– Den reelle effektiviteten er langt bedre enn tidligere antatt, sier forsker Espen Olsen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Han er mer optimistisk enn på lenge etter å ha veiledet mastergradsstudenten Martin Andersen.

Andersen har sammenliknet den faktiske og den forhåndsberegnede energiproduksjonen for et solenergisystem i Norge, nærmere bestemt solcelleanleggene på taket av ett av NMBUs bygninger på Ås.

– Det er nå vitenskapelig vist at det er et misforhold mellom den produksjonseffektiviteten vi trodde var mulig og det vi reelt har sett ved solcelleanlegget her på Ås, sier Olsen.

Han håper høyere produksjon og lavere pris på strømmen kan gi en raskere utvikling av det norske markedet.

Masteroppgaven til Andersen er et resultat av et initiativ fra Fusen, et firma som lager solenergisystemer i Norge, og Institutt for energiteknikk (IFE).

God solinnstråling i Norge

Olsen mener at en av grunnene til den lave satsningen på solenergi i Norge er at det lenge har vært antatt at utnyttelse av solenergi ved våre breddegrader har en begrenset betydning blant annet fordi sola står lavt på himmelen og på grunn og krevende klimatiske forhold.

– Dette har vist seg ikke å være riktig, sier NMBU-forsker Arne Auen Grimenes.

– Målinger på Ås viser at vi har nesten like mye sol her som i sentrale områder av Tyskland, som regnes som verdens solenergi-supermakt, sier han.

Grunnen til at forskerne kan si dette, er at solstrålene måles kontinuerlig ved det som er en av Norges eldste værmålestasjoner, etablert i 1896. På Ås ligger solinnstrålingen per år på rundt 1000 kWh per kvadratmeter. Til sammenlikning har Tyskland 1000–1200 kWh per kvadratmeter.

• Les også: Derfor er Tyskland best på solenergi

Kostnadsmessig lønnsomhet

Prognosene som brukes i dag tilsier at produksjonseffektiviteten ved solcelleanlegg i Norge forventes å være på rundt 75 prosent av anleggenes verdi. Andersens undersøkelser fra solcelleanlegget på Ås viser at den realistisk oppnåelige energiproduksjonen er langt høyere enn dette, på rundt 90 prosent.

– En effektivitet på 10–20 prosent mer i forhold til det som er forventet ut fra prognosene, kan gi en kostnadsdifferanse som er helt avgjørende for en større satsning på solenergi, sier Olsen.

– Konsekvensen av de pessimistiske produksjonstallene det opereres med i dag, er blant annet at strøm fra slike kraftverk vil være overpriset.

Forsker videre på sammenhengene

Det er foreløpig usikkert hva som er hovedårsaken til det store avviket. NMBU-forskere tror at noe av svaret ligger i de klimatiske forholdene i Norge som ser ut til å være gunstige for produksjon av solenergi.

Forskerne antar at årsaken ligger i en kombinasjon av lav temperatur, mye vind og nedbør som vasker solcellepanelene rene. De skal nå forske videre på årsakssammenhengen, blant annet ved solcelleanlegget ved Glava Energy Center i Sverige.