Forskerne bak studiet har oppdaget at et spesielt protein i blodet markerer når det er i ferd med å samle seg demensplakk i hjernen. Plakket forstyrrer minnefunksjonen i hjernen ved sykdom.

– At en blodprøve kan lese hjernens kjemi er noe vi har drømt om lenge, sier professor Bengt Winblad ved Karolinska universitet til Sveriges Radio.

En blodprøve vil være mye billigere og enklere enn dagens PET-skanning av hjernen og ryggmargsprøver som anvendes for å avdekke Alzheimers.

– Det finnes i dag knapt noen legemidler mot sykdommen som i dag rammer rundt 7500 svensker hvert år, sier Winblad.

I Norge lider i dag over 77 000 mennesker av demens og av disse er rundt 4000 er under 65 år. Alzheimers er den vanligste typen demens. De vanligste symptomene er at hukommelsen blir dårligere, problemer med språket og vanskeligheter med daglige gjøremål.

I 2017 utviklet norske og amerikanske forskere en gentest som kan gi svar på når en person utvikler Alzheimers. Ifølge professor Ole A. Andreassen ved Universitetet i Oslo, er testen basert på at spesielle genvarianter avgjør når sykdommen utvikler seg. Det viser seg at sykdommen utvikler seg over en periode på 20 år. Testen kan ganske nøyaktig fortelle når sykdommen bryter ut.

Generalsekretær Lisbet Rugtvedt i Folkehelsen ga den gang uttrykk for stor tro på testen.

– Nå kan vi ha håp om at det blir mulig å utvikle medisiner, sa hun.