I samarbeid med Universitetssenteret på Svalbard (Unis) leder nå forskere fra Universitetet i Bergen innsamlingen av seismiske data i området rundt Longyearbyen.

En 1500 meter lang kabel med mikrofoner (geofoner) og eksploderende lunte skal be jordlagene om svar på hvor det er trygt å oppbevare Co2.

Sårbart område

Flere har talt for at Svalbard kan utvikles til å bli et norsk utstillingsvindu for rent miljø og miljøvennlig energiteknologi.

Øysamfunnet i Nordishavet har nemlig gode forutsetninger for å bli Co2-fritt i nær fremtid. Ingen biler trenger å kjøre inn eller ut og kraftforsyningen er lokal. Dermed kan de finne egne løsninger - både for rene måter å produsere kull på, og for Co2-lagring.

Viktigst her er sannsynligheten for at berggrunnen på Svalbard er godt egnet som CO2-deponier.

Porøse sandsteiner med enkelte olje-gass-reservoarer taler for det. Leirlag og permafrost kan være med på å gi ekstra beskyttelse.

To brønner

I løpet av våren skal forskerne avdekke hvor gode vilkårene egentlig er. Unis har hentet inn tillatelse fra Petroleumstilsynet til å bore to brønner nær Longyearbyen for å forsøke å injisere CO2, og frem til 18. april pågår innsamling av seismiske data langs tre linjer mellom flyplassen og Adventdalen.

– Arbeidet utføres av rundt 14 personer og under strenge sikkerhetsregler. Klimaet her nord gjør også at dette er et sårbart område, og derfor må vi være forsiktige slik at vi ikke setter spor i grunnen, sier professor Tor Arne Johansen ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).

Forskere fra UiB har lang erfaring fra seismiske undersøkelser i polare strøk, både på hav og land.

Utfordrende lytteforhold

Tidligere har lydbølger blitt mest brukt til å danne et bilde av jordskorpens struktur. Men bergartenes akustiske egenskaper forteller også mye om de fysiske og kjemiske prosessene som bergartene har vært utsatt for.

Dersom forskerne får positive svar fra undergrunnen etter de seismiske undersøkelsene, er neste skritt å pumpe ned CO2 i liten skala for å undersøke hvordan gassen oppfører seg.

Da er det sannsynlig at UiB-forskerne skal bruke permanente lyttesystem for å overvåke Co2-flyten i berglagene.

– Dette skal gjøres etter samme prinsipp som olje- og gassproduksjon overvåkes. Utfordringene i forhold til Svalbard er at overflaten smelter og fryser til, og dermed skaper vanskelige lytteforhold.

– Men det får vi løse når vi kommer så langt, sier Johansen, og legger til at de også samarbeider med Bergen Oilfield Services.

Støtte av oljegigant

Unis har allerede amerikanske Conoco Phillips og Gassnova, som er statens senter for gasskraftteknologi, med seg i det store CO2-lagringsprosjektet. Kullseskapet Store Norske Spitsbergen Kullkompani deltar også med midler.

På forskningssiden deltar foruten Unis og UiB, også Sintefs institutt for geovitenskap, og Norges Geologiske Undersokelse (NGU).