på alle plasser, så det er ikke vanskelig å skjønne hvor nordmennenes hjerter er.»
Motstandskampens to viktigste slagord malt på kvinnerygger – med leppestift? Bildet ble brukt av Londonregjeringen mot NS-regimet med følgende tekst: «Overalt i Norge kan man finne V-tegn, H7-tegn eller Leve Kongen. De finnes på alle plasser, så det er ikke vanskelig å skjønne hvor nordmennenes hjerter er.»

Folkets motstandshelt

Vogt viser også at folket umiddelbart så på kongen som et inspirerende eksempel på motstand mot okkupanten. Mens krigen i Norge pågikk mellom april og juni 1940, ble oppfatningene om hans resolutte nei til tyskerne brukt som inspirasjonskilde til å fortsette kampen:

– Vi finner det igjen over hele landet, sier Vogt.

– I de deler av pressen som ikke umiddelbart havnet under tysk sensur, florerte det av dikt og heroiske fremstillinger om kongen som med sitt nei hadde gitt uttrykk for folkets vilje til kamp for å forsvare landet.

Vogt mener at kongens nei i realiteten også jo var regjeringens nei. Likevel har forestillingene om kongens besluttsomhet blitt satt i kontrast til regjeringen og forsvaret som ikke maktet å stoppe tyskerne.

Han mener det kan forklare hvorfor kong Haakon fikk så stor symbolsk betydning for motstandskampen.

Kongens 70-årsdag

– Kongen som motstandssymbol ble en mager trøst under felttoget, som var preget av nederlag og motgang, men det ble avgjørende for å samle befolkningen til motstand mot tyskerne under resten av okkupasjonen. Også London-regjeringen underbygget dette bildet.

Under okkupasjonen brukte det norske propaganda-apparatet i London-regjeringen kongen aktivt. Ved monarkens 70-årsdag i 1942 ble det arrangert 17. mai-aktige parader gjennom Hyde Park, og det ble arrangert festkonsert i Royal Albert Hall til hans ære.

– Opptak og reportasjer fra feiringen ble sendt over radio til Norge og viser at regjeringen var bevisste på kongens innflytelse i det okkuperte Norge, sier Vogt.

– Likevel er det nesten mer interessant å studere de omfattende illegale demonstrasjonene med blomster på klærne som ble avholdt rundt om i hele Norge, på kongens 70-årsdag. Hundrevis av mennesker ble arrestert for slike kongevennlige aksjoner. Dette viser motstandsbevegelsens effektive bruk av kongen.

Norsk Tidend, eksilregjeringens informasjonsavis i London, laget en praktutgave til kong Haakons jubileum i 1942.
Norsk Tidend, eksilregjeringens informasjonsavis i London, laget en praktutgave til kong Haakons jubileum i 1942.

Aktør eller politisk symbol?

Kong Haakon hadde gjennom hele krigen bred og folkelig støtte i Norge, også på tvers av politiske skillelinjer. Men i et konstitusjonelt monarki var hans politiske rolle sterkt begrenset.

Vogt mener at kong Haakons symbolske betydning har overskygget hans faktiske rolle som aktør: Det var regjeringen som handlet, ikke kongen.

Man kan finne igjen to hovedlinjer i mytene omkring kongens politiske rolle og funksjon under krigen:

– Den første er en politisk konservativ tradisjon for å forklare kong Haakons popularitet med at befolkningen var tilhengere av monarkiet og derfor hadde en iboende sympati for monarken.

I denne fortellingen var folk sympatiske til kongen fordi de mente monarkiet var en flott institusjon.

Den andre forklaringen er mer radikal og fremstiller kongen som demokrat, medborger og til og med folkevalgt.

Viktig med et balansert syn

Vogt mener fortellingen om folkekongen hadde sterke tilhengere i arbeiderbevegelsen. Den viser til at Hjemmefronten betegnet kongen som landets ypperste tillitsmann.

– I denne tradisjonen fremstilles kongen ikke som den privilegerte elitens representant, men heller som en enkel og folkelig konge som skulle stå opp for det norske demokratiet, et bilde som passet arbeiderbevegelsen godt, sier Vogt.

– For eksempel har utallige aktører i arbeiderbevegelsen trukket frem at kong Haakon angivelig skal ha uttalt at «Jeg er også kommunistenes konge», en uttalelse som aldri er dokumentert og sannsynligvis hører hjemme i mytenes verden.

Carl Emil Vogt mener at det er viktig å ha et balansert syn på kongens rolle:

– Det blir ikke riktig å bagatellisere kong Haakons betydning med tabloid kongekritikk, for han hadde en helt unik og avgjørende rolle. Samtidig er det viktig å huske på at hans rolle først og fremst var symbolsk. Skal man klare å forstå det, må man prøve å sette seg inn i de historiske realitetene under krigen, sier historikeren.

Referanse:

Carl Emil Vogt: Heltekongen Haakon: Symbol i krig og fred. Cappelen Damm, 2021. (Sammendrag)

Om krigshistorieprosjektet

Artikkelen er del av krigshistorieprosjektet I en verden av total krig: Norge 1939–1945, et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, NTNU, Institutt for forsvarsstudier (IFS) og Narviksenteret.

Målet med det femårige prosjektet er å nytolke Norge under andre verdenskrig og bevege forskningen inn i områder som er uutforsket.

Les mer om prosjektet på totalkrig.no

Artikkelen er produsert og finansiert av Narviksenteret

Artikkelen er produsert og finansiert av Narviksenteret

Narviksenteret er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS