Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Mange studier peker mot at det å trene har en beskyttende effekt mot utvikling av demens. Norsk forsker er kritisk og mener studiene og rådene om hjernehelse med tanke på demens tar for lite hensyn til det som skjer tidlig i livet.

(Foto: VisualBricks / Shutterstock / NTB)

God kondisjon kan utsette demens med 18 måneder, ifølge ny studie

De med best kondisjon hadde lavest risiko for å utvikle demens.

Ida Irene Bergstrøm Journalist

Publisert 08.01.2025 - 00:00

Å være i form gir bedre hjernehelse og kan senke risikoen for å utvikle demens. Det konkluderer forskere fra blant annet Karolinska Institutet i Stockholm i en ny studie.

Funnet føyer seg i rekken av studier som finner at det å holde seg i form i løpet av livet er en viktig måte å redusere sannsynligheten for å utvikle demens, skriver avisa The Guardian.

Tusenvis av deltakere

Den nye studien er en såkalt observasjonsstudie.

Dette er studier der forskere følger en stor gruppe mennesker over tid, og finner sammenhenger.

Forskerne har tatt for seg data for over 60 000 deltakere i UK Biobank.

Ingen av dem hadde demens da de ble med i studien, en gang mellom 2009 og 2010. De var alle mellom 39 og 70 år gamle.

Deltakerne ble fulgt i en periode på 12 år, for å se hvordan helsa utviklet seg. De ble testet for kondisjon, kognitiv funksjon – altså hvor bra språk, hukommelse og tenkning fungerer og genetisk risiko for å utvikle demens.

I løpet av oppfølgingsperioden fikk 553 av deltakerne demens.

Mest lest

God kondis, bedre hode, senere demens

Når forskerne regner på de ulike målene, finner de at det å ha god kondisjon hang sammen med bedre fungerende hoder og senere utvikling av demens. 18 måneder senere, for å være presis.

Også de som var genetisk disponert for å utvikle demens, hadde effekt av god kondisjon.

For dem var risikoen for å utvikle demens svekket med 35 prosent, ifølge forskernes beregninger.

Forskerne understreker at de ikke kan slå fast at trening og god kondisjon fører til at folk utvikler demens senere.

Men de mener sammenhengen tyder på at det å ha god kondisjon kan være en strategi for å forebygge demens – også blant de som er genetisk disponert for sykdommen.

Det er tidlig i livet det skjer

Det er ikke sånn at hvis du løper litt mer eller spiser litt sunnere, så kan du unngå å få demens, sa professor Anders Martin Fjell nylig til forskning.no.

Fjell forsker på hvordan hjernen endrer seg i løpet av livet – fra begynnelsen til slutten.

Forskningen viser at det som skjer tidlig i livet ,ofte har mer å si enn det som skjer senere. Forskjellene mellom eldre personer er der allerede tidlig i livet.

– Det betyr ikke at det ikke er rom for forbedringer senere også, sier Fjell.

Men det går altså ikke an å slå i bordet med at trening fører til redusert risiko for demens.

– Det er interessant å kartlegge statistiske sammenhenger, men man kan ikke hoppe fra en sammenheng til en årsak uten å ha mer informasjon i tillegg.

Forskningen til professor Anders Martin Fjell finner at det som skjer tidlig i livet har mest å si for hvordan man utvikler seg i alderdommen.

Bra å trene – hvis du liker det

Fjell er kritisk til studiene som finner at endring i livsstil kan redusere risikoen for å få demens og er bekymret for at pasienter som rammes av demens, bebreider seg selv for å ikke ha tatt grep.

Han mener offentlig innsats og oppmerksomhet må rettes dit den kan gjøre mest nytte – for eksempel god barselomsorg og gode skoler for alle.

Men er det så ille å anbefale at folk trener, er ikke det bare bra for helsa sånn generelt?

– Det er masse man kan gjøre for helsen sin hele livet, sier Fjell.

– Men når det utformes råd for hjernehelse, særlig demens, fokuseres det mye på faktorer senere i livet, uten at man tar hensyn til det man har med seg fra før.

Fjell er absolutt ikke motstander av trening og fysisk aktivitet, understreker han.

– Men det er mer tvilsomt om det fører mye godt med seg hvis man ikke liker å holde på med det.

Viktig om de som er arvelig disponert

Geir Selbæk er en av forskerne som har bidratt til å utarbeide 14 risikofaktorer for demens som er publisert i The Lancet, et av verdens ledende medisinske tidsskrifter.

Selbæk er professor i geriatri – altså sykdommer som har med alder å gjøre. Han er forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse.

– Dette er en stor og omfattende studie som viser at god kondisjon minker risikoen for demens, sier han til forskning.no.

Det er ikke et overraskende funn, påpeker Selbæk. Lite fysisk aktivitet er en av de nevnte 14 risikofaktorene.

– Et nytt og viktig funn i denne studien er at effekten av god kondisjon på demensrisiko også gjaldt dem som var arvelig disponert for demenssykdom, sier han.

Professor Geir Selbæk mener det er godt grunnlag for å si at livsstilsvalg har betydning for senere demensrisiko.

Også Selbæk påpeker at studien finner en sammenheng, ikke en årsak – virkning.

– Selv om studien viser at det er en sammenheng mellom god kondisjon og mindre risiko for demens i fremtiden, viser den ikke direkte at det å trene for å få bedre kondisjon senker risikoen.

Vanskelig å ta høyde for livets begynnelse

Men den styrker allikevel grunnlaget for å anbefale fysisk trening for å minske forekomsten av demens i befolkningen i fremtiden, mener Selbæk.

En utfordring for forskningen som finner sammenhenger mellom livsstilsfaktorer og demens, er at det kan være vanskelig å sjekke om andre forhold enn dem man har sett på spiller inn, forklarer Selbæk.

En studie finner kanskje at de med høy utdanning har mindre demens. Men det er ikke sikkert det handler om utdanningen. Kanskje disse menneskene også er mer fysisk aktive og røyker mindre.

Akkurat sånne ting klarer de fleste studier å ta med i analysene sine, ifølge Selbæk.

– Men andre faktorer fra tidlig i livet, kanskje til og med fra fosterlivet, er det vanskeligere å justere for, sier han.

– Det er også mulig at genetiske faktorer er med å forklare sammenhengene, for eksempel ved at genene våre påvirker om vi tar høyere utdanning.

Svakere effekt, men fortsatt effekt

Men selv hvis vi klarte å korrigere for faktorer som geners betydning og ting som skjer tidlig i livet, så tror Selbæk at man ville funnet sammenhenger.

– Effekten ville kanskje vært svakere hvis vi kunne korrigere for dette, men jeg tror likevel det er godt grunnlag for å si at livsstilsvalg har betydning for senere demensrisiko, sier professoren.

– Svært mye tyder på at folkehelsetiltak kan bidra til å senke forekomsten av demens i fremtiden. Hva som gjelder for hver enkelt av oss, er mer usikkert.