Med dagens forutsetninger lagt til grunn har Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi ved HHB beregnet de samfunnsøkonomiske sidene ved økt el-bilbruk, og konklusjonene er ikke udelt positive for det miljøvennlige alternativet.

Forskningsrapporten, som er skrevet av professor Finn Jørgensen, forskningsleder Gisle Solvoll, og seniorforsker Terje Mathisen, viser til ”Handlingsplan for elektrifisering av veitransport”, der målsettingen er at 10 prosent av bilparken skal være elektrisk innen 2020.

Hvis dette målet nås vil det redusere CO2-utslippene med 0,8 prosent, mens statens inntekter fra biltrafikken reduseres med 7,8 prosent.

– En nokså kostbar reduksjon, hvis man kun legger mål om CO2-utslipp til grunn, kommenterer forskningsleder Gisle Solvoll.

Utenfor myndighetskontroll

Rapporten peker på at det er tekniske egenskaper, ikke minst batterienes kapasitet, som har klart sterkest innvirkning på hvor attraktiv en el-bil blir, og at dette er faktorer myndighetene i lite grad har kontroll over.

Med dagens teknologi må avgiftsreduksjonene ved kjøp og bruk av el-bil derfor være svært store for at attraktiviteten skal øke.

Dette bidrar igjen til store reduksjoner i statens inntekter på biltrafikken.

Bare 20 prosent som ”virker“

I en samfunnsøkonomisk vurdering konkluderer forskerne fra HHB med at det er vanskelig å begrunne at el-bilene fortsatt skal ha så gunstige avgiftsbetingelser som de har i dag.

Det er nemlig bare om lag 20 prosent av en personbils samfunnsøkonomiske kostnader som kan knyttes til utslipp og støy.

De resterende hele 80 prosent av kostnadene er vegslitasje, vegstøv, køer og ulykker. Disse kostnadene endres ikke ved at bilen har elektrisk motor.

Og selv om skadene ved klimautslipp trolig vurderes høyere i dag enn for 10 år siden, og klimakostnadene dermed kanskje er undervurdert, så vil det faktum at konvensjonelle biler er blitt mer klimavennlige de senere årene trekke i motsatt retning.

Referanse:

Jørgensen, Mathisen og Solvoll: Elbil eller konvensjonell bil? Økonomiske analyser, SIB-rapport nr. 2/2010.