– For at store, kommersielle vindmølleparker skal gi økonomisk gevinst, er det helt nødvendig å utvikle måten møllene installeres på, sier Arunjyoti Sarkar.

Han tar doktorgrad ved Universitetet i Stavanger. Sarkar vil løse problemet med at installasjon av vindmøller er så avhengig av været. Målet er å utvikle en metode som kan brukes ved dårligere vær enn dagens metode tillater.

Utenfor kysten i Danmark, Tyskland og Storbritannia finner vi parker av vindmøller til havs. Disse er imidlertid basert på samme teknologi som vindmøller på land, og de er plassert nær kysten eller på grunt vann.

Det er behov for teknologi som er spesielt tilpasset havvindmøller. Sarkar er tilknyttet Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE), som arbeider med å utvikle vindkraft til havs.

Værfast

I dag brukes det oppjekkbare plattformer når vindmøller skal monteres i sjøen. Etter at plattformen har blitt fraktet dit vindmøllen skal bygges, senkes beina plattformen skal stå på, ned i havbunnen.

Når vindmøllen er ferdig installert, trekkes beina opp igjen, og plattformen kan fraktes videre til stedet hvor neste vindmølle skal bygges. Plattformen kan imidlertid skades dersom beina trekkes opp eller ned når det er dårlig vær. Dersom det er urolig sjø, kan den bli stående værfast.

– I dag trenger du veldig mye tid for å installere havvindmøllene. Hovedgrunnen er at plattformene blir stående værfaste. Å produsere energi med vindmøller til havs er derfor svært kostbart. Dersom vi kan utvikle ny teknologi som kan redusere tiden det tar å installere vindmøllene, kan vi få ned kostnadene, sier Sarkar.

Foreslår ny konstruksjon

I dag holdes vindmøllene oppe av oppjekkbare plattformer mens de installeres. Sarkar foreslår bruk av en ny type konstruksjon som plasseres på havbunnen. I konstruksjonen er det et hull som vindmøllepålen træs gjennom.

Så kan resten av vindmøllen installeres. Da vil det ikke lenger være nødvendig med en plattform for å holde vindmøllen oppe.

Møllene kan installeres fra båter i stedet for plattformer. I doktorgradsavhandlingen sin skal Sarkar bevise at den nye konstruksjonen kan fungere.

– Mens det finnes flere forskningsmiljø som arbeider med utvikling av nye, robuste konstruksjoner til selve vindmøllene, har installasjonen av møllene blitt viet lite oppmerksomhet, sier han.

Eksportområde for Norge

Vindmøller til havs kan produsere 50 prosent mer energi enn tilsvarende vindmøller på land, anslår Kristin Guldbrandsen Frøysa, direktør for NORCOWE.

– Forskjellene er knyttet til to forhold: høyere vindhastighet til havs og mer stabil vind, sier hun.

Teknologi for vindmøller til havs kan bli et viktig eksportområde for Norge.

– Mens Norge allerede produserer nok grønn energi til å dekke eget behov, må for eksempel Tyskland og Storbritannia få opp andelen fornybar energi. Mye av ingeniør- og leverandørkompetansen Norge har fra oljeindustrien, kan brukes innenfor havvindindustrien. Her kan det åpnes for nye arbeidsplasser, understreker Frøysa.

– Kostnader er mantraet

Med dagens standard vil prislappen på energi produsert med havvindmøller være høy, fra én krone per kilowatt og oppover.

– Kostnader er det store mantraet i industrien. Når vindmøllene til havs er ute av drift, koster det mer enn når det samme skjer på land. Det å få reparert møllene til havs er mye dyrere.

– For eksempel koster det mer å frakte ut personell. Kostnadene må reduseres, og driftssikkerheten forbedres, sier Frøysa.