For et par år siden startet et nordisk samarbeid for å finne smartere og mer lønnsomme metoder for å bruke skog som biodrivstoff.

Norge. Sverige og Finland har råstoff i overflod og er naturlige samarbeidspartnere.

Men at også Island deltar, trenger nærmere forklaring.

Det karrige landskapet på Island har ikke så mange trær, men til gjengjeld flust opp av varme kilder.

I dem fins bakterier som er levedyktige i kokende vann.

Islandske forskere leter etter et spesielt enzym som kan bli nyttig i arbeidet med å omdanne trær til noe du kan putte på drivstofftanken, det vil si bioetanol (alkohol).

Kjente prinsipper

Størker Moe er førsteamanuensis ved Institutt for kjemisk prosessindustri ved NTNU. Hans bidrag i prosjektet er å effektivisere prosessen for å utvinne etanol fra ved.

Ved inneholder store mengder karbohydrater, som kan brytes ned til sukker, blandes med vann og gjæres til alkohol.

Teknologien er velkjent, men framstillingen blir ulønnsom med de metodene som brukes i dag. Moe håper å kunne utvinne dobbelt så mye etanol per kilo ved enn hva som er mulig med dagens produksjonsmetoder.

- Det handler om å bruke kjente prinsipper på nye måter. Utfordringen er å få mer sukker ut av veden, samt å forbedre gjæringsprosessen, forklarer Moe.

- Samtidig vil vi ha en miljøvennlig produksjonsprosess. I dag bruker vi kjemikalier som ikke er gunstig i et miljøperspektiv. Alternativet er å bruke mikroorganismer.

- Her kommer enzymet fra de varme kildene på Island inn i bildet. Enzymet vil bidra til at vi kan øke temperaturen med 10 grader. Dermed øker hastigheten på den kjemiske prosessen, utdyper han.

Fordobler ytelsen

Slik kan det bli mulig å få tre til fire desiliter etanol per kilo ved, mot dagens en til to desiliter.

Etanol kan blandes med bensin for å øke forbrenningen i vanlige bensinmotorer, eller brukes alene.

Innen 2010 skal norske biler kjøre med minimum 5,75 prosent biodrivstoff på tanken.

Hvis vi regner med at det årlige forbruket av drivstoff er drøyt fire millioner tonn per år, vil den pålagte andelen biodrivstoff utgjøre minst 230.000 tonn.

Dessuten kan vi trygt regne med at stadig flere vil gå over til å bruke utelukkende biodrivstoff om bare tilgjengeligheten blir bedre. Erfaringen fra blant annet Sverige viser at markedet er mer enn klart for andre generasjons biodrivstoff.

Skal ikke ta maten fra noen

Første generasjons biodrivstoff er hovedsakelig basert på matplanter og dyrket på jord som er verdifull for matproduksjon.

Dette er sterkt kritisert ut fra etiske perspektiver. Andre generasjons biodrivstoff skal ikke ta maten ut av munnen på noen. Det nordiske forskningssamarbeidet om bioetanol konsentrerer seg om nordisk trevirke. Moe bruker furu og osp i forsøkene sine.

- Disse treslagene fins i hele Norden og har stor overføringsgrad til andre bar- og løvtrær, forklarer forskeren.

Tar aldri slutt

Råstofftilgangen er formidabel. Av forskjellige årsaker har den norske skogen doblet seg de siste 100 åra. Det hogges på langt nær så mye som vi kunne og burde.

Som råstoff til drivstoffproduksjon kan hele treet utnyttes. Dessuten kan kvaliteten på trærne være mye dårligere enn kravet er for treforedling og trevirke.

I miljøperspektiv er biodrivstoff fra skog uovertruffen. For om skogen skjøttes riktig, vil den finnes bestandig, i motsetning til oljen som er en begrenset ressurs.

Så lenge det plantes nytt når det tas ut skog, vil driften være CO2-nøytral, fordi skog som vokser, fikserer CO2 fra lufta. Skog som ikke skjøttes og blir stående og råtne, slipper derimot ut metan, som virker 20 ganger mer forurensende på miljøet enn CO2.

Det er Papir- og fiberinstituttet (PFI) som leder det nordiske samarbeidsprosjektet om biodrivstoff.