Hvis nedsatt luktesans varsler begynnende demens, kan luktetester bli en av metodene for å oppdage sykdommen tidligere.  (Foto: Halfpoint / Shutterstock / NTB scanpix)
Hvis nedsatt luktesans varsler begynnende demens, kan luktetester bli en av metodene for å oppdage sykdommen tidligere. (Foto: Halfpoint / Shutterstock / NTB scanpix)

Dårlig luktesans kan være tidlig varsel om demens

Dårlig luktesans er koblet til høyere risiko for demens. Testing av luktesansen kan derfor brukes til å spore opp eldre i risikosonen, mener forsker.

Published

Demens

Demens er en fellesbetegnelse for en rekke sykdomstilstander som svekker mentale funksjoner – særlig hukommelsen.

Demens oppstår ofte sent i livet og alltid på grunn av sykdom.

I Danmark er det nesten 84 000 personer med demens.

Den mest utbredte demenssykdommen er Alzheimers. Om lag 62 prosent av pasienter over 65 år med demens lider av Alzheimers.

Den nest hyppigste sykdommen (17 prosent) er vaskulær demens, som skyldes forstyrrelser i hjernens blodforsyning eller blodkar.

Kilde: Nasjonal Videnscenter for Demens

Røyking og diabetes øker demensrisiko

Det er en rekke veldokumenterte risikofaktorer for demens:

  • Røyking, særlig storrøyking, øker risikoen
  • Høyt blodtrykk (hypertensjon) midt i livet øker risikoen
  • Diabetes type 2 øker risikoen
  • Fysisk aktivitet reduserer risikoen
  • Utdannelse og et høyt kognitivt aktivitetsnivå reduserer risikoen

Kilde: Nasjonal Videnscenter for Demens

Hvis luktesansen forverres

Gunhild Waldemar oppfordrer om at man søker lege hvis man opplever at luktesansen forverres. Det vil ofte kunne merkes ved at man får problemer med å smake.

– Det er viktig å understreke at dårlig luktesans kan skyldes mye annet enn snikende demens, og det vil legen kunne avklare, sier hun.

Eldre personer med dårlig luktesans har dobbelt så stor risiko for å utvikle demens innen fem år sammenlignet med de med normal luktesans.

Det viser en studie som nettopp er publisert i tidsskriftet Journal of the American Geriatrics Society.

Studien fulgte nesten 3000 friske personer i alderen 57 til 85 år over en periode på 5 år.

22 prosent hadde dårlig luktesans

Ved starten av studien tok forsøksdeltakerne en lukttest. De ble presentert for fem forskjellige lukter – peppermynte, fisk, appelsin, rose og lær – som de skulle identifisere. Til hver lukt fikk de fire svarmuligheter.

  • 78 prosent av deltakerne hadde en normal luktesans - de gjenkjente minst 4 av de 5 luktene.
  • 14 prosent kunne bare gjenkjenne 3 lukter.
  • 5 prosent gjenkjente to lukter.
  • 2 prosent gjenkjente bare en enkelt lukt.
  • 1 prosent gjenkjente ingen av de fem luktene.

Fem år senere undersøkte forskerne hvor mange av deltakerne som hadde fått demens:

  • Personer med dårlig luktesans hadde dobbelt så stor risiko.
  • Nesten 80 prosent av de deltakerne som bare gjenkjente en eller to lukter, hadde fått demens.
  • Nesten alle av deltakerne som ikke gjenkjente en eneste lukt, hadde fått demens.

– Resultatet viser en tett sammenheng mellom luktesans og hjernens helse. Vi tror tapet av luktesans kan være en viktig tidlig markør for personer som har stor risiko for å utvikle demens, sier Jayant Pinto, som er lege og professor ved University of Chicago og hovedforfatter av studien.

Luktesansen speiler sentralnervesystemet

Ifølge Jayant Pinto er det en del forskning som kobler demenssykdommer som Alzheimers sykdom og Parkinsons til tap av luktesans.

– Vi trenger mer kunnskap om de underliggende mekanismene bak demens, slik at vi får bedre forståelse og forhåpentligvis kan utvikle nye behandlinger og forebyggende tiltak, sier Pinto.

Årsaken til sammenhengen er ikke kjent. Men en forklaring kan være at luktesansen er knyttet til mange viktige funksjoner i hjernen, inkludert hukommelse.

– Dermed avspeiler luktesansen hvor godt sentralnervesystemet fungerer. Når det oppstår problemer i systemet, vises det kanskje tidlig i form av dårlig luktesans, forklarer Pinto.

Forskerne bak studien påpeker også at luktesansen opprettholdes av stamceller som kan gjenskape seg selv. Tap av luktesans kan være et signal om at man har mistet evnen til å gjenskape deler av hjernen, noe som kan føre til demenssykdommer.

Hjerneskader i luktregionen

Gunhild Waldemar, som er professor i nevrologi ved det danske Rigshospitalet og leder av Nationalt Videnscenter for Demens, har lest studien og er ikke overrasket over sammenhengen mellom dårlig luktesans og risiko for demens.

– Vi vet fra tidligere studier at en del demenspasienter mister luktesansen tidlig i sykdomsforløpet, sier hun.

Ifølge professoren er det også kjent at de nervene som fører ut til hjernens luktregion, det såkalte olfaktoriske system, har et betydelig samspill med de nervene som fører ut til hjernens hukommelsessenter.

Og i noen studier har forskere konstatert at de skadene som oppstår i forbindelse med Alzheimers sykdom, begynner i lukteregionen og så brer seg til hukommelsen og andre steder i hjernen.

Tidlig sporing av demenspasienter

I dag finnes det ikke noen effektiv behandling for demenssykdommer.

Men mange kan få hjelp hvis de identifiseres tidlig, slik at de for eksempel kan delta i forsøk med nye behandlingsmetoder.

En årsak til at mange behandlinger ikke har vært effektive, kan være at de har blitt startet for sent, forteller Jayant Pinto.

– Luktetesten kan ikke diagnostisere demens, men den kan være et signal om at vi skal holde spesielt godt øye med noen personer, sier han.

Gunhild Waldemar er imidlertid litt skeptisk.

– For det første er det vanskelig å oppdage at luktesansen forverres, siden det ofte kommer snikende, forteller hun.

– Dessuten vil testen aldri kunne stå alene, men i noen tilfeller kan den kanskje føre til at man blir oppmerksom på demenspasienter tidlig.

Selv om testen ikke kan stå alene, mener hun at den kan inngå i flere tester som brukes til å diagnostisere demenspasienter.

Viktig å få stilt diagnosen tidlig

Waldemar understreker dessuten at det er viktig få stilt en demensdiagnose så tidlig som mulig.

– Jo tidligere man får stilt diagnosen, jo bedre er det for pasienten, sier hun.

Dels får familie og venner en forklaring på tilstanden, slik at pasienten kan få støtte i stedet for avvisning fra nettverket sitt. Dels kan de få lagt en plan for framtiden, blant annet når det gjelder personlig økonomi. Og endelig får de adgang til aktiviteter, støttetilbud og medisinsk behandling.

– For tiden har vi ikke medisiner som fjerner demenssykdommer, men den dagen vi finner det, blir det enda viktigere å få stilt diagnosen så tidlig som mulig.

Referanse:

D.R. Adams mfl: «Olfactory Dysfunction Predicts Subsequent Dementia in Older U.S. Adults», Journal of the American Geriatrics Society (2017), doi: 10.1111/jgs. 15048 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.