Unge bloddonorer kan kanskje redde fremtidige demenspasienter. (Illustrasjonsfoto: airdone, Shutterstock, NTB scanpix)
Kan ungt blod hjelpe de med demens?
For første gang har forskere gitt ungt blod til pasienter med demens, men norsk forsker er kritisk.
Dette er første gangen at det blir gjort et kontrollert forsøk der ungt blod blir gitt til pasienter med demens, og forskerne rapporterer at prosedyren er trygg. De hinter også til at denne behandlingen kan gi små forbedringer i hverdagen til en pasient med Alzheimer.
Resultater fra studien ble kunngjort på den tiende Clinical Trials on Alzheimer’s Disease Conference i Boston i helgen.
Demens er et samlebegrep for en svekkelse i mentale egenskaper til å utføre hverdagslige oppgaver. Alzheimers er den mest kjente typen demens.
Ungdomskilde?
Tony Wyss-Coray og kollegene ved Stanford University i USA testet prosedyren på pasienter mellom 54 og 86 år med mild til moderat Alzheimers. Pasientene fikk ukentlig behandling i fire uker. Én gruppe fikk plasma, som er blod uten røde blodceller, fra unge mennesker, mens en kontrollgruppe fikk en saltløsning som placebo.
I løpet av de fire ukene var det personer som står pasientene nært som skulle observere adferden deres.
Forskergruppen holdt kortene tett til brystet, men de avslører at resultatene viser at hele prosedyren er trygg, og hinter til og med til at pasientenes evner til å utføre hverdagslige oppgaver ble bedre.
Alle pasientene greide å utføre dagligdagse oppgaver lettere enn tidligere. Dette kunne være oppgaver som å lage mat eller å reise, skriver de.
Men det var kun 18 pasienter som deltok i studien, og den er ennå ikke fagfellevurdert og publisert.
– Dette er en veldig liten studie, og det er viktig å ikke overtolke resultatene vi har fått, sier Wyss-Coray til Nature News.
Ikke alle er enige
I 2014 kom Wyss-Coray ut med en liknende studie hvor han koblet gamle mus sammen med unge mus, slik at de delte blodsystem. I dette forsøket så forskerne at hjernen hos de eldre musene ble likere de unge musenes hjerne. Det kunne også virke som at nervecellenes evne til å knytte seg til andre nerveceller også ble bedre.
Irina Conboy, hjerneforsker ved University of California, Berkeley, og hennes kolleger, har også gjort et liknende forsøk ved å koble opp mus sammen. De fant ut at ungt blod gjør at vevet i hjertet og hjernen blir friskere. Men hun mener at effektene i blodet er svært kompliserte og det trengs mer kunnskap om det før slike behandlinger kan utføres på mennesker.
– Effektene av ungt blod på det kognitive har ikke blitt testet på en uavhengig gruppe, og det er aldri blitt testet på mus med Alzheimers, sier hun til Nature.
Hun mener at det å utsette eldre mennesker for blodplasma fra et fremmed menneske kan være skadelig. Dette begrunner hun med at reaksjoner i immunforsvaret kan lede til autoimmune- eller betennelsessykdommer.
Norsk professor skeptisk
Professor ved avdeling for farmakologi, ved Universitetet i Oslo, Lars Nilsson er heller ikke særlig positiv.
– Behandling av forsøksdyr med blodtransfusjon har fått stor oppmerksomhet og vist interessante resultater relatert til biologisk aldring, men mekanismene er uklare, skriver han til forskning.no.
Han fortsetter:
– Studien er veldig liten og veldig kort, kun fire uker, og den brukes mest for å teste sikkerheten rundt forsøket. Normalt utføres effektstudier av demenssykdommer på over 18 måneder.
– Studien beviser ingen klinisk effekt, og det er nok fordi man kan ikke måle effekt på nevrodegenerasjon og Alzheimers sykdom på så kort tid som fire uker, sier han.
