Knut Eidsvold ble arrestert i juli 1944. Han satt i isolasjon et halvt år i Møllergata, før han ble overført til Grini. 

– Faren min ble hardt og brutalt torturert. Det fortalte skuespiller Gard Bjørnstjerne Eidsvold på et seminar om fangehistorie på Riksarkivet 9. april. 

– Han så seg ikke tilbake

Han har funnet farens historie i arkivene over norske fanger i andre verdenskrig. 

– Men han snakket aldri om det. Han nevnte det aldri, sa Gard Eidsvold. 

Knut Eidsvold hjalp folk å flykte til Sverige, men ble arrestert for å oppbevare illegalt materiale. 

Etter krigen fortsatte han å være aktiv kommunist, og han startet USBL, ungdommens selvbyggerlag i 1948, for å gi folk et sted å bo etter krigen. 

– Han brukte livet sitt til å gjøre en innsats og så seg ikke tilbake. Det var en måte å overleve på, sa Gard Eidsvold på seminaret. 

Tolvåringen som stjal fra tyske lagre

Arne Eilertsen fra Kristiansand var tolv og et halvt år da han ble arrestert. 

– Faren min satt i konsentrasjonsleir, og vi hadde det trangt hjemme, fortalte Arne på seminaret.  

– Så jeg begynte å stjele. 

Arne stjal fra tyske lagre, både mat og ting de hadde bruk for hjemme. Han ble tatt og anmeldt to ganger. 

En dag i januar 1945 var han på tur i skogen sammen med tre kamerater. De kom over en hytte som var skjult under stein og kratt. Hytta var tom, men guttene skjønte at de ikke kunne fortelle noen om den. 

To uker senere ble han hentet av politiet på skolen. Det viste seg at hytta hadde blitt brukt av folk som var på flukt fra okkupanter og norske nazister. 

Låst inne

Arne ble fraktet til Arkivet. Huset, som før krigen var et statsarkiv, var blitt overtatt av Gestapo, det tyske politiet. 

– Jeg ble avhørt av en gestapist om hytta og hvorfor vi ikke hadde meldt fra om den. Og så ble jeg konfrontert med de to anmeldelsene for tyveri, fortalte Arne. 

Så ble han låst inne i et rom. Lyset ble slått av og på. Arne ante ikke om det var dag eller natt. 

– Jeg var veldig redd og gråt mye. 

I tre dager satt han alene i rommet. I et nytt avhør ble han fortalt at han ville bli sendt til Bastøy guttehjem eller Grini fangeleir. 

Fortalte ingen

Arne ble reddet av læreren sin. Han hadde kontakter som kjente noen i Gestapo, og de fikk forhandlet Arne ut på grunn av hans unge alder. Forutsetningen var at han ikke måtte fortelle noen om arrestasjonen. 

– Da jeg kom tilbake på skolen, ønsket læreren meg velkommen tilbake etter sykdommen, sier Arne. 

Så kom freden. Faren kom hjem. Han fortalte ingenting fra konsentrasjonsleiren. 

– Han ville ikke at vi skulle oppleve det samme som han hadde opplevd. Jeg fikk samme innstilling, sier Arne. 

Han fortalte heller ingen om at han hadde vært fange hos tyskerne. 

Ett år i fengsel for en radio

Heidi H. Uldal er niese av Gunnar Haugen, som ble arrestert for å eie en radio. 

– Onkel leverte ikke inn radioen sin da de ble forbudt. Og han lyttet til sendingene fra London, fortalte Uldal på seminaret. 

I april kom Gestapo. De gjennomsøkte gården, fant radioen på låven og arresterte Gunnar. Han satt ett år i ulike fengsler for radioen. 

– Han skulle visst egentlig blitt sendt til Tyskland, men en lege sa han var for syk til å sendes videre. Og så ble han reddet av freden, sa Uldal. 

Gunnar Haugen fortalte aldri noe om det som hadde skjedd under krigen. 

Hovedkvarteret til Gestapo i Kristiansand har blitt til Arkivet freds- og menneskerettighetssenter. Sammen med Falstadsenteret arrangerte de seminaret om fangehistorie. De samarbeider også om å dokumentere arkiver, fangekort og historier. Resultatet er nettstedet fanger.no. 

Arvet sorg

I likhet med mange etterkommere av fanger har Arne, Heidi og Gard valgt å fortelle der forrige generasjon tiet.

Arne og Heidi er omvisere på Arkivet. 

Gard er skuespiller, regissør og produsent. Til neste år kommer han med forestillingen «Sorgen du arver».

– Jeg har arvet et mørke. Jeg kaller det lik i lasten. Så jeg forteller historien til faren min, selv om han ikke snakket, slik at jeg kan bli klokere på mørket i meg selv. Det er min egen fortelling, som jeg kanskje egoistisk bruker for det den er verdt, men selvfølgelig med respekt for faren min, sier Gard til forskning.no. 

Forestillingen skal handle om menneskene som bærer på traumer. 

– Kanskje vi kan lære av verdigheten fangene viste. Og bli mer rause overfor dem som arver traumene, sier Gard. 

Måtte ta en prat med faren

Til høsten kommer filmen om Vidkun Quislings siste dager. Gard Eidsvold spiller hovedrollen. Det satt langt inne å spille landsforræderen. 

– Jeg måtte gå på Vestre Gravlund og ta en samtale med faren min, sier Gard. 

Han mener at det er viktig å forstå tankesettet til de som havnet på okkupantenes side i krigen. 

– Det er interessant å se mer nyansert på hvordan de tenkte - ikke for å bortforklare eller frikjenne Quisling og de andre, men for å forstå hvordan vi kan møte og snakke bort slike tanker i dag. Det farligste i vår tid er å la dette tankesettet blomstre, sier Gard. 

Arne Eilertsen og Heidi Uldal er også opptatt av læring. 

– Fortid, nåtid og framtid henger sammen. Når vi har omvisning for elever på Arkivet, så handler det først om andre verdenskrig, så går vi over på demokrati og menneskeverd, sier Heidi.

 – De som glemmer historien, må leve den om igjen, sier Arne.

LES OGSÅ

– I noen norske konsentrasjonsleirer var dødeligheten på høyde med de verste i Europa

Slik opplevde barna krigen

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!