Mange fuglearter kan få problemer når nye vindparker skal bygges på fjelltopper og langs kysten, men skadeomfanget kan reduseres betydelig ved grundige forundersøkelser.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Havørn er spesielt utsatt i vindparker. (Foto: Espen Lie Dahl)
BirdWind
BirdWind er et prosjekt i CEDREN – Et forskningssenter for teknisk og miljøriktig utvikling av vannkraft, vindkraft, overføringslinjer og gjennomføring av miljø‐ og energipolitikk.
Hovedpartnere SINTEF Energi, NINA og NTNU.
Finansieres av Forskningsrådet, energiselskaper og forvaltningen.
Særlig havørn og smølalirype har vært rammet av vindturbinenes vinger og tårn ved Norges største vindpark på Smøla.
Dette er blant konklusjonene fra prosjektet BirdWind, der Norsk institutt for naturforskning (NINA) har studert virkningene på fuglelivet rundt vindparken.
På den positive siden, har prosjektet avdekket at skadeomfanget i forhold til havørn trolig kan reduseres ved å stenge ned eller redusere driften av deler av vindparken på bestemte tider av sesongen.
Bør sette betingelser
Bevanger regner med at NVE som konsesjonsgiver vil utnytte resultatene fra prosjektet.
– Når vi får kartlagt nøyaktig når og hvor de ulike fugleartene trekker, kan vi redusere risikoen for omfattende fugledød som følge av nye vindparketableringer til et akseptabelt nivå, sier NINA-forsker Kjetil Bevanger.
– Det krever blant annet at vi kan utvikle fugleradarer slik at de får stor nok presisjon, utdyper han.
På Smøla har Bevanger og hans kolleger benyttet det som formodentlig skulle være blant verdens beste fugleradar, fra en amerikansk produsent.
– Men den viste seg dessverre å ikke være så effektiv som forventet. Utfordringene består blant annet i å skille ut feilsignaler fra fugler på radarekkoet, sier han.
Smøla godt egnet
Smølalirypa er den eneste rypearten som ikke blir helt hvit om vinteren. (Foto: Espen Lie Dahl)
Til tross for at hele 39 havørner og 47 smølaliryper med sikkerhet har funnet sitt endelikt i turbinbladene, vil Bevanger likevel hevde at Smøla faktisk er et godt egnet sted for å etablere en vindpark.
– Antallet døde fugl av de to artene er likevel høyt. Hvorvidt det har betydning for bestandsutviklingen på sikt, er fremdeles vanskelig å konkludere i forhold til, men så langt synes det ikke å være tilfelle.
For andre arter er antallet forsvinnende lite.
– Smøla vindpark ligger faktisk ganske godt plassert i forhold til de store trekkrutene for fugl. Vi tror også at antall døde smølaliryper og havørner ville blitt kraftig redusert, bare ved å lokalisere vindturbinene til andre steder på øya, sier Bevanger.
Han peker på nedstengning av enkeltturbiner som en mulighet til å redusere dødeligheten hos havørn.
– Dødeligheten er størst i perioden mars til mai, spesielt når det er pent vær, forteller han.
Heldigvis blåser det minst i godvær.
– Når vi kan identifisere de avgjørende risikofaktorene for at kollisjoner skal skje, kan vi også forutsi situasjoner med høy kollisjonsrisiko. Ved kortvarige nedstengninger av enkeltturbiner vil trolig heller ikke produksjonstapet bli uakseptabelt stort, sier Bevanger.
Annonse
Stor variasjon
Bevanger understreker at forskjellige fuglearter har ulik adferd, syn og evne til å fly, noe som gjør det umulig å treffe tiltak som har generell effekt. Havørn er en svært dyktige flyger, og har godt syn.
Men det kan hende at de likevel ikke ser turbinvingene i bevegelse på nært hold. En annen teori er at de ser turbinvingene, men utnytter oppdriften, eller at de rett og slett leker seg i turbulensen.
For smølalirypa er situasjonen en annen. Den er en hønsefugl, som verken ser spesielt godt, eller flyr bra. I motsetning til havørna, som tilsynelatende blir rammet av vingene, hender det ofte at rypa dør eller blir skadet ved at den rett og slett flyr inn i tårnet.
– Dette viser at det er vanskelig å iverksette tiltak som virker godt for alle typer fugl. Vi ønsker å prøve ut tiltak som farger og lys av forskjellige varianter for å holde fuglene unna. Men slike tiltak må også veies opp mot estetiske hensyn, sier Bevanger.
Unik
Seniorforsker Kjetil Bevanger ved NINA. (Foto: Atle Abelsen)
Det er uheldig at nettopp havørn og smølalirype er utsatt på Smøla.
– Smølalirypa er Norges eneste endemiske fugleart, det vil si at den forekommer kun i dette geografiske området. Havørn er en stor, staselig rovfugl, som vekker sterke følelser hos folk.
– Vi har dessuten en internasjonal forpliktelse til å beskytte denne arten ettersom Norge forvalter majoriteten av den totale bestanden, og selv et fåtall døde individer vekker særdeles negative reaksjoner internasjonalt, sier Bevanger.
