Tidligere undersøkelser har skapt frykt for at medisiner mot magesyre skal øke risikoen for demens. En ny studie finner derimot ikke den samme tendensen.

Forskere fant ingen kobling mellom demens og medisin mot magesyre

Tidligere undersøkelser har antydet at de som bruker protonpumpehemmere har større risiko for å få demens. Men en ny studie finner ikke det samme.

29.10 2017 05:00

Svært mange tar medisiner som reduserer syreinnholdet i magen. Og bruken øker. Tidligere i år skrev Folkehelseinstituttet at antallet resepter på såkalte protonpumpehemmere (PPI) ble doblet i løpet av tiåret fra 2007 til 2016.

Og da er det jo en smule urovekkende at det samtidig dukker opp indikasjoner på at disse medisinene er knyttet til helseproblemer. I de senere årene har studier for eksempel koblet protonpumpehemmere til hjerteproblemer, tidlig død, mageinfeksjoner og demens.

Nå kommer imidlertid resultatene av en stor studie som nettopp undersøker en mulig sammenheng mellom protonpumpehemmere og demens.

Forskerne konkluderer med at det er lite som peker mot at medisinene fører til sykdommen.

Ikke dårligere kognitiv funksjon

Paul Lochhead og kollegaene hans undersøkte data fra nesten 14 000 deltagere i Nurses’ Health Study II i USA. Deltagerne hadde gjennomgått en test av kognitiv funksjon – altså tenkeevne. Samtidig hdde de svart på spørsmål om hvilke medisiner de hadde brukt.

Det er kjent fra før at svekket kognitiv funksjon kan si noe om risikoen for å ende med demens senere i livet.

Men da forskerne analyserte dataene, kunne ikke finne tegn til at bruk av protonpumpehemmere hang sammen med en dårligere kognitiv funksjon.

Deltagerne som hadde brukt medisinene i 9 til 14 år hadde litt dårligere reaksjonstid og oppmerksomhet, sammenlignet med de som aldri hadde brukt protonpumpehemmere. Utslaget tilsvarte omtrent en toårs forskjell i alder.

Alt i alt konkluderer Lochhead og co med at de ikke kan finne samme tendens som tidligere studier.

Forskjeller mellom gruppene

Det er viktig å huske at resultatene fra denne typen studier er knyttet til en del usikkerhet. De kan for eksempel ikke avgjøre hva som fører til hva. Altså: Gir medisinen større risiko for demens, eller skriver legene oftere ut legemidler til folk med begynnende demens?

Et annet problem er at det var flere forskjeller mellom menneskene som brukte protonpumpehemmere og de som ikke gjorde det. Medisinbrukerne hadde oftere lavere utdanning, kroniske sykdommer, høyere vekt og dårligere helse.

Disse faktorer kan også påvirke risikoen for demens. Forskerne tar hensyn til slike faktorer i analysene sine. Men det er likevel alltid en mulighet for at resultatet kan bli forstyrret av dem.

Bør berolige brukerne

Ingen er sikre på hvilke mekanismer i kroppen som eventuelt skulle gjøre at protonpumpehemmere øker risikoen for demens. Noen studier har antydet at pillene påvirker opptaket av vitaminer i tarmen, noe som igjen kan virke inn på hjernen.

Andre studier har derimot ikke avdekket noen slik virkning.

Et overraskende funn i den nye studien, var at bruken av en type svakere syrehemmende medisin – såkalte H2-blokkere – faktisk så ut til å henge sammen med dårligere kognitiv funksjon.

Forskerne advarer imidlertid om å legge mye vekt på dette funnet, siden studien ikke i utgangspunktet var planlagt for å undersøke dette.

Lochhead og co oppfordrer derimot til å gjøre flere lignende studier for å se mer på mulige sammenhenger mellom demens og begge typer legemidler.

I mellomtida konkluderer forskerne som følger:  

Våre data bør berolige folk som trenger langvarig behandling med protonpumpehemmere.

Referanse:

P. Lochhead, K. Hagan, A. D. Joshi, H. Khalili, L. H. Nguyen, F. Grodstein & A. T. Chan, Association Between Proton Pump Inhibitor Use and Cognitive Function in Women, Gastroenterology, 2017. Sammendrag.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse